Trist
- Trådstarter Bøllefrø*
- Opprettet
Volcano
Glad i forumet
Vet ikke helt hva jeg skal skrive.. Sender en klem til deg 
Det er absolutt ikke riktig at du skal ha det sånn! Hverken følelsesmessig, fysisk eller økonomisk! Når du venter tvillinger, så blir det vel også regnet som risikosvangerskap, eller tar jeg feil? At du skal være den eneste som gjør noe hjemme, både med huset og ungen, blir jo bare riv ruskende galt. Og økonomien; syns det er veldig rart at ikke daglige utgifter som mat, klær til barna og slikt, ikke går av regningskontoen, eller en felles-pott? Dere er jo to om å lage barna, to forsørgere og to(tre) som spiser vel?
Prøv å få han med til en familieterapaut eller noe slikt. Du skal ikke finne deg i å bli behandlet så dårlig.
Ønsker deg masse lykke til! Håper det ordner seg til det beste for deg og barna.
Det er absolutt ikke riktig at du skal ha det sånn! Hverken følelsesmessig, fysisk eller økonomisk! Når du venter tvillinger, så blir det vel også regnet som risikosvangerskap, eller tar jeg feil? At du skal være den eneste som gjør noe hjemme, både med huset og ungen, blir jo bare riv ruskende galt. Og økonomien; syns det er veldig rart at ikke daglige utgifter som mat, klær til barna og slikt, ikke går av regningskontoen, eller en felles-pott? Dere er jo to om å lage barna, to forsørgere og to(tre) som spiser vel?
Prøv å få han med til en familieterapaut eller noe slikt. Du skal ikke finne deg i å bli behandlet så dårlig.
Ønsker deg masse lykke til! Håper det ordner seg til det beste for deg og barna.
dolly duck
Elsker forumet
Stakkar deg, får helt vondt av deg[&o]
Er så vondt å ha det slik, og det fortjener du virkelig ikke!
Vet ikke helt heller hva jeg skal skrive jeg. Det eneste rådet mitt er at du må snakke med han, men forstår det slik at det ikke nytter?[&o]
Håper virkelig det ordner seg, for dette fortjener du ikke i det hele tatt.
Sender deg mange gode varme klemmer*[:)]
Er så vondt å ha det slik, og det fortjener du virkelig ikke!
Vet ikke helt heller hva jeg skal skrive jeg. Det eneste rådet mitt er at du må snakke med han, men forstår det slik at det ikke nytter?[&o]
Håper virkelig det ordner seg, for dette fortjener du ikke i det hele tatt.
Sender deg mange gode varme klemmer*[:)]
Cinnamon*
Gift med forumet
Jeg har ikke noen råd annet enn ang økonomien, og der ville jeg anbefalt og sett gjennom kontoen de siste 6 mnd og sett hva du i snitt bruker på mini. Når du finner en sånn ca sum på dette, ville jeg trukket det fra beløpet dere betaler inn på regningskontoen..
Og beløpet dere betaler inn burde være lik prosent av lønnen!!
Og beløpet dere betaler inn burde være lik prosent av lønnen!!
Huff! Jeg VET åssen det føles å ha det tungt med det økonomiske på den måten 
Her er det kun jeg som jobber. (Samboeren har ikke jobbet på 2 år, og heller ikke gjort noe for å skaffe seg jobb... Han sier han skal hele tia, men gjør ingen ting..).
Jeg betaler ALT! hus, mat, strøm, klær og leker til HANS datter fra tidligere (inkl. barnehagebilder, ting hu skal være med på, osv).
Han får 0 kr fra nav og 0 kr fra sosialen og han GIDDER ikke å gå ned å sjekke ut hva han kan få av penger. Jeg mener han har krav på hvertfall noe siden han har ansvaret for datra si (delt ansvar med mammaen hennes)!!
Jeg synes det er supertungt å stå opp og gå på jobb hver dag når jeg vet at han ligger hjemme og slapper av og nyter like godt av ALT jeg tjener..
Jeg har jo aldri noe til overs... Og hvis jeg har det så går det til datra hans (fordi jeg mener at hu skal få en best mulig barndom med stabilt hjem og leker/klær på lik grad som alle andre på hennes alder).
Nå har jeg kjøpt meg hus (med GOD hjelp fra pappa som stilte opp med 10% egenkapital for meg... Hvis ikke hadde jeg aldri fått det til), og da har jeg krevd at han bytter adresse til et annet sted enn der jeg bor, sånn at han ikke har rett på noe av huset fordi vi har bodd så og så lenge sammen!
Har også sagt til han at han må komme seg på sosialen eller nav og få hjelp... jeg klarer ikke alt det her alene...
Her er det kun jeg som jobber. (Samboeren har ikke jobbet på 2 år, og heller ikke gjort noe for å skaffe seg jobb... Han sier han skal hele tia, men gjør ingen ting..).
Jeg betaler ALT! hus, mat, strøm, klær og leker til HANS datter fra tidligere (inkl. barnehagebilder, ting hu skal være med på, osv).
Han får 0 kr fra nav og 0 kr fra sosialen og han GIDDER ikke å gå ned å sjekke ut hva han kan få av penger. Jeg mener han har krav på hvertfall noe siden han har ansvaret for datra si (delt ansvar med mammaen hennes)!!
Jeg synes det er supertungt å stå opp og gå på jobb hver dag når jeg vet at han ligger hjemme og slapper av og nyter like godt av ALT jeg tjener..
Jeg har jo aldri noe til overs... Og hvis jeg har det så går det til datra hans (fordi jeg mener at hu skal få en best mulig barndom med stabilt hjem og leker/klær på lik grad som alle andre på hennes alder).
Nå har jeg kjøpt meg hus (med GOD hjelp fra pappa som stilte opp med 10% egenkapital for meg... Hvis ikke hadde jeg aldri fått det til), og da har jeg krevd at han bytter adresse til et annet sted enn der jeg bor, sånn at han ikke har rett på noe av huset fordi vi har bodd så og så lenge sammen!
Har også sagt til han at han må komme seg på sosialen eller nav og få hjelp... jeg klarer ikke alt det her alene...
nei jeg føler det veldig urettferdig.. med tvillinger er det risiko svangerskap.. men jeg tørr ikke si at jeg vondt der eller er sliten for det blir tatt imot som klaging, så derfor biter jeg heller tenna sammen.. noe som gjør at jeg kanskje ikke er den hyggligste å bo sammen med når mini er i seng om kvelden..
og jeg tror den økonomiske biten ville gått bedre om jeg hadde betalt f.eks 4500 mindre i mnd på regningskonto, og heller betalt mat og utstyr uten å gå i minus hver eneste mnd...
nei det fungerer ikke å prate, vi har gått til fam. rådgivning.. det hjalp en mnd så var det tilbake til samme gamle...[&o]
og jeg tror den økonomiske biten ville gått bedre om jeg hadde betalt f.eks 4500 mindre i mnd på regningskonto, og heller betalt mat og utstyr uten å gå i minus hver eneste mnd...
nei det fungerer ikke å prate, vi har gått til fam. rådgivning.. det hjalp en mnd så var det tilbake til samme gamle...[&o]
kawaii
Forelsket i forumet
Off... hørtess ikke kjekt ut:( vet ikke selv hva jeg sjal skrive.... mn du fortjener ikke dette! Syns han skal stille mer opp, både psykisk og fysisk! Jeg sender deg masse klemmer og håper det ordner seg!! Jeg skal ha deg i tankene: ) masse goe klemmer fra mg til deg[:)]
PrinsOgPrinsesse Mamma
Elsker forumet
HUff, skjønner dilemmaet mitt.
Jeg har tjent mindre enn mannen hele tiden, og vi har aldri diskutert hvordan vi skal styre det, det var vært en selvfølge. I et år og over det brukte han hele lønna si hver mnd til regninger. Han satt aldri igjen med 1 kr engang. Og jeg sto for telefonen og små regninger og all mat.
