Trist

ORIGINAL: Bøllefrø*

ORIGINAL: BenedicteOgSpira

HUff, skjønner dilemmaet mitt.
Jeg har tjent mindre enn mannen hele tiden, og vi har aldri diskutert hvordan vi skal styre det, det var vært en selvfølge. I et år og over det brukte han hele lønna si hver mnd til regninger. Han satt aldri igjen med 1 kr engang. Og jeg sto for telefonen og små regninger og all mat.

Nå tjener han mer, men skatter mindre pga huslånet står på han, og jeg skatter mer men ender likt utbetalt. Nå er det 15000 hver inn på regningskonto, og så sitter vi igjen med resten til va vi vil =)

Bare håper dette ordner seg. Og si i fra at dere MÅ snakke om det !!
Klem fra meg[:D]


men da går regningskonto til mat og utstyr også?
Jeg tjener ikke mer enn 13000 hver mnd, mens han ligger på nesten det dobbelte..


mat og utstyr er utenom , men så klart vi kan ikke sammelkine økonomien da vi har ca 40000 netto i mnd, 5000 hver etter regninger til mat osv :P
 
ORIGINAL: Perlehøna

Jeg blir helt paff av å lese hvordan noen av dere har det i forholdene deres. Handler ikke samliv om å dele da? Vi er muligens litt gammeldagse, men her har vi hatt felles økonomi siden vi ble sammen. Den av oss som har hatt mest, har bidratt mest. Det har gått litt opp og ned hvem som har hatt penger, men pr. i dag tjener mannen min over det dobbelte av meg (nesten tredobbelt, faktisk...) og vi deler alt av utgifter. Dvs vi sitter ikke og pirker på hvem som skal betale hva. Alle våre penger er FELLES penger. Uten at vi av den grunn legger noen som helst restriksjoner på den andres private innkjøp. (Som f.eks klær, duppeditter, instrumenter osv) Det handler om at begge må være ansvarlige, vi må fatte en del beslutninger sammen og jobbe mot et felles mål.

Uten at jeg hadde backet opp han økonomisk under utdanningen, ville ikke han vært der han er i dag, det samme gjelder omvendt. Nå har vi vært sammen i tolv år, har snart tre barn sammen og jeg klarer ikke engang å forestille meg at vi skulle levd sammen om en av oss var så gnien og egoistisk som enkelte nevnt i denne tråden. ALDRI om jeg ville forsørget en mann som ikke engang PRØVDE å gjøre nytte for seg. I perioder kan man bli arbeidsledig (det har både jeg og mannen vært) og da er det greit å få hjelp fra partneren. Men vi har da virkelig gått inn for å skaffe oss arbeid for å være selvstendige... Ta en oppvask, sier jeg bare - det går jo bare ikke an å leve sånn i lengden!


helt enig med deg, jeg kunne ikke sagt det bedre selv. jeg å mannen har vært sammen i ca 6 år gift i snart 3 og vi har hjulpet hverandre fra dag 1. samarbeid er det viktigste i et forhold. og å ha forventninger å stille krav til hverandre er også viktig.
 
ORIGINAL: hkath86

Huff! Jeg VET åssen det føles å ha det tungt med det økonomiske på den måten
Her er det kun jeg som jobber. (Samboeren har ikke jobbet på 2 år, og heller ikke gjort noe for å skaffe seg jobb... Han sier han skal hele tia, men gjør ingen ting..).
Jeg betaler ALT! hus, mat, strøm, klær og leker til HANS datter fra tidligere (inkl. barnehagebilder, ting hu skal være med på, osv).
Han får 0 kr fra nav og 0 kr fra sosialen og han GIDDER ikke å gå ned å sjekke ut hva han kan få av penger. Jeg mener han har krav på hvertfall noe siden han har ansvaret for datra si (delt ansvar med mammaen hennes)!!
Jeg synes det er supertungt å stå opp og gå på jobb hver dag når jeg vet at han ligger hjemme og slapper av og nyter like godt av ALT jeg tjener..
Jeg har jo aldri noe til overs... Og hvis jeg har det så går det til datra hans (fordi jeg mener at hu skal få en best mulig barndom med stabilt hjem og leker/klær på lik grad som alle andre på hennes alder).
Nå har jeg kjøpt meg hus (med GOD hjelp fra pappa som stilte opp med 10% egenkapital for meg... Hvis ikke hadde jeg aldri fått det til), og da har jeg krevd at han bytter adresse til et annet sted enn der jeg bor, sånn at han ikke har rett på noe av huset fordi vi har bodd så og så lenge sammen!
Har også sagt til han at han må komme seg på sosialen eller nav og få hjelp... jeg klarer ikke alt det her alene...

En skikkelig snylter, hva skal du med han????Hvilken gleder og økonomisk støtte gir han deg????Nei, aorry, men sånne mennesker har jeg ingenting til overs for.....Du lever en gang og da skal du ha det godt!!!!!
 
Skjønner deg godt!
Her har vi kun 1 konto, så alt går til det samme. Ingenting som at: dette er mine penger, jeg kjøper det jeg vil.
Men så har vi lite penger da.. Samboer har nesten 9000 utbetalt og jeg ca 16000. Bli som en lønning for mange det...
Slitsomt! Samboern er på nav. Gjeldsgreier. Kommer oss ikke ut av gjeldshelvete!
Men håper nav får rævva i gir snart, så han kan starte med gjelden sin. Ble nesten anbefalt å ikke finne jobb, fordi da kom kreditorer og krevde nesten hele lønna! [:'(] Ikke enkelt!

Men økonomien deler vi alt. Kontoen er min. Samboer gjør ingenting av det. Blir kanskje annerledes når han får orntlig inntekt.

Håper virkelig samboern din åpner øyna snart!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp