Trodde legen skulle berolige meg

[Hageblomsten]

I går var jeg på første kontroll (12+3). Etter en grusom start på dagen, med masse snø, problemer på jobb og alt gikk galt, tenkte jeg at denne dagen kan aldri bringe noe bra med seg. Må si jeg er litt overtroisk (og muligens teit) der. Starter dagen dårlig, vil også resten av dagen gå dårlig.
Fikk en turnuslege som var noe urutinert. Hun glemte å gjøre forskjellige ting, hun visste ikke helt hvilke prøver jeg skulle ta og det ble veldig mye frem og tilbake til forskjellige rom. Plutselig kom hun på at hun måtte veie meg, så kom hun på at jeg måtte ha et helsekort osv.
Jeg sa i fra om usikkerheten min rundt om jeg fortsatt er gravid. Etter positiv test fra urinprøven forsikret hun meg om at jeg fremdeles er gravid. Har hørt mye om at man fremdeles kan få positiv test selv om fosteret er dødt. Derfor ble jeg ikke noe mer rolig av dette. Følte heller ikke at jeg kunne spørre henne om testen kunne vise positiv selv om det ikke er noe der inne, for jeg tvilte dessverre litt på om hun kunne gi meg et ordentlig svar.
Jeg ble også urolig for at hun glemte å ta andre viktige tester.

Da søsteren min var gravid hørte legen hennes på fosterlydene. Dette gjorde ikke turnuslegen hos meg.

Jeg er førstegangsgravid og har omtrent ikke hatt noen symptomer siden jeg ble gravid. Rundt uke 8-9 forsvant de små symptomene jeg hadde (økt utflod, lite apetitt og tøtt / sliten). For to 1,5 uke siden forsvant også ømheten i puppene og den sinnssyke tørsten.

Vet det er vanlig at symptomene forsvinner underveis, og at de også kan komme tilbake igjen. Men disse symptomene var det eneste som fikk meg til å forstå at det er en liten en i magen min.

Håpet på at legetimen i går skulle berolige meg litt, men føler egentlig jeg sitter med enda større bekymring enn tidligere. I dag har jeg slitt med å fokusere på jobb og har følt meg helt utslitt.
På fredag skal vi fortelle hele familien at jeg er gravid, men er så redd for at det ikke lenger er sant.

Ringte jordmor og fortalte at jeg er bekymret for dette, så fikk time neste torsdag. Har hørt at de er litt flinkere til å ta seg av gravide.

Har snakket med mannen om bekymringene mine. Han prøver å oppmuntre meg, men sier nok litt feil ting. Jeg får hele tiden høre "Gi deg nå, det er ingen grunn til å tenke sånn. Du er gravid, ferdig med det. Dette kommer til å gå veldig bra!". Men hvis det ikke er noen grunn til å tenke som jeg gjør, hvorfor gjør jeg det da?

Jeg har alltid hatt problemer med å knytte meg til mennesker, fordi jeg er redd for å miste de. Mulig det er dette som skjer med babyen i magen også. Hvis jeg begynner å glede meg og knytte meg til lille, blir det kanskje enda vanskeligere å takle det dersom noe skulle gå galt. Jeg tenker også litt sånn at hvis jeg faktisk får et bånd til barnet kommer det garantert til å gå galt.

Uff, dette ble jo bare tidenes lengste innlegg. Har så mange bekymringer og tanker, så trengte vel bare å lufte litt. Takk for at du tok deg tid til å lese helt ned hit

 

[Viktoria90]

Jeg hadde ganske lik opplevelse selv hos legen, så du er ikke alene. Er også førstegangs, og kjenner at jeg vil ikke mase på lege/jordmor for alt. Er bekymret selv, veldig, selv om jeg så et friskt knøtt i uke 11+1, er 14+2 i dag. Ta bekymring på alvor, men prøv og å ta til deg støtte og beroligende kommentarer, det øver jeg meg på Oppdaget brunlig utflod/blod i trusen i går, gir det seg ikke til i morgen må jeg ringe jordmor og lette litt på bekymringene mine. Jeg føler veldig med deg, og skjønner deg godt. Prøv å tenk gode tanker <3

 

[LitenNovemberSpire]

Hallo du vet Hvordan du føler det, føler slik selv. Hadde ganske mange symptomer i starten, kastet opp en del og konstant kvalm og egentlig alt mulig av symptomer kunne jeg sjekke av. Nå er jeg i uke 11 og føler selv ganske lite, ikke er jeg så varm som jeg pleide, puppene er ikke ømme, men de har begynt å stikke igjen, det har de ikke gjort siden uke 5. Ellers var jeg litt kvalm i dag tidlig, men innbiller meg at mye er liksom noe kroppen "finner på" eller lurer meg til å tro jeg er gravid. Hvis jeg ser tilbake på før uke 10 og etter uke 10 så har jeg nesten ikke noen symptomer nå i forhold, et par dager ikke hatt noe :/ blir litt stresset av dette selv, godis man knytter seg sånn. Er første gang jeg er gravid og merker jeg gruer meg mer enn gleder meg til ultralyd i uke 12+1

Når det gjelder leger, så ble jeg og mannen faktisk kastet ut av legekontoret første svangerskapskontroll og følte det Hele var bortkastet tid da jeg ikke fikk svar på noe jeg lurte på, pluss ta fri fra jobb til dette merket jeg ble ganske irritert over fordi hun tok ingen tester heller så merker det hele var en stor nedtur.

Skal på by kontroll til legen i uke 12 og skal ta tester da, men skal sørge for at alt jeg lurer på blir testet. Føler at det sikkert ikke blir det selvom jeg spør om det, så typisk. Vuderer bytte lege siden hun har vært helt håpløs det siste året.

Håper dette hjalp litt da, for føler virkelig med deg :S <3

 

[Cowgirl]

Jeg har ikke så mange råd, er selv førstegangs, og har ikke vært på kontroll så jeg vet ikke hva som er vanlig.
Men jeg skjønner godt bekymringen din, jeg er litt der selv. Klarer liksom ikke å forstå at det er noe inni der. Men nå skal jeg på tul om en time og håper det blir mer virkelig etter det.

Du har ikke mulighet for ul før du forteller da? Så du blir mindre bekymra?

Sender deg en klem, og håper du etterhvert klarer å slappe litt mer av<3

 

[Muffin88]

Hei! Sniker fra desember, og tenkte jeg skulle svare deg da jeg selv er turnuslege i fastlegepraksis, og ser ting også fra "den andre siden"

Først og fremst er det jo veldig trist at du følte at hun var urutinert og at du ikke ble ordentlig tatt vare på - første kontroll er jo noe man grugleder seg til, og hensikten er hvertfall ikke å gå derfra mer bekymret enn man var før man kom!

Når det er sagt hørtes hun jo unektelig dårlig forberedt ut, og det bidrar jo enda mer til usikkerhet og bekymring hos deg. Hun var sikkert supernervøs i tillegg (jeg er alltid dritredd for gravide), og da blir det bare ball.

JEG tror at du møtte en turnuslege som ikke selv har gått gravid og født barn. Vet du hvorfor?
Vi lærer praktisk talt NADA om et normalt svangerskap på medisinstudiet. Vi lærer om spontanabort, for mye eller lite fostervann, infeksjoner, morkakeløsning - ja, nærmest alt som kan gå galt.
Normale svangerskapssymptomer og utvikling av disse? Tja, kanskje en slide i løpet av hele studiet. HCG - måling? Ja, hvis man mistenker exu.

ALT jeg har lært om tidlig graviditet har jeg lært de siste månedene, gjennom diverse fora, og på min egen kropp nå hvor jeg selv er gravid. Før ante jeg ikke noe om missed abortion (visste knapt at det fantes), tidlig UL, at man kan tisse på mange pinner for å finne ut av HCG-stigning, og ikke minst - hvor redd og bekymret man er for at noe skal gå galt!
Før tenkte jeg at "er man gravid så er man gravid", og syntes tidlig UL var hysterisk (har selv hatt to nå).
Jeg merker stor forskjell nå, på at jeg ivaretar svangerskapskontrollene MYE bedre enn før jeg ble gravid, jeg kan svare på alle spørsmål og forstår bekymringene.

Mye rabling her, men poenget mitt er - hun var uerfaren, og hvis hun ikke selv har gått gravid vet du sikkert mye mer om tidlig graviditet (og alt som kan gå galt). Du har helt sikkert ikke fått en dårligere behandling, men du møtte en urutinert lege og ble bekymret - det ville jeg også blitt!
Hvis jeg var deg ville jeg bestilt en tidlig UL og fått bekymringen ut av verden.

