Trist og lei av jobb

[FrkJohansen]

Er så ufattelig trist, lei og oppgitt av stress på jobb. Er tillitsvalgt i en bedrift hvor vi har flere saker gående. Jeg kjenner at jeg ikke takler dette lenger. Det gikk helt fint før jeg ble gravid, da klarte jeg å stå i det, men nå er det helt håpløst. Jeg er så utrolig fortvilet akkurat nå. Jeg er også kjemperedd for å miste pga stress, jeg bare gråter og gråter etter jobb for tiden. Hva i alle dager skal jeg gjøre? Hva kan jeg gjøre for å takle dagene på jobb? Flere som har det på samme måte..?

 

[Evamor]

Kan du trekke deg som tillitsvalgt? Snakke med hovedtillitsvalgt hvis dere har det? Si at du ikke klarer å stå i det nå.

 

[RainbowDash]

Jeg hadde bare sagt at pga helsemessige årsaker må vara trå til en kort periode for at du skal få hente deg inn. Du går på en smell om du bare fortsetter i tur og kjør stil.

Har det vært mye, vil folk forstå du trenger litt tid på å samle krefter. Nå i starten raser gjerne hormoner i hytt og vær, ingen takker deg om du ofrer deg selv.

Jeg har vært tillitsvalgt selv og fordi jeg ikke klarte å innse mine egne begrensninger før det var for sent, gikk jeg skikkelig på trynet. Mange årsaker, men i bunn og grunn klarte jeg ikke å se spiralen jeg var i.

Du er super flink som selv ser at dette ikke går akkurat nå. Si det som det er, trenger ikke å si du er gravid. Men si resten, at ting har toppet seg litt og du trenger en pause. Så ser du om du er "fit for fight" om en mnd eller to.

 

[LiteFrø]

Det er så vanskelig når jobben blir et stressmoment og spesielt i denne perioden. Forrige gang opplevde jeg at jeg gråt hver dag etter jobb (var kommet endel lengre) og jeg endte med å fortelle det til jordmor som anbefalte meg å dra til legen for å be om evt sykemelding. Jeg gikk først ned 50% og etter 14 dager insisterte legen på 100% siden ting ikke bedret seg og jeg fikke høyt blodtrykk.
Mitt råd er å ta det alvorlig. snakk med leder på jobb i første omgang, se om det er endringer som kan gjøres på jobb først, og om ikke det går, så snakk med legen din for å trappe ned en periode (om det er en løsning som kan fungere for deg).

 

[FrkJohansen]

Tusen takk for flere fine svar. Det var veldig godt og lese så fine og støttende svar.
Har veldig lyst til å trekke meg/ta en pause fra vervet, men samtidig vil jeg gjerne bevise for meg selv og de ansatte at jeg er en person de kan regne med. Ser jo selv at dette bare blir tull nå, klarer ikke å konsentrere meg om en eneste lovtekst, blir bare grining og alt flyter sammen til en stor grøt. Litt tungt å innse at jeg ikke klarer å stå i stormen, men en liten pause fra vervet gjør sikkert godt.. Har ikke lyst til å havne i en dårlig spiral, og deretter gå med tryne først i bakken. Får "kvinne meg opp" og ta en prat med nærmeste leder og vår andre tillitsvalgte i morgen.

 

[LilleSpiren2018]

Jeg hadde bare sagt at pga helsemessige årsaker må vara trå til en kort periode for at du skal få hente deg inn. Du går på en smell om du bare fortsetter i tur og kjør stil.

Har det vært mye, vil folk forstå du trenger litt tid på å samle krefter. Nå i starten raser gjerne hormoner i hytt og vær, ingen takker deg om du ofrer deg selv.

Jeg har vært tillitsvalgt selv og fordi jeg ikke klarte å innse mine egne begrensninger før det var for sent, gikk jeg skikkelig på trynet. Mange årsaker, men i bunn og grunn klarte jeg ikke å se spiralen jeg var i.

Du er super flink som selv ser at dette ikke går akkurat nå. Si det som det er, trenger ikke å si du er gravid. Men si resten, at ting har toppet seg litt og du trenger en pause. Så ser du om du er "fit for fight" om en mnd eller to.

Jeg er så enig! Strakk meg for langt i forrige svangerskap, og det unner jeg ingen!

 

[FrkJohansen]

Liten oppdatering Jeg forklarte situasjonen for 2.tillitsvalgt, og vi ble enige om at hun tar over ei stund. Føles veldig godt, og jeg er faktisk ikke skuffet over meg selv, heller litt stolt.. Føler at jeg klarer å ta grep om situasjonen, og godtar at slik er det akkurat nå.

 

[Nymini]

Så bra at det ordnet seg på en god måte og at du ble tatt alvorlig! Det er SÅ viktig å lytte til kroppen, og ikke tenke at man skal «bevise» eller være noe «superkvinne» i denne tiden. Blir så lei folk som sier at «graviditet ikke er noe sykdom». Selvsagt er det ikke det, og mange har helt ukompliserte svangerskap - men ikke alle!

 

[Evamor]

Liten oppdatering Jeg forklarte situasjonen for 2.tillitsvalgt, og vi ble enige om at hun tar over ei stund. Føles veldig godt, og jeg er faktisk ikke skuffet over meg selv, heller litt stolt.. Føler at jeg klarer å ta grep om situasjonen, og godtar at slik er det akkurat nå.

Du har ikke noe å føle deg skuffet over. Du var kjempe flink som faktisk tok grep. På jobb kaller den ene psykologen å kose med veggen når vi tyner oss alt for langt og ikke hører på det kroppen sier.
Er en ting sikkert så er d at ingen takker deg hvis du blir helt utbrent.
Jeg gikk på jobb i svangerskap 1 selv om jeg fikk tidlige rier, forkortet livmorhals osv. Fordi d ikke var noen til å ta over etter meg.
Med baby nr 2 så jeg hvor d gikk og prøvde å si at jeg ikke klarte å stå i d hvis vi ikke fikk inn vikarer for syke folk. Fikk kynnere fra uke 7.
Da var de bare sure og oppgitte. Så i steden for å kunne være på jobb så ble jeg 100% sykemeldt i 5 mnd til jeg fødte.
Så husk å hør på hva kroppen din sier.

 

[Bokelsker]

Så bra at du har tatt grep og at det ordnet seg så fint! Det høres ut som du gjorde det rette.

 

[Fossjinta]

Jeg tror du har tatt et godt valg, du må nå tenke på deg selv og den i magen. Vet selv at det er vanskelig å føle at man kanskje mislykkes fordi man ikke kan være 100%, men til syvende og sist er det ingen som vil takke deg for det senere og det er derfor viktig å innse at man ikke strekker til på alle steder akkurat nå.

 

[Mossi]

Jeg syns det var godt gjort å ta valget, du er sterk som tar tak i situasjonen og finner en løsning