ORIGINAL: *Sperminator*
ORIGINAL: HøstVinterMamma
ORIGINAL: *Sperminator*
ORIGINAL: HøstVinterMamma
ORIGINAL: *Sperminator*
ORIGINAL: HøstVinterMamma
ORIGINAL: *Sperminator*
ORIGINAL: HøstVinterMamma
ORIGINAL: *Sperminator*
ORIGINAL: HøstVinterMamma
ORIGINAL: *Sperminator*
.......kommer inn her jeg [:D]
Det har seg nemlig slik at jeg vistnok er gravid [:D] Kunne ikke tro øyene mine i dag. Tok en RFSU test i dag morges, så svak strek at du såvidt kunne glimte den med det blotte øye.
Senere på dagen fikk jeg endelig testene fra babyornot. De super sensetive, og der ble den POSITIV. Svever på en rosa sky akkurat nå, og det skal jeg NYTE.
Høstvintermamma, VI KLARTE DET 
Jeg sitter her med gåsehud og er såååå lykkelig på begges vegne [:D][:D]
Tenk det at vi har termin med vårt 4 barn, på samme dato
Megaklem [:)][:)]
Ja, det skal litt til. Men vi har klart det, hehe [:D]
Jeg fikk hakeslep når jeg fant det ut, bare mumlet for meg selv, shit jeg er faktisk gravid [:D]
Lurer på hvem av oss som får babyen først, hehe, blir spennende [:D][:D][:D]
*sukker lettet ut*
Yes we did it [:D][:D]
Deilig syn når det kommer opp 2 streker [:D] Og man tørr nesten ikke tro det med det samme.
Ja, det blir spennende å se [:)][:D] Ingen av mine er født før termin. Eldste er født 11 dager over termin, mellomste 3 dager over og yngste 1 dag over...
Så spennende, her er nr 1 født halv annen uke før, nr 2 kom 3 uker før, mens minsten kom også halv annen uke før [8D]
Da blir nok du før meg gitt [:-] Hadde vært kjekt å prøvd litt før denne gangen [:)]
Jeg håper i grunnen på at den lar seg vente på seg litt (nå i hvertfall, kanskje jeg endrer mening når jeg er 9 mnd gravid, og så klar til å få kroppen min tilbake, ikke at den er noe bedre da[8D]). But time will show. [:-][;)]
Hadde vært moro om vi fikk samme dag [:D] Noe som det er minimal sjanse for at skjer [:-]
Hehe, man vil ha igjen kroppen sin på slutten ja [:D] Tung og sliten... Og gleder seg så utrolig til å møte vidunderet som skjuler seg i magen
Ja, og ikke minst, hvordan ser du ut, hvem ligner du på.
Gleder meg faktisk til fødselen jeg, er en veldig spesiell dag det [:D]
Ja, spennende å se og bli kjent med det lille vidunderet
Etter siste fødsel kan jeg ikke si jeg gleder meg til selve fødselen, men satser på at den går lettere enn sist [:)] Det største man kan oppleve det [:)][:)]
Off, hva var det som gjorde det litt vanskelig?
Her ble det sugepropp, pga minsten lå me nesa opp (det gjorde storebror også, han ble også forløst med sugepropp)...men gleder meg for det, er så magisk når du kjenner :Ploooop, så er babyen ute, og å få babyen på brystet, kjenne lukten. Nei, det er INGENTING som kan måle seg med det! Ingenting!
Jeg ble satt i gang pga flere uker med LITE søvn (utslitt...). Først satt i gang på lørdag, masse tette rier, men ingen fremgang (maserier). Rier fra ca kl 10 til utpå natta. Så fikk jeg noe å slappe av på til natta. Søndag ble jeg igjen satt i gang, samme som lørdag. Masse og tette rier, men fikk epidural, så det hjalp. Men, ingen fremgang denne dagen heller. Rier fra ca kl 10 til kl 17, da stoppa de riene. Mandagsmorgen var jeg inne til sjekk hos en gynekolog, og vi ble enige om at vi skulle prøve enda en gang å sette i gang. Fikk først piller på morgen, fikk en og annen rie, men ingen fart over det. Så ble det satt ny pille utpå dagen etter vaktskifte. Etterhvert tok det seg opp litt. Kl 20 satt jeg og spiste kveldsmat, plutselig smalt det inne i meg, og jeg skvatt så jeg hoppa i senga, og kjente så at jeg ble våt nedentil. Så sier jeg til sambo med et smil "vannet gikk". I følge han fikk jeg en glød over meg da. Jeg var såå lykkelig, for ENDELIG skjedde det noe. Nå ble riene intense og vondere og vondere... Men, sta som jeg er så sa jeg nei 2 ganger når sambo spurte om han skulle ringe på jordmor. Han så hvor vondt jeg hadde det, og var litt fortvilet. Men, jeg skulle jo ta hensyn til at de hadde rapport jeg [8D] Men, litt etter kl 22 så ble det så vondt at jeg kasta opp. Så da spurte sambo igjen om han skulle ringe på de. Da fikk han et ynkelig "ja" [:D] De kom inn, og ved første øyekast sa de at nå er det på tide å trille deg inn på fødestua. Jippi [:D] Etter ei god stund ga de meg medisin via epiduralen som satt i fra dagen før. Men, denne gangen tok den ikke smertene, aaaaauuuuu [&:] Det ble raskt vondere og vondere. Men, hun lot vente på seg, for hun sto fast pga en kant som ikke var flata ut. Etter en god del slit og beskjeder om å ikke presse under pressrier (lett, nope!), fikk de endelig holdt unna kanten med fingrene sine, og ENDELIG kom skjønne snuppa kl 01.04, 4140 gr og 52 cm lang
For en lettelse og enorm kjærlighet
Ble litt tøff fødsel, men såååå verdt det med en såååå skjønn premie!!!
Så å bli satt i gang er noe jeg IKKE vil igjen...
Men, gleder meg veldig til å oppleve første møte med lille spire