Og du... Lytte etter fosterlyd krever MYE erfaring, hvertfall så tidlig, jeg kan GARANTERE deg at hun ikke hadde funnet den!

Lykke til

#walloftext

 

[Viktoria90]

Ja må bare skyte inn at min lege ville ikke lytte etter fosterlyd før uke 16, da hun ikke kunne love at hun fant noe. Så det har jeg hørt er vanlig, selv om jeg ble litt skuffet

 

[Chihaya]

Det hørtes ut som en litt kjip dag. Men du har ingen grunn til å uroe deg. Det er helt vanlig å tenke sånn, men legen lytter sjelden etter fosterlyd før etter uke 16

Og jeg vil faktisk anbefale deg å ikke lese så mye på forumer som dette. Med så mye fokus på alt det negative som kommer med et forum blir man lett usikker. Da mener jeg ikke at folkene er negative, men at negative opplevelser ofte blir delt og det er alt fra blødninger som kan være helt uskyldig til fosterdød. Da er det vanskelig å ikke bli bekymret.
Så alt med måte tenker jeg er lurt Det er større sjanse for at det går bra enn at noe er galt

Håper jordmor vil gi deg den bekreftelsen du trenger

 

[Nocturne82]

Hei med førstemann hadde jeg nesten ingen symptomer. Var i toppform (nesten kvikkere enn vanlig) gjennom hele graviditeten. Med nr to var jeg dårlig ca til uke ti. Det har jeg vært nå og. Poenget er at det varierer veldig, og symptomer er ikke det som sier om du er gravid eller ikke. Det sier noe om hvordan kroppen din takler graviditetshormonene, ikke om hvordan fosteret har det. om fosteret ikke lever, vil kroppen fortsatt kunne oppføre seg som gravid mht symptomer og magen vokse pga kroppen tror den er gravid også med dødt foster. Symptomene betyr sånn sett ikke noe fra eller til, annet enn å plage deg. Vær glad du ikke har symptomer, for det betyr at kroppen din tåler graviditeten bra. Det er ikke vanlig at leger hører etter fosterlyden i uke 12. Min lege, som er spesialist i allmennmedisin, vil ikke høre etter hjertelyd så tidlig. Det er kjempevanskelig å finne den, og det uroer mer enn det betrygger når legen ofte ikke finner den på den tida. Det er vanlig å ikke finne den. Har du vært på tidlig ultralyd? Om ikke, kan jeg anbefale det. Det gjør det hele litt mer virkelig. Det er rart å gå gravid, og jeg venner meg iallfall ikke til tanken på at det er et barn i magen. Jeg har ikke en gang skjønt det skikkelig når jeg har født. Selv om man leser mye om alt som kam gå galt, går det faktisk som oftest fint med graviditetene. Det er de færreste som ender i ma, bo, Exu osv. Snakk med jordmor om bekymringene og krev å ikke få turnuslege ved neste legebesøk. Jeg har faktisk sagt ifra om at jeg ikke vil det på legekontoret og til fastlegen min, da jeg har møtt på altfor mange turnusleger som ikke kan det de skal, skriver for dårlige henvisninger osv. Jeg har valgt fastlegen min, ikke turnuskandidatene. Det er ikke så lenge til man begynner å kjenne spark. Det er fint, for da får man litt mer følelse av graviditet. 100% sikker kan man aldri være. Vi vet jo heller ikke om vi lever i morgen, men etter all sannsynlighet gjør vi jo det. En dag skal man dø, men alle andre dager skal man leve mht tilknytning til barnet i magen må man derfor bare ta sjansen. Det er alltid en sjanse for at ting går galt, men størst sjanse for at det går bra krev å få hjelp/betryggelse fra fagfolk. Det er derfor de er der! Oppfører noen seg rart, gå til noen andre!

 

[Escarina]

Her sjekker de ikke fosterlyd før uke 15-16, hverken lege eller jm. Det er like normalt å ikke ha noe særlig symptomer, som det er å kaste opp daglig
Leger tar mest det medisinske, jm tar hånd om mor og barn, om man kan si det slik. Kjempefint at du har fått time hos jm (håper ikke jeg blander personer her), du skal se du vil føle deg mer ivaretatt hos henne.

 

[Hageblomsten]

Jeg hadde ganske lik opplevelse selv hos legen, så du er ikke alene. Er også førstegangs, og kjenner at jeg vil ikke mase på lege/jordmor for alt. Er bekymret selv, veldig, selv om jeg så et friskt knøtt i uke 11+1, er 14+2 i dag. Ta bekymring på alvor, men prøv og å ta til deg støtte og beroligende kommentarer, det øver jeg meg på Oppdaget brunlig utflod/blod i trusen i går, gir det seg ikke til i morgen må jeg ringe jordmor og lette litt på bekymringene mine. Jeg føler veldig med deg, og skjønner deg godt. Prøv å tenk gode tanker <3

Må nok bare innse at det er en spire i magen
Håper spottingen har gitt seg. Har heldigvis ikke opplevd noe slikt (enda), så krysser fingrene for at mine bekymringer er helt meningsløse

 

[Hageblomsten]

Det hørtes ut som en litt kjip dag. Men du har ingen grunn til å uroe deg. Det er helt vanlig å tenke sånn, men legen lytter sjelden etter fosterlyd før etter uke 16

Og jeg vil faktisk anbefale deg å ikke lese så mye på forumer som dette. Med så mye fokus på alt det negative som kommer med et forum blir man lett usikker. Da mener jeg ikke at folkene er negative, men at negative opplevelser ofte blir delt og det er alt fra blødninger som kan være helt uskyldig til fosterdød. Da er det vanskelig å ikke bli bekymret.
Så alt med måte tenker jeg er lurt Det er større sjanse for at det går bra enn at noe er galt

Håper jordmor vil gi deg den bekreftelsen du trenger

Jeg leser nok litt for mye på forum, ja Tror nok jeg bare må tenke at de tilfellene jeg har lest om ikke gjelder meg og prøve å nyte det å være gravid. Blir nok litt enklere etter å ha snakket med jordmor neste uke

 

[Hageblomsten]

Hei med førstemann hadde jeg nesten ingen symptomer. Var i toppform (nesten kvikkere enn vanlig) gjennom hele graviditeten. Med nr to var jeg dårlig ca til uke ti. Det har jeg vært nå og. Poenget er at det varierer veldig, og symptomer er ikke det som sier om du er gravid eller ikke. Det sier noe om hvordan kroppen din takler graviditetshormonene, ikke om hvordan fosteret har det. om fosteret ikke lever, vil kroppen fortsatt kunne oppføre seg som gravid mht symptomer og magen vokse pga kroppen tror den er gravid også med dødt foster. Symptomene betyr sånn sett ikke noe fra eller til, annet enn å plage deg. Vær glad du ikke har symptomer, for det betyr at kroppen din tåler graviditeten bra. Det er ikke vanlig at leger hører etter fosterlyden i uke 12. Min lege, som er spesialist i allmennmedisin, vil ikke høre etter hjertelyd så tidlig. Det er kjempevanskelig å finne den, og det uroer mer enn det betrygger når legen ofte ikke finner den på den tida. Det er vanlig å ikke finne den. Har du vært på tidlig ultralyd? Om ikke, kan jeg anbefale det. Det gjør det hele litt mer virkelig. Det er rart å gå gravid, og jeg venner meg iallfall ikke til tanken på at det er et barn i magen. Jeg har ikke en gang skjønt det skikkelig når jeg har født. Selv om man leser mye om alt som kam gå galt, går det faktisk som oftest fint med graviditetene. Det er de færreste som ender i ma, bo, Exu osv. Snakk med jordmor om bekymringene og krev å ikke få turnuslege ved neste legebesøk. Jeg har faktisk sagt ifra om at jeg ikke vil det på legekontoret og til fastlegen min, da jeg har møtt på altfor mange turnusleger som ikke kan det de skal, skriver for dårlige henvisninger osv. Jeg har valgt fastlegen min, ikke turnuskandidatene. Det er ikke så lenge til man begynner å kjenne spark. Det er fint, for da får man litt mer følelse av graviditet. 100% sikker kan man aldri være. Vi vet jo heller ikke om vi lever i morgen, men etter all sannsynlighet gjør vi jo det. En dag skal man dø, men alle andre dager skal man leve mht tilknytning til barnet i magen må man derfor bare ta sjansen. Det er alltid en sjanse for at ting går galt, men størst sjanse for at det går bra krev å få hjelp/betryggelse fra fagfolk. Det er derfor de er der! Oppfører noen seg rart, gå til noen andre!