Nå tjener han mer, men skatter mindre pga huslånet står på han, og jeg skatter mer men ender likt utbetalt. Nå er det 15000 hver inn på regningskonto, og så sitter vi igjen med resten til va vi vil =)
Bare håper dette ordner seg. Og si i fra at dere MÅ snakke om det !!
Klem fra meg[:D]
Jeg har tjent mindre enn mannen hele tiden, og vi har aldri diskutert hvordan vi skal styre det, det var vært en selvfølge. I et år og over det brukte han hele lønna si hver mnd til regninger. Han satt aldri igjen med 1 kr engang. Og jeg sto for telefonen og små regninger og all mat.
Nå tjener han mer, men skatter mindre pga huslånet står på han, og jeg skatter mer men ender likt utbetalt. Nå er det 15000 hver inn på regningskonto, og så sitter vi igjen med resten til va vi vil =)
Bare håper dette ordner seg. Og si i fra at dere MÅ snakke om det !!
Klem fra meg[:D]
hkath86: huff skjønner det er tungt.. er utrolig kjedelig og aldri ha noe til overs, ikke kunne spare, men derimot og måtte snu på krona den siste uken før ny lønn..[&o]
synes han i det minste burde tatt en tur ned til NAV, eller sett etter jobber.. barn er ikke gratis, heller ikke tak over hode og mat..
Men vi kvinnfolk er kanskje ikke flinke nok til å komme med krav til mannfolkene? sånn har det vært her, han har gjort akkurat som han vil siden vi ble sammen, og derfor bare fnyser han om jeg sier imot han nå..[&o]
synes han i det minste burde tatt en tur ned til NAV, eller sett etter jobber.. barn er ikke gratis, heller ikke tak over hode og mat..
Men vi kvinnfolk er kanskje ikke flinke nok til å komme med krav til mannfolkene? sånn har det vært her, han har gjort akkurat som han vil siden vi ble sammen, og derfor bare fnyser han om jeg sier imot han nå..[&o]
Er ikke noe kjekt når det er sånn....Er sikkert ikke så enkelt å ta det opp med han heller hvis han unngår konflikter, men ville prøvd skikkelig på det. Som Volcano skriver, så hadde det kanskje vært greit å prøvd å overtale han til å være med til familieterapeut. Mulig han er litt stresset over at dere plutselig har tre barn i hus om ikke så lenge, og dette er hans måte å reagere på... Min mann er også litt kortluntet for tiden, og jeg gidder ikke starte en diskusjon med han. Tenker at det er mange tanker rundt graviditeten som surrer i hodet på han.
Når det gjelder pengene, så burde jo han absolutt betalt en del av maten... Personlig så har vi opprettet en egen konto med bankkort som vi setter like mye penger innpå hver mnd til mat (har to bankkort til den kontoen). Kanskje det kunne vært en mulighet?
Håper det ordner seg for dere og at han viser deg at han bryr seg, for det gjør han nok.
God klem til deg
PS så nå at du har svart over ang.fam terapeut.. satt og skrev mens det svaret kom
Når det gjelder pengene, så burde jo han absolutt betalt en del av maten... Personlig så har vi opprettet en egen konto med bankkort som vi setter like mye penger innpå hver mnd til mat (har to bankkort til den kontoen). Kanskje det kunne vært en mulighet?
Håper det ordner seg for dere og at han viser deg at han bryr seg, for det gjør han nok.
God klem til deg
PS så nå at du har svart over ang.fam terapeut.. satt og skrev mens det svaret kom
ORIGINAL: kawaii
Off... hørtess ikke kjekt ut:( vet ikke selv hva jeg sjal skrive.... mn du fortjener ikke dette! Syns han skal stille mer opp, både psykisk og fysisk! Jeg sender deg masse klemmer og håper det ordner seg!! Jeg skal ha deg i tankene: ) masse goe klemmer fra mg til deg[:)]
Takk[:)][:)]
ORIGINAL: BenedicteOgSpira
HUff, skjønner dilemmaet mitt.
