Trenger sårt hjelp!

  • Trådstarter Trådstarter rikke
  • Opprettet Opprettet
R

rikke

Guest
Jeg er i begynnelsen av 30 årene og har vært sammen med samboer i snart 7 år. Vi har et lite barn sammen på snart 2 år. Nå har ting gått så langt at jeg klarer ikke tenke klart lengre. Han er uten jobb og går hjemme på grunn av kroniske plager. Jeg er i fulltidsjobb. Barnet går fullt i barnehage.
Problemet er at han røyker en J som han kaller det ca 3 ganger til dagen. Han fyker plutselig ut til kompiser og sier ikke hvor han skal og kommer hjem når jeg har lagt meg.
Jeg er i mot dette. Han lovet at når barnet ble født skulle han slutte. Jeg har gjort det slutt flere ganger , men han tar meg ikke seriøst. Han sier at det er ikke farligt og at han alltid er seg selv og aldri gjør det når han er med barnet. Jeg synes det ikke hører hjemme i det hele tatt. Han sier at han ikke ser problemet, det koster han ikke noe og det er akkurat som å ta en øl. Jeg har konfrontert han med at jeg ikke tar meg 3 øl hver dag.

Han er hissig og klikker på meg i diskusjoner dersom jeg er uening i noe. Jeg Han skriker og tramper og kaster på ting selv om barnet er tilstede. Barnet blir redd og jeg tar meg barnet og drar ut bort fra han. Han kaller meg for ting som fittetryne, hore, brødhode, lat og feit. Jeg synes det er respektløst og kaller aldri han for stygge ord uansett hvor forbanna jeg er på han. Han sier dette til meg også foran barnet.

Han kommer til meg senere på dagen eller neste dag og sier unnskyld han elsker meg og vi skal få det så fint. Så skjer det samme to dager senere. osv osv.

Jeg kommer hjem fra jobb og tar ungen og lager middag og tar litt husarbeid hver dag etter jobb. For meg virker det ikke som han gjøre annet en å sove hjemme. Kommer hjem så har han ikke tatt oppvaskmaskinen en gang. Så sier han at han har hatt så mye å ordne å gjøre selv.
Attpåtil kaller han meg lat og sier at jeg ikke bidrar med noe i hjemmet. Kaller meg en lat skitten gris.

Han står aldri opp med barnet. Ligger til 2 hver da for han sitter oppe på nettene. Selv om jeg skal på jobb så er det jeg så må opp med barnet når det våkner på natten.

Jeg har ikke vært ute med venner og ikke besøkt familie uten å tatt barnet med.

Jeg ser jo dette at jeg ikke orker å leve slik og det er ikke bra for barnet. Ser nå etter en løsning, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg hater meg selv hver dag som går for jeg ikke tar steget. Har angst for han er så hissig og utragerende.

Dette ble litt langt. Det jeg lurer på er det noen som har tips hvordan jeg skal gå frem , eller noen som er i eller har vært i lignende situasjon.? Håper på svar. Vennligst ikke quote.
 
Ja han må du forlate så fort som mulig. Har du noen du kan bo hos i en periode? Du må straks komme igang med megling angående samvær, og da må det fram at han tar narkotika (regner med at en J er hasj e.l.)
Han bør ikke ha samvær nå, det er han for hissig til, i tillegg til at det ikke er akseptabelt at han bruker narkotika, uansett hvor "mild" den er. Så det første du gjør er at du flytter mens han er ute (ta deg en fridag, vil tro sjefen forstår situasjonen om du beskriver den). Få hjelp med det. Så skifter du adresse. Få en time til megling så fort som mulig, men det kan være greit om du snakker med dem først om at han er hissig og de andre problemene hans. Når dere har fått på plass fordelingen av samvær (som etter all sannsynlighet går i din favør) så drar du på Nav og får ordnet med det økonomiske der. Vet ikke helt hva du har krav på, men jeg tror av du får overgangsstønad og dobbelt barnetrygd i det minste. Du må jo få ordnet fast boplass, kanskje har du rett på bostønad, sikkert avhengig av inntekt (men jeg er ikke sikker).

Barnet vil lide under dette forholdet, og gjør du ikke noe med det nå så kan barnevernet gripe inn om de får bekymringsmelding, f.eks. fra barnehagen. Lykke til, håper du kommer deg ut av denne situasjonen kjapt!
 
Du bor med en psykopat og bør komme deg bort så fort som mulig..! Håper du har noen du kan bo med i begynnelsen ting til roer seg? Sender deg en god klem! Håper du starter et nytt liv uten han, du fortjener så mye bedre!
 