Har hørt så mange som allerede har hørt fosterlyden, men må nok bare vente i noen uker til
Mulig kroppen min takler graviditeten helt sykt bra, for har ikke merket noe til hormoner. Får bare håpe at det er et godt tegn. Ser og kjenner at magen vokser litt, men er jo veldig redd for at det bare er kroppen som tror den er gravid.
Tror heller ikke jeg kommer til å innse at vi vil få et lite barn i livet vårt før jeg har får holde han eller hun for første gang. Det blir nok en innmari spesiell følelse, vil jeg tro.
Blir nok ingen turnuslege neste gang, nei. Hadde egentlig en fastlege (min er i permisjon) som skulle følge meg hele veien, men pga. en teit sjef fikk jeg ikke dra på timen hun hadde ledig.
Vil ikke oppleves som en hysterisk person som bekymrer meg for absolutt alt. Tenker også litt sånn at skjer det noe galt, så er det lite å gjøre ved. Men tanken slår meg hver dag at fosteret kan ha dødd for lenge siden. Er jo da veldig kjedelig å ikke kunne få oppdage det tidligere enn OUL.

 

[Hageblomsten]

Hallo du vet Hvordan du føler det, føler slik selv. Hadde ganske mange symptomer i starten, kastet opp en del og konstant kvalm og egentlig alt mulig av symptomer kunne jeg sjekke av. Nå er jeg i uke 11 og føler selv ganske lite, ikke er jeg så varm som jeg pleide, puppene er ikke ømme, men de har begynt å stikke igjen, det har de ikke gjort siden uke 5. Ellers var jeg litt kvalm i dag tidlig, men innbiller meg at mye er liksom noe kroppen "finner på" eller lurer meg til å tro jeg er gravid. Hvis jeg ser tilbake på før uke 10 og etter uke 10 så har jeg nesten ikke noen symptomer nå i forhold, et par dager ikke hatt noe :/ blir litt stresset av dette selv, godis man knytter seg sånn. Er første gang jeg er gravid og merker jeg gruer meg mer enn gleder meg til ultralyd i uke 12+1

Når det gjelder leger, så ble jeg og mannen faktisk kastet ut av legekontoret første svangerskapskontroll og følte det Hele var bortkastet tid da jeg ikke fikk svar på noe jeg lurte på, pluss ta fri fra jobb til dette merket jeg ble ganske irritert over fordi hun tok ingen tester heller så merker det hele var en stor nedtur.

Skal på by kontroll til legen i uke 12 og skal ta tester da, men skal sørge for at alt jeg lurer på blir testet. Føler at det sikkert ikke blir det selvom jeg spør om det, så typisk. Vuderer bytte lege siden hun har vært helt håpløs det siste året.

Håper dette hjalp litt da, for føler virkelig med deg :S <3

Har også den følelsen av at hvis det skulle komme noen antydninger til symptomer er det kanskje heller ønsketenking fra min side. Så bra du skal på ultralyd allerede i uke 12 Deilig å slippe å vente helt til uke 16-18 før du får noen etterlengtede svar.
Hæ? De kan da vel ikke kaste dere ut? Noen leger tar seg virkelig ikke tid til pasientene sine. Man er jo der for en grunn og ønsker gjerne å få svar på det man lurer på. Da hadde jeg byttet lege så fort som mulig, eller kontaktet en jordmor og heller gått dit

 

[Hageblomsten]

Hei! Sniker fra desember, og tenkte jeg skulle svare deg da jeg selv er turnuslege i fastlegepraksis, og ser ting også fra "den andre siden"

Først og fremst er det jo veldig trist at du følte at hun var urutinert og at du ikke ble ordentlig tatt vare på - første kontroll er jo noe man grugleder seg til, og hensikten er hvertfall ikke å gå derfra mer bekymret enn man var før man kom!

Når det er sagt hørtes hun jo unektelig dårlig forberedt ut, og det bidrar jo enda mer til usikkerhet og bekymring hos deg. Hun var sikkert supernervøs i tillegg (jeg er alltid dritredd for gravide), og da blir det bare ball.

JEG tror at du møtte en turnuslege som ikke selv har gått gravid og født barn. Vet du hvorfor?
Vi lærer praktisk talt NADA om et normalt svangerskap på medisinstudiet. Vi lærer om spontanabort, for mye eller lite fostervann, infeksjoner, morkakeløsning - ja, nærmest alt som kan gå galt.
Normale svangerskapssymptomer og utvikling av disse? Tja, kanskje en slide i løpet av hele studiet. HCG - måling? Ja, hvis man mistenker exu.

ALT jeg har lært om tidlig graviditet har jeg lært de siste månedene, gjennom diverse fora, og på min egen kropp nå hvor jeg selv er gravid. Før ante jeg ikke noe om missed abortion (visste knapt at det fantes), tidlig UL, at man kan tisse på mange pinner for å finne ut av HCG-stigning, og ikke minst - hvor redd og bekymret man er for at noe skal gå galt!
Før tenkte jeg at "er man gravid så er man gravid", og syntes tidlig UL var hysterisk (har selv hatt to nå).
Jeg merker stor forskjell nå, på at jeg ivaretar svangerskapskontrollene MYE bedre enn før jeg ble gravid, jeg kan svare på alle spørsmål og forstår bekymringene.

Mye rabling her, men poenget mitt er - hun var uerfaren, og hvis hun ikke selv har gått gravid vet du sikkert mye mer om tidlig graviditet (og alt som kan gå galt). Du har helt sikkert ikke fått en dårligere behandling, men du møtte en urutinert lege og ble bekymret - det ville jeg også blitt!
Hvis jeg var deg ville jeg bestilt en tidlig UL og fått bekymringen ut av verden.

Og du... Lytte etter fosterlyd krever MYE erfaring, hvertfall så tidlig, jeg kan GARANTERE deg at hun ikke hadde funnet den!

Lykke til

#walloftext

Så flott at du også er turnuslege
Virket nesten som om vi var det første gravide paret hun har hatt. Hun var forholdsvis ung, så det kan veldig godt stemme at hun ikke har vært gravid selv. Syntes jo det er innmari rart at legestudiet ikke er lagt opp til å lære om et normalt svangerskap og de bekymrede foreldrene man kan møte på. Fastlegen er jo som regel den første man møter i forhold til kontroll og prøver.
Godt å høre at du kan vise dine pasienter omsorg og forståelse Dersom jordmor tar litt mer vare på meg som gravid, kommer jeg nok til å vurdere å kun gå til henne for oppfølging.
Alt jeg har lest om svangerskap på dette forumet er ny informasjon for meg. Burde nesten vært slik at med en gang man finner ut at man er gravid, kan man bestille legetime (eller time hos jordmor) for å få den informasjonen man trenger ang. risiko, hva man bør kjenne etter, hva som er normalt og ikke osv. Føler det er forholdsvis mye å tenke på de første tre månedene, og det kan av og til bli litt mye.
Da får jeg vente litt med lytting av fosterlyd. Kanskje jordmor klarer å finne noe allerede på torsdag?
Takk for et veldig godt svar! Masse lykke til i ditt svangerskap også

 

[Hageblomsten]

Jeg har ikke så mange råd, er selv førstegangs, og har ikke vært på kontroll så jeg vet ikke hva som er vanlig.
Men jeg skjønner godt bekymringen din, jeg er litt der selv. Klarer liksom ikke å forstå at det er noe inni der. Men nå skal jeg på tul om en time og håper det blir mer virkelig etter det.

Du har ikke mulighet for ul før du forteller da? Så du blir mindre bekymra?

Sender deg en klem, og håper du etterhvert klarer å slappe litt mer av<3

Håper ultralyden din gikk bra
Har ikke hatt tid til ultralyd denne uka. Arrangerer utdrikningslag til helgen i tillegg til at vi skal ha innflytningsfest her på fredag. Og på toppen av det hele holder jeg på med opplæring av ny ansatt, så er masse å tenke på for tiden. Heldigvis er alt dette ferdig til neste uke, så da kan jeg endelig slappe av litt og kanskje til og med glede meg til time hos jordmor på torsdag
Tusen takk for støtten <3

 

[Hageblomsten]

Her sjekker de ikke fosterlyd før uke 15-16, hverken lege eller jm. Det er like normalt å ikke ha noe særlig symptomer, som det er å kaste opp daglig
Leger tar mest det medisinske, jm tar hånd om mor og barn, om man kan si det slik. Kjempefint at du har fått time hos jm (håper ikke jeg blander personer her), du skal se du vil føle deg mer ivaretatt hos henne.

I motsetning til legetimen gleder jeg meg til time hos jordmor (som forhåpentligvis kan fortelle meg at alt står bra til) Har hørt at de timene er innmari koselige

 

[Sonniken]

Håper ultralyden din gikk bra
Har ikke hatt tid til ultralyd denne uka. Arrangerer utdrikningslag til helgen i tillegg til at vi skal ha innflytningsfest her på fredag. Og på toppen av det hele holder jeg på med opplæring av ny ansatt, så er masse å tenke på for tiden. Heldigvis er alt dette ferdig til neste uke, så da kan jeg endelig slappe av litt og kanskje til og med glede meg til time hos jordmor på torsdag
Tusen takk for støtten <3

Heisann! Sniker fra oktober Håper du får en mer positiv opplevelse hos jordmor! Jeg selv syntes det var veldig fint å ha første kontroll hos henne. Hun var også veldig på det at en bør være forsiktig med forum ifht å lese om ting som går galt, som hun sier er ofte de negative eller triste situasjonene gjerne overrepresenterte :/ Samtidig kan jo forum også være en støtte da
Jeg er også førstegangsgravid, og i starten var jeg veldig urolig. Jeg tok derfor tul i uke 7, hvor gynekologen (som tilfeldigvis er en svært erfaren lege fra en fertilitets-klinikk her i byen), roet meg med at det svært sjeldent går galt etter uke 7/8 når alt er ok da. Vi hører jo gjerne at sannsynligheten for SA, MA osv. er ganske stor, men det er tross alt kun helt i starten av svangerskapet.
Jordmoren min ville ikke lytte etter hjertelyd med mindre jeg var veeeldig bekymret, fordi man kan bli enda mer bekymret om man ikke finner den.

Fastlegen min hørte etter hjertelyd i uke 15, men på forhånd sa han at det kunne være for tidlig og at han skulle ta seg god tid (fant den med en gang).

Jeg krysser fingrene for at du kun får positive opplevelser fremover! <3 Og så er det jo ikke noe som tilsier at noe skulle være galt, selv om jeg skjønner deg veldig godt! De første ukene var jeg livredd for at jeg skulle oppleve f.eks. spotting eller blødninger, til tross for at jeg kjenner flere med helt normale svangerskap som har hatt menslignende blødninger de første månedene av graviditeten (dette er også normalt, blødning er ikke alltid farlig).

 

[Nocturne82]

Har hørt så mange som allerede har hørt fosterlyden, men må nok bare vente i noen uker til
Mulig kroppen min takler graviditeten helt sykt bra, for har ikke merket noe til hormoner. Får bare håpe at det er et godt tegn. Ser og kjenner at magen vokser litt, men er jo veldig redd for at det bare er kroppen som tror den er gravid.
Tror heller ikke jeg kommer til å innse at vi vil få et lite barn i livet vårt før jeg har får holde han eller hun for første gang. Det blir nok en innmari spesiell følelse, vil jeg tro.
Blir nok ingen turnuslege neste gang, nei. Hadde egentlig en fastlege (min er i permisjon) som skulle følge meg hele veien, men pga. en teit sjef fikk jeg ikke dra på timen hun hadde ledig.
Vil ikke oppleves som en hysterisk person som bekymrer meg for absolutt alt. Tenker også litt sånn at skjer det noe galt, så er det lite å gjøre ved. Men tanken slår meg hver dag at fosteret kan ha dødd for lenge siden. Er jo da veldig kjedelig å ikke kunne få oppdage det tidligere enn OUL.

Kan du ikke dra til tidlig ultralyd privat da?

 

[Viktoria90]

Må nok bare innse at det er en spire i magen
Håper spottingen har gitt seg. Har heldigvis ikke opplevd noe slikt (enda), så krysser fingrene for at mine bekymringer er helt meningsløse

Det har gitt seg, og jeg er ganske mye roligere Har en del voksesmerter, så da må det jo være noe der inne, tenker jeg

 

[Chihaya]

Jeg leser nok litt for mye på forum, ja Tror nok jeg bare må tenke at de tilfellene jeg har lest om ikke gjelder meg og prøve å nyte det å være gravid. Blir nok litt enklere etter å ha snakket med jordmor neste uke

Ooh been there, done that.