Trodde gubben..

Ville prøvd å sette opp klare krav i forhold til familie- og partid.
Mao: Om du er hjemme alene hele dagene, så MÅ han sette av LITT tid til å være sammen med deg - selv om han bare sitter og ser på dag-TV sammen med deg, eller prater med deg mens du bretter vasken.

Om du jobber og er hjemme på kvelden, så kan han spille på dagtid og sette av ettermiddag og kveld til deg og barn - lese bok for småtroll mens mor lager middag er IKKE for mye forlangt.

Og så prøver dere å sette opp en avtale om "akseptabel" døgnrytme. Om han spiller online med folk i f.eks. USA skjønner jeg godt at døgnet snur seg - og om du er på jobb hele dagen og han sover slik at dere får våkentid sammen, er det greit, mens om du er hjemme med småttinger og kjeder deg mens han sover, er det IKKE greit.
Å leve med alternativ døgnrytme, å snu døgnet til stadighet og å ha mest dødtid er utrolig ødeleggende for folk - jeg har vært der selv, vært sammen med en mann som var der, og det gikk utrolig hardt ut over forholdet.
Mange mennesker TÅLER det faktisk ikke - de blir deprimerte eller utvikler i hvert fall mange av de samme symptomene, og da er det virkelig på tide å rope STOPP!

Men husk at det er midlertidig (vær klar på at det IKKE kommer til å være akseptabelt med nattespilling når han er på beina igjen!), og at det er veldig lite annet å finne på når man ikke har noen å være sosial med og lite annet å ta seg til.
Det verste med gaming (og jeg er gamer selv, altså!) er at man i onlinespill ikke bare kan pause og gå i fra slik man kan i en film eller et vanlig dataspill, noe som gjør at "spillet fanger" på en helt annen måte, og man ender opp med å føle seg ansvarlig overfor de man spiller med - noen ganger mer enn man gjør mot de nære og kjære som tross alt ikke holder på å miste den n'te level superkarakteren sin akkurat NÅ! ;)
 


Minerva skrev:
Ville prøvd å sette opp klare krav i forhold til familie- og partid.
Mao: Om du er hjemme alene hele dagene, så MÅ han sette av LITT tid til å være sammen med deg - selv om han bare sitter og ser på dag-TV sammen med deg, eller prater med deg mens du bretter vasken.

Om du jobber og er hjemme på kvelden, så kan han spille på dagtid og sette av ettermiddag og kveld til deg og barn - lese bok for småtroll mens mor lager middag er IKKE for mye forlangt.

Og så prøver dere å sette opp en avtale om "akseptabel" døgnrytme. Om han spiller online med folk i f.eks. USA skjønner jeg godt at døgnet snur seg - og om du er på jobb hele dagen og han sover slik at dere får våkentid sammen, er det greit, mens om du er hjemme med småttinger og kjeder deg mens han sover, er det IKKE greit.
Å leve med alternativ døgnrytme, å snu døgnet til stadighet og å ha mest dødtid er utrolig ødeleggende for folk - jeg har vært der selv, vært sammen med en mann som var der, og det gikk utrolig hardt ut over forholdet.
Mange mennesker TÅLER det faktisk ikke - de blir deprimerte eller utvikler i hvert fall mange av de samme symptomene, og da er det virkelig på tide å rope STOPP!

Men husk at det er midlertidig (vær klar på at det IKKE kommer til å være akseptabelt med nattespilling når han er på beina igjen!), og at det er veldig lite annet å finne på når man ikke har noen å være sosial med og lite annet å ta seg til.
Det verste med gaming (og jeg er gamer selv, altså!) er at man i onlinespill ikke bare kan pause og gå i fra slik man kan i en film eller et vanlig dataspill, noe som gjør at "spillet fanger" på en helt annen måte, og man ender opp med å føle seg ansvarlig overfor de man spiller med - noen ganger mer enn man gjør mot de nære og kjære som tross alt ikke holder på å miste den n'te level superkarakteren sin akkurat NÅ! ;)

takk for utfyllende svar:) Nå når jeg har vært på skolen om dagen, så er det egentlig greit nok (som du sier, han sover, jeg er der og kidden i bhg) men kjipt hvis jeg har fri(som nå) og han sitter der uansett eller sover.. Har også gamet i perioder, så vet hva du mener med at man ikke alltid bare kan gå ifra:)
Men nå kom han istad og lurte på å se en film da, så det er jo fremskritt allerede:p Så nå venter jeg på det..
 
når min ex holdt på sånn, klippa jeg nett ledningen en gang, og en annen gang tok jeg den med i senga.. så da fikk han ikke spilt!
 
Spilletider, haha stakkars menn. Er dere mora dems eller? Nei huff. Hadde jeg fått bestemte tider jeg fikk bedrive min hobby på hadde jeg ledd. Min mann spiller en god del han også, alternativet er å glo på tven med meg og syns ikke det er et stort tap å se alene. Ikke mye sosialt det heller.
 


Nordl skrev:
Spilletider, haha stakkars menn. Er dere mora dems eller? Nei huff. Hadde jeg fått bestemte tider jeg fikk bedrive min hobby på hadde jeg ledd. Min mann spiller en god del han også, alternativet er å glo på tven med meg og syns ikke det er et stort tap å se alene. Ikke mye sosialt det heller.



spilletider er faktisk nødvendig om spilletida går utover samvær med familie ! man sitter ikke oppe til klokka 4 å spiller når man har familie man kan tilbringe tida med dagen etterpå. 
 


Nordl skrev:
Spilletider, haha stakkars menn. Er dere mora dems eller? Nei huff. Hadde jeg fått bestemte tider jeg fikk bedrive min hobby på hadde jeg ledd. Min mann spiller en god del han også, alternativet er å glo på tven med meg og syns ikke det er et stort tap å se alene. Ikke mye sosialt det heller.


så du hadde syntes det var helt greit at mannen din spillte hele døgnet omtrent? Noen ganger må man faktisk sette ned foten å leke litt mamma, når de oppfører seg som barn...
 
Men om han spiller eller sitter og glaner på tv/film sammen med deg spiller vel ingen rolle? Skjønner det om det går utover ungene og samværet med dem altså, men ser virkelig ikke problemet om du alikevel glaner på tv..
 
.
 


Lisa81 skrev:
Men om han spiller eller sitter og glaner på tv/film sammen med deg spiller vel ingen rolle? Skjønner det om det går utover ungene og samværet med dem altså, men ser virkelig ikke problemet om du alikevel glaner på tv..


Fordi selv TV-glaning gir mer fellesskapsfølelse enn om en ser på TV og en spiller.
Man ler sammen, man blir triste sammen, man kan krype inn i armkroken om det blir trist/skummelt, man kan kommentere det som skjer på skjermen sammen - "Herregud for en idiot, han minner om Thomas!" - "Ja, bra vi aldri kommer til å gjøre sånt!" - og man skaper en felles erfaringsbakgrunn som sementerer samholdet og gir "intern" humor/talemåter.
At man kan slenge ut et sitat fra favorittfilmen og få den andre til å flire, eller svare med rett replikk tilbake, er utrolig mye kulere enn at den ene sier "Og så fikk jeg DEN DPSen, og han Cleric'en bare "Oh NOES! TPK!"" mens den andre ser uforstående ut.

Hvor mye HAR man egentlig å snakke om i et parforhold? Når man har vært sammen noe år har man ofte vært igjennom nok diskusjoner om samfunn, politikk, økonomi, bensinpriser, barneoppdragelse osv. til at det ikke trenger å gjentas hele tiden, og da trenger man litt påfyll av ting man kan synse om TIL HVERANDRE.
Så to gamere kan godt få mye ut av å spille sammen/ved siden av hverandre (det gjorde vi!), men om den ene er totalt uinteressert/ikke har mulighet til å vie seg til den hobbyen må de finne en måte å tilbringe noen timer sammen på nå og da.

Og ja, noen ganger må man være "mamma", når folk oppfører seg som selvoppslukte fjortiser.
 


Minerva skrev:


Lisa81 skrev:
Men om han spiller eller sitter og glaner på tv/film sammen med deg spiller vel ingen rolle? Skjønner det om det går utover ungene og samværet med dem altså, men ser virkelig ikke problemet om du alikevel glaner på tv..


Fordi selv TV-glaning gir mer fellesskapsfølelse enn om en ser på TV og en spiller.
Man ler sammen, man blir triste sammen, man kan krype inn i armkroken om det blir trist/skummelt, man kan kommentere det som skjer på skjermen sammen - "Herregud for en idiot, han minner om Thomas!" - "Ja, bra vi aldri kommer til å gjøre sånt!" - og man skaper en felles erfaringsbakgrunn som sementerer samholdet og gir "intern" humor/talemåter.
At man kan slenge ut et sitat fra favorittfilmen og få den andre til å flire, eller svare med rett replikk tilbake, er utrolig mye kulere enn at den ene sier "Og så fikk jeg DEN DPSen, og han Cleric'en bare "Oh NOES! TPK!"" mens den andre ser uforstående ut.