Sier meg egentlig bare helt enig i det de andre sier. Det er ikke sunt på noen som helst måte for deg eller mini å bo i slike giftige forhold!
 
Takk for råd og svar fra deg. Det jeg er redd for er at han blir forbanna dersom jeg flytter ut bak hans rygg og tar med barnet. Da jeg har besøkt min mor og overnattet et par dager(sa i fra om det til han) så ble han sur og ville vi skulle komme hjem. Jeg sa jeg ville ikke før vi ordnet opp og sluttet å krangle. Da truet han meg med at visst jeg ikke kom hjem skulle han ringe barnevernet og si at jeg hadde kidnappet barnet vårt. Jeg ble redd og dro hjem.
Han kaller moren min for psyko og nekter å ta meg med til henne. Han sier også at jeg har psykiske problemer og trenger profesjonell hjelp. Men uansett ser jeg at det må komme frem at han røyker. Han er slik at han skal knuse meg dersom jeg gjør noe som sårer han. Er redd han skal si jeg er dårlig mor og han vet min største frykt er å miste barnet. Så blir jeg truet om noe som har med mitt barn å gjøre så tårer jeg ikke å gå i mot.
Er også redd for at de på meklingen skal tenke jeg er dårlig mor som ikke dro fra dag en av etter barnet ble født.

Tenker på om jeg skal gå for noe slikt: er ikke deg, det er meg føler vi ikke passer sammen lengre..
eller om jeg skal gjøre det skjult.

Skjems over at jeg er i dette forholdet ennå. Vil bort fort og tenker på barnet vårt hver dag, og er livredd for å miste henne.
 
Jeg burde kanskje si noe til barnehagen? De vil jo merke noe. Tenker også på at hun blir fraværende litt i barnehage da min familie bor et stykke unna. Til info så er samboeren min med i foreldreutvalget i barnehagen :/
 
Tror du at han vil gjøre dere noe fysisk? Du lever under trussel, det er ikke greit! Du kan jo ta kontakt med barnevernet og snakke med de, spørre hva de mener du skal gjøre, hva som blir riktig i forhold til at han truer med å ta ifra deg barnet og at du blir psykisk misshandlet. Du kan jo snakke med barnehagen, kanskje de merker noe på barnet og kan gi råd. Uansett så må du komme deg bort med en gang. Men om du er redd for at barnevernet skal ta barnet fra deg og gi til han så snakk med dem først for råd.
 
Jeg syns du skal ringe barnevernet, slik at de får høre alt fra deg først. Be dem om råd, og fortell situasjonen slik den er. Si at du og barnet må komme dere bort fra han, og om nødvendig, få politiet til å hjelpe deg. Sørg for å ligge ett skritt foran han, slik at han har ingenting å ta deg på. Prøv gjerne også å ta opp på bånd hva som skjer, slik at du har bevis. Begynn også å diskutere alle krangler, og forklar hvor vanskelige dette er for deg.

Jeg skjønner at du har det jævlig, og vil ønske deg lykke til
 
*RoM* skrev:
Jeg syns du skal ringe barnevernet, slik at de får høre alt fra deg først. Be dem om råd, og fortell situasjonen slik den er. Si at du og barnet må komme dere bort fra han, og om nødvendig, få politiet til å hjelpe deg. Sørg for å ligge ett skritt foran han, slik at han har ingenting å ta deg på. Prøv gjerne også å ta opp på bånd hva som skjer, slik at du har bevis. Begynn også å diskutere alle krangler, og forklar hvor vanskelige dette er for deg.

Jeg skjønner at du har det jævlig, og vil ønske deg lykke til
Klikk for å utvide …

Enig i denne! Du kan ikke ha det sånn som dette, spesielt ikke med et lite barn inni bildet. Røyker han hasj flere ganger om dagen hver dag, så er han ikke mye seg selv, og jeg ville ikke tatt sjansen på å ha han for mye rundt barnet, om han driver å røyker seg fjern. Håper du finner en måte å komme deg ut ifra dette på tryggest mulig måte. Vet det er vanskelig å skulle forlate han, men du må tenke på hva som er best for deg og barnet ditt!
 
Takk igjen for råd. I starten så knipset han meg i hodet og sa at jeg var dum. Han har holdt meg fast og skjelt meg ut. Han har dyttet meg inn i skap. Han har dyttet meg så jeg datt i gulvet( hadde ullsokker på) men uansett ikke greit å dytte. Så gikk det noen måneder der ting roet seg litt, og nå i det siste har det vært verbalt.
Før dette forholdet tenkte jeg alltid at folk som var sammen med slike var dumme så ble og godtok ting. Så sitter jeg her selv da... Jeg har tenkt på om jeg skal kontakte bv, men har hørt så mange skrekk historier og er egentlig litt redd dem. Men jeg skal dra til moren min for å få fred til å begynne prosessen for å komme meg bort fra dette.
 
