Kroppen trives jeg med. Har fått en ganske tydelig gravidmage som mannen mer enn gjerne liker å holde rundt for å kose (det betyr så mye for meg, var ikke helt sånn med eksen). Kroppen funker ellers ok. Har bekkenløsning, men ikke værre enn at jeg klarer meg til daglig. Savner å ikke kunne jogge litt eller ta en skikkelig gåtur så en blir gjennomsvett.
Litt plager hører med, så det gidder jeg ikke bry meg med eller klage over.
Men jeg sliter litt psykisk, ikke mye, men litt. Babyen var en ganske stor overraskelse som egentlig ikke "passet" i den planen og det ståstedet vi er på pr. nå. Nå er det sånn at det "aldri" passer å få barn, men dette kunne ikke skjedd på et mer ugunstig tidspunkt.
Trodde jeg hadde fått kontroll over situasjonen nå, men fikk meg et stort slag i tryne forrige uke. Ring var plutselig mye mer vanskelig enn hva jeg først forestilte meg og hadde trodd.
Men babyen er veldig velkommen altså, gleder meg masse til å få babyen i armene mine. Gleder meg til å bli mamma igjen.
Alt ordner seg vel til slutt? Både barn, skole, omskolering og andre faktorer.
Termin 1.februar 2014