Hei!
Jeg er en ung kvinne med to barn på 2 og 4 år. Jeg tar et deltidsstudium på høgskole og trives i min travle hverdag
I desember ble det slutt mellom meg og barnefar og jeg flyttet ut, og vi har barna 50/50, noe som fungerer godt for oss,
I mai måtte jeg en hyggelig fyr på fest, og tok opp kontakten med han i august, etter å ha skrevet litt med hverandre på face tidligere. jeg ville vente litt siden jeg ikke var klar for noe mer da.
Nå trives vi veldig godt sammen, og jeg blir bare mer og mer forelsket
MEN, så kom kvalmen.. Jeg tenkte jeg var litt utslitt og konkluderte med det. Det gikk liksom ikke over, så i går måtte jeg ta en test. POSITIV! Helvete var vel det første så kom ut av meg.. Test nr 2 var like positiv. Jeg har brukt p-ring hele tiden, men dette holdt ikke gitt..
Jeg fortalte det til han i går, og han er veldig omsorgsfull og god så langt, men vi har ikke fått snakket om noe. Skal til han om et par timer nå..
Jeg er enda usikker på hvordan dette skal gå, tror det har veldig mye å si hva han vil.. Men jeg tror ikke jeg takler å ha en abort på samvittigheten.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men tungt å sitte med dette inni seg. Kanskje feil å skrive dette blant prøvere og lykkelige gravide?
Mvh meg
Jeg er en ung kvinne med to barn på 2 og 4 år. Jeg tar et deltidsstudium på høgskole og trives i min travle hverdag
I desember ble det slutt mellom meg og barnefar og jeg flyttet ut, og vi har barna 50/50, noe som fungerer godt for oss,
I mai måtte jeg en hyggelig fyr på fest, og tok opp kontakten med han i august, etter å ha skrevet litt med hverandre på face tidligere. jeg ville vente litt siden jeg ikke var klar for noe mer da.
Nå trives vi veldig godt sammen, og jeg blir bare mer og mer forelsket
MEN, så kom kvalmen.. Jeg tenkte jeg var litt utslitt og konkluderte med det. Det gikk liksom ikke over, så i går måtte jeg ta en test. POSITIV! Helvete var vel det første så kom ut av meg.. Test nr 2 var like positiv. Jeg har brukt p-ring hele tiden, men dette holdt ikke gitt..
Jeg fortalte det til han i går, og han er veldig omsorgsfull og god så langt, men vi har ikke fått snakket om noe. Skal til han om et par timer nå..
Jeg er enda usikker på hvordan dette skal gå, tror det har veldig mye å si hva han vil.. Men jeg tror ikke jeg takler å ha en abort på samvittigheten.
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men tungt å sitte med dette inni seg. Kanskje feil å skrive dette blant prøvere og lykkelige gravide?
Mvh meg
Hihi