Trist

Inga80

Elsker forumet
Er litt trist nå og sliter med å få sove. Fikk i går den triste beskjeden om at min svigermor er død. Hun har slitt litt med hjertetrøbbel i flere år, men vi trodde virkelig ikke at det skulle skje nå :-( Enda verre er det at min mann ikke får reist dit nå pga all uro i området der. Nærmeste flyplass er stengt og grenseovergangene er veldig kaotiske. Er det en tid han virkelig burde vært der sammen med familien er det vel nå og da er det vanskelig å sitte her å vite at det ikke er mulig. Guttene tok det også skikkelig tungt så eldstemann fikk sove sammen med mormor og morfar mens 6 åringen sover sammen med oss. Min stakkars mann greide omsider å sovne og jeg har også duppet litt. Men det meste av natta har gått med til bare å gråte :-( Det er så trist å tenke på at hun ikke er der neste gang vi reiser dit. Og det er trist å tenke på at hun ikke får møte den lille som hun ikke en gang visste om....
Måtte bare skrive ned tankene mine i håp om at trykket i brystet skal lette litt...
 
Kondolerer :( trist å miste noen. Jeg mistet begge mine gjenlevende besteforeldre i august i løpet av 3 uker. Var vanskelig og rett etter fikk jeg en blødning og fikk panikk for at jeg skulle miste den og.. Blødninge. Stoppet med en gang og nå begynner livet å gå tilbake til vanlig..
 
❤️❤️ ta vare på alle de gode minnene og hverandre. Sender mange varme tanker og klemmer ❤️❤️
 
Så trist :( Kindolerer så mye. Sender deg mange gode klemmer.
 
Takk for gode ord og tanker. Kjenner at jeg tåler slike ting enda dårligere nå med alle hormonene. Sitter bare og griner mens jeg egentlig skal være sterk og støttende for min kjære.
Er bare så utrolig fælt for hun var en så god, snill og herlig person. Vi snakket ikke samme språk, men øynene hennes sa meg veldig mye og vi hadde det så fint sammen de gangene vi møttes. Blir fryktelig å komme dit neste gang uten at hun er der...
 
Trist å høre. Kondolerer så mye!

Her var det svigerfar som gikk bort i april etter veldig kort tid med sykdom, i tillegg døde han av komplikasjoner av behandlingen, enn selve sykdommmen, som han kunne levd med i noen måneder i alle fall.

Det er veldi trist og tungt, spesielt når man er gravid og tenker på at de aldri får møtes.

Ikke tenk på det at du gråter. Du kan være sterk og støttende likevel. :)
 
Takk for det. Hadde en del besøk i går og det gjorde godt. Godt å kjenne at vi har mange rundt oss som bryr seg om oss, men vanskelig å vite hva jeg kan gjøre for min kjære. Han har alltid vært en mamma-gutt, så dette er veldig tøft for ham...
 
Back
Topp