Kan komme med litt opplysninger som det er stillt litt spørsmål til i tråden her og kanskje betrygge noen litt
Det finnes regelverk for behandling av forbruksgjeld på lik linje med de som benyttes når man søker boliglån. Men de regelverkene ble ikke innført før 01.10.2017 og burde nok blitt satt inn lenge før. Dette regelverket er på enkelte måter ikke like strengt som boliglånsforskriften, men gir krav til analysen som skal gjøres, dokumentasjon som skal foreligge og maks grense for lån (gjeldsgrad + tåleevne for renteøkning) som i boliglånsforskriften. Det er også kommet eget regelverk til hvordan det er lov å fakturere kredittkort og nedbetalingkreditter. Og underlagt større kontroll opp mot finanstilsynet på denne type lån.
Dette er noe alle må forholde seg til, også de bedriftene som kun bedriver forbruksfinansiering.
Det er også blitt strammet inn på hvordan det er tillatt å reklamere for forbruksfinansiering og det jobbes med å opprette et gjeldsregister.
Det skal også sies at finansnæringen er strengt regulert i utallige lovverk og alle rådgivere som skal snakke med kunder innen de ulike rådgivningsområdene skal auroriseres via finansnæringens autorisasjonsordning, der har det allerede i mange år vært etablert autorisasjonsordning for finansiell rådgiver(sparing, og forsikringsrådgiver) og det har nylig kommet eget autoriseringskrav for kreditt(lån) hvor det tidligere har vært egne opplæringsløp i bedriftene. Disse autorisasjonene må også årlig oppdateres via oppdateringsprøver for å bevise at rådgiver har den nødvendige kunnskapen fremdeles. Og det er kun de som er godkjent autorisert som kan snakke med kunder innen de ulike områdene.
En stor del av autorisasjonsordningen er også etikk og god rådgivingsskikk som det er stort fokus på i finansnæringen skal være godt forankret i bedriftene. Med andre ord skal man kunne snakke med en rådgiver og alltid få råd tilpasset det som er best for deg som kunde og ikke det som er det beste for bedriften.
Når det er sagt har det vært debatter og artikkler i media for å stramme enda mer inn på regelverket om forbruksfinansiering, samt på reklameringen. Så man får se om det kommer enda mer her etterhvert.
Bankene henter i dag inn selvangivelse/skattemelding for å dokumentere hvilken lån man har, og den gjeld som er tatt opp i år må du som søker opplyse om. Det vil si at mange kanskje bevist «glemmer» et lån eller to som ble tatt opp tidligere i år og finans bedriften kan da gi et nytt lån uten å være klar over at det ligger mer enn de ser eller får opplyst (dette er grunnen til at gjeldsregister er veldig etterlengtet av finansnæringen)
Når man ser på luksusfellen etc kan man fort bli skremt. Men Dette er ofte mennesker som har høyt forbruk (de kunne ofte klart å håndtere gjelden med inntekten de har, men unnlater å betale den til fordel for å kunne forbruke mer) enkelte har skaffet høy gjeld på kort tid og feks spilleproblemer etc som har bidratt til gjeldsproblemene. Ofte har de masse gjeld som ikke er til banker men som er andre ubetalte regniger og krav som de har unnlatt å betale på som har purret og kommet til inkasso og til slutt endt opp med å bli stor gjeld.
Tenker det er viktig at vi alle som forbrukere har et bevist forhold til egen økonomi. Det er klart at bankene har et ansvar, men det er ikke alt man kan gi bankene skyld for heller tenker jeg