Slike ting kan gjerne skje litt diffust i starten, og etter hvert blir man fanget, man føler at man må bli og man blir gjerne truet. Ofte blir man fortalt at man er ubetydelig, dum, stygg osv. Det opplever jo du. Han har makt over deg, men du må ta den fra han. Men du har et barn, så det må gjøres riktig.
Jeg skjønner godt at du er redd for BV, men det er bedre å få dem på din side med en gang enn å unngå dem og risikere at bf får snudd dem rundt lillefingeren.
Håper det går din vei! :)
 
Først og fremst: Narkotika er ULOVLIG. Jeg håper for guds skyld at han ikke røyker i deres felles hjem. Om han gjør det og politi får vite om dette så plikter de faktisk å dra inn barnevern og uansett om du røyker eller ikke kan du trekkes inn som medskyldig da det foregår i ditt hjem.

Så videre til råd: Mannen du er sammen med er narkoman (nei, det er IKKE som øl. Narkotika er narkotika) og slik som jeg får inntrykk av etter det du skriver så er han også svært kontrollerende og viser flere psykopatiske trekk. Dette er ikke en god omgivelse for verken deg eller barnet deres. Har du familie i nærheten du kan bo hos en stund? Da ville jeg pakket sammen det du trenger og tatt med barnet ditt. Kontakt også familievernkontoret slik at de kan hjelpe deg med veien videre.
Om du ikke har noen å bo hos vil jeg sterkt anbefale at du drar til nærmeste krisesenter. De er vant med slike situasjoner og kan hjelpe deg så du får kommet vekk fra han.

Noe jeg tror at både familievernkontoret og krisesenteret vil anbefale deg og som du burde gjøre er å prate med politiet om hans bruk av narkotika.
 
Må si jeg kjennte meg igjen her- for mange år siden var jeg ilag med en ikke så hyggelig person( heldigvis ingen barn) Huff, hører du har det vondt nå , vær sterk og vit at herfra går det oppover. Du fortjener en trygg glad og kjærlig favn som du kan krype inntil. Det gjør vi alle sammen. :)
 
Hei bf til min sønn røykte også hasj hver dag og heroin av og til når vi var sammen men lovet å slutte når guttungen ble født. Han så ikke problemet med det selv og ønsket at det skulle bli lovlig...
Det som er problemet med folk som holder på med narkotika ikke ser hva det gjør med dem selv og de rundt seg..
han var den største lystløgnhalsen..
Bf her også trua meg med barnevernet og rettsak og det ene og det andre.. snakket selv med barnevernet og de stod på min side! :)
vet det er vanskelig å komme seg vekk men tror meg etterhvert blir det bedre!
Bf har den dag i dag ikke kontakt med sønnen min..
 
Hoppas det
Ordnar seg till før deg og barnet. Får vont av å lesa detta . Ønskar er allt væl.
 
Uffda... Dette du beskriver høres som går langt utenfor hva som er greit. Hadde han tatt en J i festlig lag el. Men her er det tydeligvis en psykisk lidelse også inne i bildet, og hasjen hjelper IKKE. du må bare ta tingene å dra. Snakk med helsesøster først. Hun kjenner deg og barnet. Og så tar dere det derfra ift om dere burde kontakte bv.

Lykke til!
 
Håper det ordner seg og at du kommer deg vekk fra han. Anbefaler deg å gå til psykolog, for det er ganske traumatisk å leve i et så dårlig forhold. Har gjort det selv. Pluss du trenger nok å lære å sette grenser for deg selv og ikke bli behandlet så stygt. Kjenner meg igjen i det meste du skriver. Viktig at du bygger deg opp nå når du forlater han og lærer å ikke akseptere slik til senere i livet. Lykke til:)
 
ja du bør ta steget ut, ville avtalt med familie en god venn og flyttet avgårde med deg selv og tingene på en gang. Bryt kontakt og forbred deg på han vil trygle be og true deg:) Lykke til og husk første steget er tatt når du har bestemt deg for noe må skje...
 
Da har jeg dratt og til nå har det gått fint. Kjenner plutselig at jeg tenker masse på de gode studene og glemmer det fæle. Har en rar følelse over at jeg har gjort det slutt. Vet jo det er for det beste da. Men gjør vondt å se når han poster diverse tilfeldige poster på Facebook og kommenterer ting ivirig på andre poster med smiley. Får en følelse av at det er bare jeg som er i sorg og føler meg alene om å ha det vondt :( Men er vel en reaksjon og følelser som må bearbeides.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp