Hei alle sammen 
Melder meg inn her jeg fra i dag av. Fikk nemlig positiv graviditetstest i dag, og trenger føler jeg trenger noen råd...
Denne graviditeten var dessverre langt i fra planlagt. Har gått på p-piller, men nå ser man..Kan ikke alltid stole på det
Det kunne faktisk ikke passet dårligere. Har tenkt og tenkt i hele dag, men abort er for meg uaktuelt. Jeg studerer og er ferdig med studiene mine neste sommer. Altså, babyen kommer i mars og jeg har fortsatt to måneder skole igjen, og må sikkert derfor legge bacheloren på is til neste år. Og jeg føler jeg har det veldig fint nå som mamma til gutten min på tre år. Han tar det meste av min tid når jeg er hjemme. Vi har det egentlig ganske fint sånn vi har hatt det nå, og hadde planer om å vente med graviditet til neste år eller lenger.
MEN.. Bortsett fra skole og mine egne tanker, er det veldig tilrettelagt for en liten baby og lillebror/lillesøster hjemme hos oss. Vi eier et stort hus(har satt av fremtidig babyrom til og med), vi er godt økonomisk stilt, mannen er ingeniør og har akkurat fått seg fast jobb.. Det er bare i grunn denne dumme skolen som gjør at jeg ikke sitter igjen med den samme følelsen etter positiv test som sist gang.. Hvis jeg må ta permisjon blir dette min andre på to år
I tillegg husker jeg hvor lang veien til storebror var.. Vi var prøvere lenge før vi fikk han, og han var et etterlengtet barn 
Hadde ikke trodd jeg kom til å bli gravid så "tilfeldig" denne gangen her.
Er jeg veldig egoistisk som tenker sånn som jeg gjør?
Melder meg inn her jeg fra i dag av. Fikk nemlig positiv graviditetstest i dag, og trenger føler jeg trenger noen råd... Denne graviditeten var dessverre langt i fra planlagt. Har gått på p-piller, men nå ser man..Kan ikke alltid stole på det
Det kunne faktisk ikke passet dårligere. Har tenkt og tenkt i hele dag, men abort er for meg uaktuelt. Jeg studerer og er ferdig med studiene mine neste sommer. Altså, babyen kommer i mars og jeg har fortsatt to måneder skole igjen, og må sikkert derfor legge bacheloren på is til neste år. Og jeg føler jeg har det veldig fint nå som mamma til gutten min på tre år. Han tar det meste av min tid når jeg er hjemme. Vi har det egentlig ganske fint sånn vi har hatt det nå, og hadde planer om å vente med graviditet til neste år eller lenger. MEN.. Bortsett fra skole og mine egne tanker, er det veldig tilrettelagt for en liten baby og lillebror/lillesøster hjemme hos oss. Vi eier et stort hus(har satt av fremtidig babyrom til og med
), vi er godt økonomisk stilt, mannen er ingeniør og har akkurat fått seg fast jobb.. Det er bare i grunn denne dumme skolen som gjør at jeg ikke sitter igjen med den samme følelsen etter positiv test som sist gang.. Hvis jeg må ta permisjon blir dette min andre på to år I tillegg husker jeg hvor lang veien til storebror var.. Vi var prøvere lenge før vi fikk han, og han var et etterlengtet barn Hadde ikke trodd jeg kom til å bli gravid så "tilfeldig" denne gangen her. Er jeg veldig egoistisk som tenker sånn som jeg gjør?
Han er lykkelig, og sier vi skal greie dette sammen 
Lille prikk
