Jeg bare lurer.. Førstegangs her. Baby er snart 4 mnd, og samboer har ikke vært ute med han alene (trilletur, biltur etc) en eneste gang. Jeg kjenner jeg hadde hatt behov (om så bare for et lite kvarter) å være litt alene hjemme innimellom for å få en liten pustepause. Nevnte dette, og det ble en heftig diskusjon om at han heller måtte prioritere å trene når han hadde tid. Er det normalt at mannen ALDRI er utenfor døra alene med baby? Bare jeg som er kravstor? Sorry langt innlegg..
Trilletur
- Trådstarter Fallera
- Opprettet
Mulig han syns det er skummelt å skulle ha eneansvar, men ikke vil si det? Syns det er litt urimelig at han skal prioritere egentid når han har ledig tid tid, fremfor å bruke tiden med barnet sitt. Kan dog være han er redd for å ikke få det til, eller vite hva han skal gjøre dersom det blir gråt?
Nå er ikke min så mye ute og triller da han generelt ikke er så glad i gå på tur, men han har barna alene titt og ofte. Jeg vil gjerne ha min pustepause utendørs, så er oftest jeg som stikker ut på tur, og mann og barn er hjemme. Nå som det er lange lyse kvelder og minsten også legger seg fint for kvelden tar jeg det da. Vi hadde en runde her hjemme, da det var som mest intenst her med uro på minste og sliten mamma, hvor mannen tenkte å bruke ei hel helg på riktignok nyttige ting, fremfor tid med oss/barna. Han skjønte heldigvis selv at det ble feil, om ikke hadde han fått det forklart, inngående.
Nå er ikke min så mye ute og triller da han generelt ikke er så glad i gå på tur, men han har barna alene titt og ofte. Jeg vil gjerne ha min pustepause utendørs, så er oftest jeg som stikker ut på tur, og mann og barn er hjemme. Nå som det er lange lyse kvelder og minsten også legger seg fint for kvelden tar jeg det da. Vi hadde en runde her hjemme, da det var som mest intenst her med uro på minste og sliten mamma, hvor mannen tenkte å bruke ei hel helg på riktignok nyttige ting, fremfor tid med oss/barna. Han skjønte heldigvis selv at det ble feil, om ikke hadde han fått det forklart, inngående.
Synes absolutt ikke du er for kravstor! Jeg ville krevd at mannens trening kom etter balansen mellom dere. Han er nok muligens redd som det nevnes over her, men en trilletur skal absolutt ikke være noe skummel affære. Hvordan er han med den lille når dere er der sammen da? Tar han ansvar og er delaktig da, eller er det du som er der for den lille?
Det er ikke normalt i 2020 og du er selvfølgelig ikke kravstor. Selvfølgelig skal han ikke prioritere trening over babyen og partneren sin! Har du vært tydelig på at du *trenger* egentid og spesifikt bedt ham gå trilletur? Og så sier han nei? Da hadde jeg blitt rasende, fortvilt og mistet mye respekt for mannen min. Klart han kan synes det er skummelt, det gjorde jeg også første gang jeg trillet alene med storebror. Men jeg skal vedde på at han har hoppet uti andre skumle ting før (jobbrelatert, sport osv.), så hvorfor denne motviljen nå? Jeg ville tatt tak i det umiddelbart, så det ikke blir en uvane og skaper avstand mellom dere.
Her går mannen trilletur alene med lillebror omtrent hver dag, det er han som har tatt alle kveldsbadene alene siden lillebror ble født, han har ham i bæreselen minst én soveøkt hver dag og er generelt veldig delaktig i alt. Jeg elsker og respekterer ham for det.
Her går mannen trilletur alene med lillebror omtrent hver dag, det er han som har tatt alle kveldsbadene alene siden lillebror ble født, han har ham i bæreselen minst én soveøkt hver dag og er generelt veldig delaktig i alt. Jeg elsker og respekterer ham for det.
Sånn var det hos oss med førstemann, og det skyldtes rett og slett som XuperB skriver at han var redd for å ikke få det til – og det at han aldri turte å hoppe i det gjorde at han utviklet en form for fødselsdepresjon der ting gikk veldig i stå. Det var tungt for oss begge, og jeg skulle ønske vi hadde tatt tak i det tidligere. Jeg følte meg veldig ensom og alene, vi hadde attpåtil en veldig krevende baby, og det gikk til slutt veldig hardt utover forholdet vårt.
Men nå går alt så meget bedre, og med denne babyen er han helt med og tar sin del av jobben/kosen. Nå er han imidlertid livredd korona, så dermed har det ikke blitt så mange trilleturer på ham denne gangen heller – men det er ok så lenge vi deler på ansvaret for babyen.
Jeg ville prøvd å snakke med ham om det, få frem dine behov for egentid, og fiske litt etter om det kan ligge andre ting bak enn ren egoisme. Om han er glad i deg bør han jo unne deg alenetid også, tenker jeg da.
Men nå går alt så meget bedre, og med denne babyen er han helt med og tar sin del av jobben/kosen. Nå er han imidlertid livredd korona, så dermed har det ikke blitt så mange trilleturer på ham denne gangen heller – men det er ok så lenge vi deler på ansvaret for babyen.
Jeg ville prøvd å snakke med ham om det, få frem dine behov for egentid, og fiske litt etter om det kan ligge andre ting bak enn ren egoisme. Om han er glad i deg bør han jo unne deg alenetid også, tenker jeg da.