Hvor mye HAR man egentlig å snakke om i et parforhold? Når man har vært sammen noe år har man ofte vært igjennom nok diskusjoner om samfunn, politikk, økonomi, bensinpriser, barneoppdragelse osv. til at det ikke trenger å gjentas hele tiden, og da trenger man litt påfyll av ting man kan synse om TIL HVERANDRE.
Så to gamere kan godt få mye ut av å spille sammen/ved siden av hverandre (det gjorde vi!), men om den ene er totalt uinteressert/ikke har mulighet til å vie seg til den hobbyen må de finne en måte å tilbringe noen timer sammen på nå og da.

Og ja, noen ganger må man være "mamma", når folk oppfører seg som selvoppslukte fjortiser.

takk, du svarte det jeg tenkte! trodde det uansett var ganske logisk at det er mer sosialt å se tv sammen, enn en alene...
Nå kan jeg game også innimellom da, og hvis han foreslår at vi skal ta en runde av det ene spillet jeg spiller blir jeg glad jeg:-P så trenger ikke alltid glane på tv`n heller for min del, bare vi gjør noe sammen..
 


Jafseslafsaslappfis skrev:


Minerva skrev:


Lisa81 skrev:
Men om han spiller eller sitter og glaner på tv/film sammen med deg spiller vel ingen rolle? Skjønner det om det går utover ungene og samværet med dem altså, men ser virkelig ikke problemet om du alikevel glaner på tv..


Fordi selv TV-glaning gir mer fellesskapsfølelse enn om en ser på TV og en spiller.
Man ler sammen, man blir triste sammen, man kan krype inn i armkroken om det blir trist/skummelt, man kan kommentere det som skjer på skjermen sammen - "Herregud for en idiot, han minner om Thomas!" - "Ja, bra vi aldri kommer til å gjøre sånt!" - og man skaper en felles erfaringsbakgrunn som sementerer samholdet og gir "intern" humor/talemåter.
At man kan slenge ut et sitat fra favorittfilmen og få den andre til å flire, eller svare med rett replikk tilbake, er utrolig mye kulere enn at den ene sier "Og så fikk jeg DEN DPSen, og han Cleric'en bare "Oh NOES! TPK!"" mens den andre ser uforstående ut.

Hvor mye HAR man egentlig å snakke om i et parforhold? Når man har vært sammen noe år har man ofte vært igjennom nok diskusjoner om samfunn, politikk, økonomi, bensinpriser, barneoppdragelse osv. til at det ikke trenger å gjentas hele tiden, og da trenger man litt påfyll av ting man kan synse om TIL HVERANDRE.
Så to gamere kan godt få mye ut av å spille sammen/ved siden av hverandre (det gjorde vi!), men om den ene er totalt uinteressert/ikke har mulighet til å vie seg til den hobbyen må de finne en måte å tilbringe noen timer sammen på nå og da.

Og ja, noen ganger må man være "mamma", når folk oppfører seg som selvoppslukte fjortiser.

takk, du svarte det jeg tenkte! trodde det uansett var ganske logisk at det er mer sosialt å se tv sammen, enn en alene...
Nå kan jeg game også innimellom da, og hvis han foreslår at vi skal ta en runde av det ene spillet jeg spiller blir jeg glad jeg:-P så trenger ikke alltid glane på tv`n heller for min del, bare vi gjør noe sammen..


Det er jo kjempebra! Da kan dere veksle på med hva dere fyller "fellestiden" med, og så kan dere ha litt egentid også - men det er som med det meste her i livet:
Alt med måte. ;)
 


Jafseslafsaslappfis skrev:


Nordl skrev:
Spilletider, haha stakkars menn. Er dere mora dems eller? Nei huff. Hadde jeg fått bestemte tider jeg fikk bedrive min hobby på hadde jeg ledd. Min mann spiller en god del han også, alternativet er å glo på tven med meg og syns ikke det er et stort tap å se alene. Ikke mye sosialt det heller.


så du hadde syntes det var helt greit at mannen din spillte hele døgnet omtrent? Noen ganger må man faktisk sette ned foten å leke litt mamma, når de oppfører seg som barn...

