Jeg venter nå nr 4. Jeg har 3 barn fra før med to forskjellige fedre og så nå får jeg snart 4 med tre forskjellige. Jeg var bare 16 da jeg ble gravid første gang og når jeg var 23 hadde jeg tre. Og jeg har to forhold bak meg som begge varte i fem og halvt år. Jeg er bare seks uker på vei men allerede nå vet alle det for familien min har sladra videre til alle vi kjenner. Vi fikk ikke engang sagt det til våre egne barn selv engang. Vi hadde planlagt og gjøre det spesielt for barna våre og familien vår siden dette er sistemann(vet aldri men). Men det som skuffer meg er at jeg får meldinger og telefoner der folk spør om jeg er gravid og når jeg sier ja så gidder de ikke og gratulere oss engang. Men kommer heller med kommentarer som "har dere ikke nok nå?" herregud,3 forskjellige fedre?" "stakkars søsknene" "skjønner ikke at du må få barn med alle de du er/har vært sammen med". Samboeren min har to fra før så dette bli vår første sammen og vi får da 6 tilsammen. Men etter alle disse kommentarene og at vi ikke fikk sagt det selv så har jeg ikke følt glede for barnet i det siste. Vi var kjempe glade ved positiv test men nå er jeg bare lei meg og gråter hele tiden. Når det har stått på som verst så har jeg faktisk nevnt abort til samboeren for jeg føler meg så nede etter alt. Føler ingen gleder seg med oss. Jeg vet jeg er en god mor. Jeg har vært alenemor to ganger og jeg stiller opp på alt som har med barna og gjøre og elsker det. Derfor jeg ønska meg mange barn. Men gleden er virkelig ødelagt nå kjenner jeg