Jeg har tjent mindre enn mannen hele tiden, og vi har aldri diskutert hvordan vi skal styre det, det var vært en selvfølge. I et år og over det brukte han hele lønna si hver mnd til regninger. Han satt aldri igjen med 1 kr engang. Og jeg sto for telefonen og små regninger og all mat.
Nå tjener han mer, men skatter mindre pga huslånet står på han, og jeg skatter mer men ender likt utbetalt. Nå er det 15000 hver inn på regningskonto, og så sitter vi igjen med resten til va vi vil =)
Bare håper dette ordner seg. Og si i fra at dere MÅ snakke om det !!
Klem fra meg[:D]
men da går regningskonto til mat og utstyr også?
Jeg tjener ikke mer enn 13000 hver mnd, mens han ligger på nesten det dobbelte..
Vi har nok vært litt for snille med mannfolka 
De "vet" nok desverre hvor de har oss, og at vi ikke kommer til å reise.
Jeg har ikke så mangre råd, det beste hadde jo vært å gitt han et valg: enten sånn, eller sånn og da går jeg! (men jeg kan jo ikke si at det må du gjøre, når jeg selv ikke klarer å gjøre det).
Min samboer sier at ja, han skal ta seg en tur til uka. Og når uka kommer så sier han i mårra, i mårra, i mårra, helt til jeg ikke gidder å mase mer...
Skjønner ikke at han ikke synes det er "flaut" at dama betaler ALT for han og datra HANS (jeg er veldig glad i datra hans, og betaler mer enn gjerne for at hu skal trives, men jeg mener at det er hans PLIKT å kunne betale litt selv også..)
Til og med kameratene hans kommenterer det.. Spør om ikke han skal skaffe seg litt penger og sier at det er ikke riktig at dama skal forsørge han og datra hans..
))
De "vet" nok desverre hvor de har oss, og at vi ikke kommer til å reise.
Jeg har ikke så mangre råd, det beste hadde jo vært å gitt han et valg: enten sånn, eller sånn og da går jeg! (men jeg kan jo ikke si at det må du gjøre, når jeg selv ikke klarer å gjøre det).
Min samboer sier at ja, han skal ta seg en tur til uka. Og når uka kommer så sier han i mårra, i mårra, i mårra, helt til jeg ikke gidder å mase mer...
Skjønner ikke at han ikke synes det er "flaut" at dama betaler ALT for han og datra HANS (jeg er veldig glad i datra hans, og betaler mer enn gjerne for at hu skal trives, men jeg mener at det er hans PLIKT å kunne betale litt selv også..)
Til og med kameratene hans kommenterer det.. Spør om ikke han skal skaffe seg litt penger og sier at det er ikke riktig at dama skal forsørge han og datra hans..
Picea
Elsker forumet
Litt svar til alle her egentlig.......
Uff! Jeg blir helt dårlig av å lese noe av det her![&:] Dette hadde jeg virkelig ikke funnet meg i! Her er mannen kjempeflink til å dele når han tjener mest, og når vi har hatt store regninger, har han selv på oppfordring kjørt en slags prosentgreie som ble nevnt her.. så vi begge to ender opp med å ha like mye igjen. Nå sitter jeg med inntekten, så jeg tar meg av mesteparten av utgiftene, men jeg vet at han tar i et tak selv når han får penger.
Vi har klart hatt noen konflikter, men når jeg leser hva noen av dere andre går igjennom skal jeg ikke klage[&:]
Gå hjemme i to år!!!!?? Og dere har bare din inntekt? Unnskyld meg men... på tide å tuppe han i rompa noe inni granskauen?
Uff! Jeg blir helt dårlig av å lese noe av det her![&:] Dette hadde jeg virkelig ikke funnet meg i! Her er mannen kjempeflink til å dele når han tjener mest, og når vi har hatt store regninger, har han selv på oppfordring kjørt en slags prosentgreie som ble nevnt her.. så vi begge to ender opp med å ha like mye igjen. Nå sitter jeg med inntekten, så jeg tar meg av mesteparten av utgiftene, men jeg vet at han tar i et tak selv når han får penger.
