Tror dere bankene ønsker at vi skal ta dumme valg?

Har DnB jeg, rart det funger gull her [emoji848]

Det er ingen vits å diskutere dette med noen som ikke ønsker å se at andre mennesker kanskje har ett annet liv enn seg selv, når man nekter å se det psykiske med personlig økonomi. Jeg ser i allefall mange skjebner som har handlet på bakgrunn av at de er syke.
Jeg håper vi en dag er ett samfunn der vi kan akseptere psykisk sykdom på lik linje som fysisk og forstå at det menneske sine handlinger styres av sykdommen.
Jeg blir bare trist av å lese hvor hardt dømmende vi er mot mennesker som kanskje trenger det som minst.
Jeg ser at det er ingen vits at jeg fortsetter videre med å prøve å få andre til å forstå, for det ønsker man ikke.
Jeg bare håper ingen av dere som er så hardnakket på at man har all skyld selv aldri havner i en situasjon der dere mister kontroll.

Har man en psykisk lidelse som gjør at man bruker mer penger enn man har, så har man nødvendigvis ikke tilgang til alle pengene sine heller. Samboers mor har ikke tilgang til sine penger (hu får lommepenger). Fordi hu er psykisk syk.
 
Jeg jobber på et hotell hvor prisene er høye IG mange betaler med kredittkort. Er det da hotellets ansvar å sjekke hvorfor folk betaler med kredittkort? Å spørre om de er sikre på at de har råd? Blir KO det samme, hotelltur er jo ikke livsnødvendig.

Nei, det blir ikke det samme. Er da bankene som låner ut pengene, selv om de vet personene ikke burde fått lånt de ;)
 
Har man en psykisk lidelse som gjør at man bruker mer penger enn man har, så har man nødvendigvis ikke tilgang til alle pengene sine heller. Samboers mor har ikke tilgang til sine penger (hu får lommepenger). Fordi hu er psykisk syk.

Så heldig hun er som får hjelp! Tenk deg de som ikke har fått den hjelpen og har ingen til å hjelpe seg med dette.
 
Så heldig hun er som får hjelp! Tenk deg de som ikke har fått den hjelpen og har ingen til å hjelpe seg med dette.

Syns du setter dette veldig på spissen, det finnes de som dessverre sliter og av de er det en liten andel som ikke har nære og kjære til å ta gode valg for seg, dette er heldigvis ikke normalen. Av de som har betalingsproblemer i dag er en stor andel unge, og under 35 år, mange av de tar kreditt av rent forbruk, mange kjøper seg for dyr bil og ufattelig mange har handlekonto hos elgigantene eller klesbutikker på nett. Jeg nekter å tro at alle disse sliter med tunge paykiske diagnoser, mulig lavt selvbilde og nedsatt dømmekraft er med i bildet men da er man faktisk ansvarlig for egne valg og må derfor ta konsekvensene.
 
Kan komme med litt opplysninger som det er stillt litt spørsmål til i tråden her og kanskje betrygge noen litt:)

Det finnes regelverk for behandling av forbruksgjeld på lik linje med de som benyttes når man søker boliglån. Men de regelverkene ble ikke innført før 01.10.2017 og burde nok blitt satt inn lenge før. Dette regelverket er på enkelte måter ikke like strengt som boliglånsforskriften, men gir krav til analysen som skal gjøres, dokumentasjon som skal foreligge og maks grense for lån (gjeldsgrad + tåleevne for renteøkning) som i boliglånsforskriften. Det er også kommet eget regelverk til hvordan det er lov å fakturere kredittkort og nedbetalingkreditter. Og underlagt større kontroll opp mot finanstilsynet på denne type lån.

Dette er noe alle må forholde seg til, også de bedriftene som kun bedriver forbruksfinansiering.

Det er også blitt strammet inn på hvordan det er tillatt å reklamere for forbruksfinansiering og det jobbes med å opprette et gjeldsregister.

Det skal også sies at finansnæringen er strengt regulert i utallige lovverk og alle rådgivere som skal snakke med kunder innen de ulike rådgivningsområdene skal auroriseres via finansnæringens autorisasjonsordning, der har det allerede i mange år vært etablert autorisasjonsordning for finansiell rådgiver(sparing, og forsikringsrådgiver) og det har nylig kommet eget autoriseringskrav for kreditt(lån) hvor det tidligere har vært egne opplæringsløp i bedriftene. Disse autorisasjonene må også årlig oppdateres via oppdateringsprøver for å bevise at rådgiver har den nødvendige kunnskapen fremdeles. Og det er kun de som er godkjent autorisert som kan snakke med kunder innen de ulike områdene.

En stor del av autorisasjonsordningen er også etikk og god rådgivingsskikk som det er stort fokus på i finansnæringen skal være godt forankret i bedriftene. Med andre ord skal man kunne snakke med en rådgiver og alltid få råd tilpasset det som er best for deg som kunde og ikke det som er det beste for bedriften.

Når det er sagt har det vært debatter og artikkler i media for å stramme enda mer inn på regelverket om forbruksfinansiering, samt på reklameringen. Så man får se om det kommer enda mer her etterhvert.

Bankene henter i dag inn selvangivelse/skattemelding for å dokumentere hvilken lån man har, og den gjeld som er tatt opp i år må du som søker opplyse om. Det vil si at mange kanskje bevist «glemmer» et lån eller to som ble tatt opp tidligere i år og finans bedriften kan da gi et nytt lån uten å være klar over at det ligger mer enn de ser eller får opplyst (dette er grunnen til at gjeldsregister er veldig etterlengtet av finansnæringen)

Når man ser på luksusfellen etc kan man fort bli skremt. Men Dette er ofte mennesker som har høyt forbruk (de kunne ofte klart å håndtere gjelden med inntekten de har, men unnlater å betale den til fordel for å kunne forbruke mer) enkelte har skaffet høy gjeld på kort tid og feks spilleproblemer etc som har bidratt til gjeldsproblemene. Ofte har de masse gjeld som ikke er til banker men som er andre ubetalte regniger og krav som de har unnlatt å betale på som har purret og kommet til inkasso og til slutt endt opp med å bli stor gjeld.

Tenker det er viktig at vi alle som forbrukere har et bevist forhold til egen økonomi. Det er klart at bankene har et ansvar, men det er ikke alt man kan gi bankene skyld for heller tenker jeg:)
 
Mener man har et ansvar selv. Blir for dumt å skylde på banker. Jeg fink kredittkort sendt i posten når jeg var 18. Men fikk ikke noe gjeld på grunn av det. Har man foreldre som lærer barna sine om økonomi så kommer man ikke i en sånn situasjon. Jeg fikk min første jobb som 15 åring og hadde mye penger (for en 15 åring, typ 7-10000 i mnd. Jobba hver dag etter skolen og fant fort ut hva penger betydde.
Kredittkort er fint det, om man vet hvordan man skal bruke det. For eksempel om en vaskemaskin blir ødelagt og du ikke får lønn på et par uker. Noen burde aldri hatt kredittkort, men det er jo fordi de selv ikke vet hvordan det skal brukes.
De som kommer på luksusfellen eller lignende får skylde seg selv, ingen andre. Og selv om du får ett kredittkort i postkassa så trenger du da ikke bruke det. Send det tilbake eller klipp det i to :p
Håper du tulller nå, selv om foreldre lærer deg om økonomi så lan man bli syk, miste penger , gjøre dumme valg og havne i en sånn situasjon
 
Funker så fint å klippe det i to når man kan overføre mellom kontoene og banken nekter at man sier opp den kontoen [emoji23]
Jeg håper alle dere som sier at man alltid kan skylde seg selv.
Holder dere friske og beholder inntekten deres uten at det skjer noe fra den ene til den andre måneden.
At ingen utsetter dere for skade og du ligger på sykehuset mens de løpende utgiftene går, eller at en krise i livet inntreffer og man går rett i kjelleren.
Litt medmenneskelighet kan vi vise mennesker som havner i en krise i livet, men for noen er det vanskelig. Nei, det er ikke alltid selvpåført.
Enig med deg
 
Håper du tulller nå, selv om foreldre lærer deg om økonomi så lan man bli syk, miste penger , gjøre dumme valg og havne i en sånn situasjon

Da må forbruket kuttes også. Så enkelt er det faktisk :p har man absolutt ingen penger som kommer inn, så skriver man ut kontoutskrift og viser nav. Så får man sosialstønad.
 
Da må forbruket kuttes også. Så enkelt er det faktisk :p har man absolutt ingen penger som kommer inn, så skriver man ut kontoutskrift og viser nav. Så får man sosialstønad.
Lett å s det må kuttes om man har mer utgifter enn inntekter
 
Lett å s det må kuttes om man har mer utgifter enn inntekter

Fungerte helt fint for meg når jeg hadde 10k inn etter skatt. Husleie, strøm, Internett, mat, bensin, forsikring.
Man finner ett billig sted å bo, billige forsikringer, billig Internett, kjøper billig mat. Det går helt fint om man har god kontroll på penger og regninger.
 
Fungerte helt fint for meg når jeg hadde 10k inn etter skatt. Husleie, strøm, Internett, mat, bensin, forsikring.
Man finner ett billig sted å bo, billige forsikringer, billig Internett, kjøper billig mat. Det går helt fint om man har god kontroll på penger og regninger.
Er ikke bare å flytte til billigere sted altså , fint det fungerte for deg men det fungerer ikke for alle.
 
Er ikke bare å flytte til billigere sted altså , fint det fungerte for deg men det fungerer ikke for alle.

Det fungerer ikke for alle fordi de ikke vet hva man skal gjøre, hvordan man skal kutte ned på ting. Jeg vokste opp i en familie med kun en forelder. Fem barn. Og inntekt på 300k i året. Vi klarte det vi og :p
 
Det fungerer ikke for alle fordi de ikke vet hva man skal gjøre, hvordan man skal kutte ned på ting. Jeg vokste opp i en familie med kun en forelder. Fem barn. Og inntekt på 300k i året. Vi klarte det vi og :p
Å du ser ikke st det er forskjell på folk?
Å nei set handler ikke om st man ikke vet hva man skal gjøre alltid
 
Å du ser ikke st det er forskjell på folk?
Å nei set handler ikke om st man ikke vet hva man skal gjøre alltid

Så lenge man har inntekt så kan man fint kutte ned på ting jo. Har man ikke penger da får man sosialstønad fra nav
 
Så lenge man har inntekt så kan man fint kutte ned på ting jo. Har man ikke penger da får man sosialstønad fra nav

Jeg syns du drar ting litt langt nå, bare fordi du har en mening og opplevelse så vil ikke det si at dette er fasiten, om det «bare» hadde vært å få litt sosialhjelp av nav hadde det ikke vært fattige mennesker i landet, så at du tenker så høyt om en tjeneste som desverre ikke funker optimalt er trist. Jeg er absolutt for at man skal ta egne valg og konsekvensene av de, jeg hadde ikke lagt skylda på banken for gjelda mi men tenker alikevel at dette med økonomi og prioritering er sårt, så uttalelsene dine her skremmer meg litt. jeg har selv vært alene med liten lønn og masse regninger, man kan ikke bare kutte, en billig leilighet finnes ikke overalt, her var billigste jeg fant 6000 for 10 år siden, strømmen var dyr, tv var inkludert, barnehage og forsikring kostet det det kostet, kunne ikke kutte der så om jeg brått hadde tjent noen tusen mindre hadde det faktisk ikke gått rundt, eneste mulighet da hadde vært å dra hjem til mamma, hva om jeg ikke hadde hatt den muligheten? Skulle jeg trylla fram en leilighet og truet kommunen til å kutte i barnehageregninga? Eller kanskje søkt sosialstønad hos nav som hadde 3mnd ventetid og mente jeg tjente for mye?
 
Jeg syns du drar ting litt langt nå, bare fordi du har en mening og opplevelse så vil ikke det si at dette er fasiten, om det «bare» hadde vært å få litt sosialhjelp av nav hadde det ikke vært fattige mennesker i landet, så at du tenker så høyt om en tjeneste som desverre ikke funker optimalt er trist. Jeg er absolutt for at man skal ta egne valg og konsekvensene av de, jeg hadde ikke lagt skylda på banken for gjelda mi men tenker alikevel at dette med økonomi og prioritering er sårt, så uttalelsene dine her skremmer meg litt. jeg har selv vært alene med liten lønn og masse regninger, man kan ikke bare kutte, en billig leilighet finnes ikke overalt, her var billigste jeg fant 6000 for 10 år siden, strømmen var dyr, tv var inkludert, barnehage og forsikring kostet det det kostet, kunne ikke kutte der så om jeg brått hadde tjent noen tusen mindre hadde det faktisk ikke gått rundt, eneste mulighet da hadde vært å dra hjem til mamma, hva om jeg ikke hadde hatt den muligheten? Skulle jeg trylla fram en leilighet og truet kommunen til å kutte i barnehageregninga? Eller kanskje søkt sosialstønad hos nav som hadde 3mnd ventetid og mente jeg tjente for mye?

