Hei! I det siste har jeg følt meg så innmari tung å litt trist. Tror det bunner i engstelse for min lille. Ikke noen god følelse. Begynte å tenke om det kan være en depresjon. Men trøster meg med at det har vært så mye nå. Selv har jeg hatt influensa med feber og slapphet siden søndag. Lilletuppa er også tett i nesten og hoster veldig. Noen ganger blir det litt mye å tenke på. Kunne trengt litt opprydding i hodet noen ganger... Oppå det hele ligger sambo med bronkitt. Blir liksom ikke kvitt "klumpen" i magen. Jeg tenker om jeg er en god nok mor, om hun blir stimulert nok, om vi har nok leker til henne, om hun har gode klær osv osv. Sånn tenker jeg hele tida og det er så slitsomt! Samtidig får jeg henne ikke til å like annet enn morsmelk. Må prøve ut flere typer grøt nå til uka, men sånn som formen har vært nå har alt sånt vært et ork. Lille jenta mi, hu vokser å trives så egentlig burde jeg bare slappe av litt mer. 8450 gram nå sist tirsdag.
Så tenker jeg på magen hennes- hun har ikke hatt avføring siden forrige fredag, men sånn har hun vært hele tiden, men nå kjenner jeg jeg tåler mye mindre før jeg blir redd. Huff mye klaging her, men godt å få det ut. Snakker også med sambo om det, men noen ganger er ikke mannfolk nok.
Håper på litt letter tider snart! Det finnes vel alltid et lys i enden av tunnellen:) Jeg er mye innom her å leser, er nok ikke den mest aktive innskriveren, men blir hjulpet mye med å lese det dere skriver! Takk for at dere finnes[:)]