Vi har klart hatt noen konflikter, men når jeg leser hva noen av dere andre går igjennom skal jeg ikke klage[&:]
Gå hjemme i to år!!!!?? Og dere har bare din inntekt? Unnskyld meg men... på tide å tuppe han i rompa noe inni granskauen?
Lykkelig84
Glad i forumet
Du skriver at du ikkje har satt noken krav til han før,virker som det er på tide og gjere det da!!
Har du tatt opp med han korleis du har det?
At du sliter Økonomisk? Akkurat den biten burde han skjønne uten at du må seie det:P !
Ganske stor forskjell på inntekta dokkas....
Sender deg en stor klem og håper at de orna seg:)
Har du tatt opp med han korleis du har det?
At du sliter Økonomisk? Akkurat den biten burde han skjønne uten at du må seie det:P !
Ganske stor forskjell på inntekta dokkas....
Sender deg en stor klem og håper at de orna seg:)
ORIGINAL: Picea
Litt svar til alle her egentlig.......
Uff! Jeg blir helt dårlig av å lese noe av det her![&:] Dette hadde jeg virkelig ikke funnet meg i! Her er mannen kjempeflink til å dele når han tjener mest, og når vi har hatt store regninger, har han selv på oppfordring kjørt en slags prosentgreie som ble nevnt her.. så vi begge to ender opp med å ha like mye igjen. Nå sitter jeg med inntekten, så jeg tar meg av mesteparten av utgiftene, men jeg vet at han tar i et tak selv når han får penger.
Vi har klart hatt noen konflikter, men når jeg leser hva noen av dere andre går igjennom skal jeg ikke klage[&:]
Gå hjemme i to år!!!!?? Og dere har bare din inntekt? Unnskyld meg men... på tide å tuppe han i rompa noe inni granskauen?
Prøver og prøver, men han sier bare at ja, han skal ordne noe... og så skjer det ikke en dritt!!
Jeg har til og med to jobber for å få dette til å gå rundt. En full jobb pluss en helgejobb
Dritt lei av å jobbe helger og kvelder, men har jo ikke store valget!!Enig med Picea her....eg hadde aldri funne meg i det ,skjønner att det er vanskelig. ikke for å høre kynisk ut,for eg håper virkelig det ordner seg for dere....men skjerper han seg ikkje no gjer han det neppe etter barna er komt heller og da vil du få det kjempe tøft. håper du tar deg en alvorsprat med han når du ikke er sint,så han skjønner alvore i det. dere er tross alt to om ansvaret. lykke til. you go girl!
ORIGINAL: Picea
Litt svar til alle her egentlig.......
Uff! Jeg blir helt dårlig av å lese noe av det her![&:] Dette hadde jeg virkelig ikke funnet meg i! Her er mannen kjempeflink til å dele når han tjener mest, og når vi har hatt store regninger, har han selv på oppfordring kjørt en slags prosentgreie som ble nevnt her.. så vi begge to ender opp med å ha like mye igjen. Nå sitter jeg med inntekten, så jeg tar meg av mesteparten av utgiftene, men jeg vet at han tar i et tak selv når han får penger.
Vi har klart hatt noen konflikter, men når jeg leser hva noen av dere andre går igjennom skal jeg ikke klage[&:]
Gå hjemme i to år!!!!?? Og dere har bare din inntekt? Unnskyld meg men... på tide å tuppe han i rompa noe inni granskauen?
Perlehøna
Betatt av forumet
Jeg blir helt paff av å lese hvordan noen av dere har det i forholdene deres. Handler ikke samliv om å dele da? Vi er muligens litt gammeldagse, men her har vi hatt felles økonomi siden vi ble sammen. Den av oss som har hatt mest, har bidratt mest. Det har gått litt opp og ned hvem som har hatt penger, men pr. i dag tjener mannen min over det dobbelte av meg (nesten tredobbelt, faktisk...) og vi deler alt av utgifter. Dvs vi sitter ikke og pirker på hvem som skal betale hva. Alle våre penger er FELLES penger. Uten at vi av den grunn legger noen som helst restriksjoner på den andres private innkjøp. (Som f.eks klær, duppeditter, instrumenter osv) Det handler om at begge må være ansvarlige, vi må fatte en del beslutninger sammen og jobbe mot et felles mål.
Uten at jeg hadde backet opp han økonomisk under utdanningen, ville ikke han vært der han er i dag, det samme gjelder omvendt. Nå har vi vært sammen i tolv år, har snart tre barn sammen og jeg klarer ikke engang å forestille meg at vi skulle levd sammen om en av oss var så gnien og egoistisk som enkelte nevnt i denne tråden. ALDRI om jeg ville forsørget en mann som ikke engang PRØVDE å gjøre nytte for seg. I perioder kan man bli arbeidsledig (det har både jeg og mannen vært) og da er det greit å få hjelp fra partneren. Men vi har da virkelig gått inn for å skaffe oss arbeid for å være selvstendige... Ta en oppvask, sier jeg bare - det går jo bare ikke an å leve sånn i lengden!
Uten at jeg hadde backet opp han økonomisk under utdanningen, ville ikke han vært der han er i dag, det samme gjelder omvendt. Nå har vi vært sammen i tolv år, har snart tre barn sammen og jeg klarer ikke engang å forestille meg at vi skulle levd sammen om en av oss var så gnien og egoistisk som enkelte nevnt i denne tråden. ALDRI om jeg ville forsørget en mann som ikke engang PRØVDE å gjøre nytte for seg. I perioder kan man bli arbeidsledig (det har både jeg og mannen vært) og da er det greit å få hjelp fra partneren. Men vi har da virkelig gått inn for å skaffe oss arbeid for å være selvstendige... Ta en oppvask, sier jeg bare - det går jo bare ikke an å leve sånn i lengden!
ORIGINAL: Perlehøna
Jeg blir helt paff av å lese hvordan noen av dere har det i forholdene deres. Handler ikke samliv om å dele da? Vi er muligens litt gammeldagse, men her har vi hatt felles økonomi siden vi ble sammen. Den av oss som har hatt mest, har bidratt mest. Det har gått litt opp og ned hvem som har hatt penger, men pr. i dag tjener mannen min over det dobbelte av meg (nesten tredobbelt, faktisk...) og vi deler alt av utgifter. Dvs vi sitter ikke og pirker på hvem som skal betale hva. Alle våre penger er FELLES penger. Uten at vi av den grunn legger noen som helst restriksjoner på den andres private innkjøp. (Som f.eks klær, duppeditter, instrumenter osv) Det handler om at begge må være ansvarlige, vi må fatte en del beslutninger sammen og jobbe mot et felles mål.
Uten at jeg hadde backet opp han økonomisk under utdanningen, ville ikke han vært der han er i dag, det samme gjelder omvendt. Nå har vi vært sammen i tolv år, har snart tre barn sammen og jeg klarer ikke engang å forestille meg at vi skulle levd sammen om en av oss var så gnien og egoistisk som enkelte nevnt i denne tråden. ALDRI om jeg ville forsørget en mann som ikke engang PRØVDE å gjøre nytte for seg. I perioder kan man bli arbeidsledig (det har både jeg og mannen vært) og da er det greit å få hjelp fra partneren. Men vi har da virkelig gått inn for å skaffe oss arbeid for å være selvstendige... Ta en oppvask, sier jeg bare - det går jo bare ikke an å leve sånn i lengden!
du har helt rett der.
men med et stabeist som er veeeeeeeeeeeeldig forsiktig med SINE penger så er det ikke så lett..
men om han ikke vil ta praten så kommer jeg til å kun sette inn til bhg til regnings konto, siden mini nå må ha nye klær, jakke og sko.. pluss at jeg betaler all mat.. så da får det bli som det blir..