Man får nødstønad hos nav på dagen om man ikke har penger på konto. Man får også penger til å møblere opp en leilighet om man ikke har penger til det. Man kan bo i leiligheter som kommunen eier slik at man får billigere leie. Er det dyrt å bo der du bor, så må man eventuelt tenke på å flytte til et billigere sted, gjerne utenfor bykjerner.
Jeg har strevet mye med nav når jeg kun hadde en tilkallingsjobb, og fikk beskjed om å flytte til et sted der der var billigere leie. Så jeg gjorde det. Trengte ikke flytte lenger enn litt utenfor bykjernen før prisene gikk drastisk ned.
Selvfølgelig blir det tøffere om man har barn (jeg hadde ikke barn på det tidspunktet). Men det er fult mulig. Kjedelig å flytte litt bort fra venner og familie, jo det er det. Men må man så må man. Det er mange ting man kan gjøre så man ikke bruker titusenvis i måneden.
Man må ta valg som kanskje ikke føles riktig der og da, men som hjelper fremover i tid.
Etter at jeg fikk kommet meg opp på beina igjen og tjente mer, kjøpte hus osv. Så fortsatte jeg å være forsiktig med penger.
Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er fult mulig. For fem år siden så bodde jeg hos venner fordi jeg ikke hadde penger til depositum til leilighet. Nå eier vi bolig uten lån fordi vi har vært flinke med penger
 
Men jeg tror også dette har mye med hvor man bor i landet. Der JEG vokste opp så går det greit. Bor man i Oslo, Bergen eller andre steder der ting er dyrere, så er det muligens ikke like lett.
Der jeg bodde så var ikke strøm så dyrt, leien var billig (4500 i mnd med ingenting inkludert).
Jeg er ikke kynisk altså. Jeg bare mener at om man sliter fryktelig mye med penger, da burde man revurdere hvor man bor
 
Jeg syns du drar ting litt langt nå, bare fordi du har en mening og opplevelse så vil ikke det si at dette er fasiten, om det «bare» hadde vært å få litt sosialhjelp av nav hadde det ikke vært fattige mennesker i landet, så at du tenker så høyt om en tjeneste som desverre ikke funker optimalt er trist. Jeg er absolutt for at man skal ta egne valg og konsekvensene av de, jeg hadde ikke lagt skylda på banken for gjelda mi men tenker alikevel at dette med økonomi og prioritering er sårt, så uttalelsene dine her skremmer meg litt. jeg har selv vært alene med liten lønn og masse regninger, man kan ikke bare kutte, en billig leilighet finnes ikke overalt, her var billigste jeg fant 6000 for 10 år siden, strømmen var dyr, tv var inkludert, barnehage og forsikring kostet det det kostet, kunne ikke kutte der så om jeg brått hadde tjent noen tusen mindre hadde det faktisk ikke gått rundt, eneste mulighet da hadde vært å dra hjem til mamma, hva om jeg ikke hadde hatt den muligheten? Skulle jeg trylla fram en leilighet og truet kommunen til å kutte i barnehageregninga? Eller kanskje søkt sosialstønad hos nav som hadde 3mnd ventetid og mente jeg tjente for mye?
Enig med deg
 
Men jeg tror også dette har mye med hvor man bor i landet. Der JEG vokste opp så går det greit. Bor man i Oslo, Bergen eller andre steder der ting er dyrere, så er det muligens ikke like lett.
Der jeg bodde så var ikke strøm så dyrt, leien var billig (4500 i mnd med ingenting inkludert).
Jeg er ikke kynisk altså. Jeg bare mener at om man sliter fryktelig mye med penger, da burde man revurdere hvor man bor
Men det er jo IKK bare å ta med barna PG flytte langt unna for å bo billigere
 
Back
Topp