Nei, men jeg hadde aldri satt bestsemte tider som om han var et barn. Min spiller når han får sjangs, men blir med på andre ting hvis jeg spør. Hadde han valgt at spillene var viktigere enn oss hadde jeg forklart at dette var uakseptabelt og at han får finne tid til oss ellers hadde jeg gått.  Jeg gidder ikke være mammaen hans, vi er partnere
 
Da regner jeg med at dere sitter klistra foran tv sammen med mannen når han ser fotball også?  Sånn at dere kan synse, mene og diskutere.. Hvis mannen ikke har lyst til å se på tv, så la nå mannen slippe. Og hvorfor må han gi opp sin hobby for å være sosial med samboeren? Kunne de ikke møtes på halvveien, at hun også kanskje prøvde å spille litt med han? Jeg setter det bare litt på spissen her, for jeg har full forståelse for at det kan bli litt for mye spilling om det går utover barna. Men jeg har bare inntrykk av at veldig mange av oss jenter setter regler for mannen om hva han får lov til og ikke...
 


Lisa81 skrev:
Da regner jeg med at dere sitter klistra foran tv sammen med mannen når han ser fotball også?  Sånn at dere kan synse, mene og diskutere.. Hvis mannen ikke har lyst til å se på tv, så la nå mannen slippe. Og hvorfor må han gi opp sin hobby for å være sosial med samboeren? Kunne de ikke møtes på halvveien, at hun også kanskje prøvde å spille litt med han? Jeg setter det bare litt på spissen her, for jeg har full forståelse for at det kan bli litt for mye spilling om det går utover barna. Men jeg har bare inntrykk av at veldig mange av oss jenter setter regler for mannen om hva han får lov til og ikke...


Nå sier jo ikke HI at han ikke får spille, men at det er et problem at han overser familien og får en helt skrudd døgnrytme som går ut over det sosiale samværet deres.
Hun spiller jo til og med sammen med ham i blant, og ser sikkert gjerne sine ting på TV alene mens han spiller.
Det er jo nettopp en balanse hun/vi alle prøver å finne her - jeg er IKKE spill-hater, som sagt, jeg var sammen med og gift med en gamer i over 8 år og er gamer selv, har hatt LAN-party en måned i slengen nesten uten søvn og ELSKET det - men det var FØR jeg fikk barn og ansvar!
Hver familie må finne en balansegang som fungerer for DEM, og det er jo klart uheldig om man må begynne å sette så strikte grenser, men når man først havner på "kjøret" klarer man ikke å begrense seg, man får "one more turn"-syndromet eller "bare en quest til"-syken, og vips har det gått tre timer til.
Da MÅ noen sette grenser for deg, uansett om du er voksen, tenåring, mann eller kvinne.
Om det innebærer "maks så og så mange timer i døgnet", "Ikke spilling etter klokka 01" eller andre regler er ikke så viktig - det viktigste er at man får igjen bakkekontakten litt og får hjelp til å sette av tid til andre forpliktelser.

Og så kan man ha moro innimellom. :)

 


Lisa81 skrev:
Da regner jeg med at dere sitter klistra foran tv sammen med mannen når han ser fotball også?  Sånn at dere kan synse, mene og diskutere.. Hvis mannen ikke har lyst til å se på tv, så la nå mannen slippe. Og hvorfor må han gi opp sin hobby for å være sosial med samboeren? Kunne de ikke møtes på halvveien, at hun også kanskje prøvde å spille litt med han? Jeg setter det bare litt på spissen her, for jeg har full forståelse for at det kan bli litt for mye spilling om det går utover barna. Men jeg har bare inntrykk av at veldig mange av oss jenter setter regler for mannen om hva han får lov til og ikke...

syntes Minerva (igjen!) svarte ganske godt hva jeg mener..
Hvis du leser det jeg skriver da..
Desutten hater gubben fotball, heldigvis:-p så det er ikke noe tema..
 


Lisa81 skrev:
Da regner jeg med at dere sitter klistra foran tv sammen med mannen når han ser fotball også?  Sånn at dere kan synse, mene og diskutere.. Hvis mannen ikke har lyst til å se på tv, så la nå mannen slippe. Og hvorfor må han gi opp sin hobby for å være sosial med samboeren? Kunne de ikke møtes på halvveien, at hun også kanskje prøvde å spille litt med han? Jeg setter det bare litt på spissen her, for jeg har full forståelse for at det kan bli litt for mye spilling om det går utover barna. Men jeg har bare inntrykk av at veldig mange av oss jenter setter regler for mannen om hva han får lov til og ikke...

Er det kanskje fordi enkelte mannfolk "tar seg lov" til å gjøre som de vil? Hadde en av damene sittet med hobbytingen sin (spill, tv, hekling, scrapping etc.) hele dagen og til kl. 4 om morningen, mens mannen tok seg av alt så hadde det nok kommet regler i det huset og

 
Back
Topp