Trenger råd..

[*Sandermamma*]

Sander har begynt å våkne på kveldene nå. Og han sovner ikke igjen. Vi tar han med tilbake i sengen. Prøver å gå ut, men da blir det bare hysterisk krampegråt.. Igår satt Anders der inne i halvannen time, ungen grein en stund før han roet seg. Men han sovner ikke, bare ligger der. Så endte med at Anders bare ga opp etter halvannen time, og Sander sovna ikke før klokka to-halv tre i natt i vår seng.
 
Nå har han sovet en time, og nå våknet han. Og nå er helvete igang igjen. Hylskrik. Kommer til å ende med at han kommer ut i stua og i vår seng etterhvert. Der sovner han med en gang.
 
Når han våkner på natta og kommer og legger seg hos oss er greit, men sånn som det er nå får vi aldri noe alenetid. Og det trenger vi.
 
Og det begynner å bli crowded i den sovesofaen vår, med alle fire.
 
Han er ikke sulten, tørst eller noe sånt.
 
Da var denne kvelden ødelagt og. Sikkert veldig negativ nå, men nå skjer dette så ofte, og vi får aldri vært alene, og jeg blir sliten..

 

[Skrållan]

Jeg vil gjette på at det er reaksjon på at lillebror er født jeg. Det er vanlig at det tar ca 1 mnd tid før storesøsken får en reaksjon, det er først da det går opp for dem at babyen er kommet for å bli. Var sånn med Ida og, hun var så koselig og snill den første mnd etter Tobias ble født, og så vips over natta ble hun trassete og grusom, og begynte å slå lillebroren sin...

De reagerer forskjellig, Ida reagerte med trass og slåing, Sander reagerer med å søke mamma-og pappanærhet. Helt normalt.

Hva dere skal gjøre med det, er et annet spørsmål. Det er jo ganske viktig å gå forsiktig frem her, så han ikke føler seg bortvist av dere. Ta det gradvis, over litt lengre tid. Gi han masse kos og nærhet på dagtid. Kanskje du og Sander kan finne på en mamma og Sander-aktivitet, feks mens lillebror sover eller pappa passer babyen?

 

[Destiny85]

Han har ikke mareritt da? Prøve en liten nattlampe?
 
Er veldig vanlig med det i denne alderen fikk jeg høre når vi slet med det samme..

 

[*WilliamPrinsen*]

William vil ikke legge seg om kveldene lengre nå. Jeg må sitte inne der til han har sovnet og det tar lang tid noen ganger. [&:] Kanskje han er redd eller har mareritt.

Er også veldig enig med Skrållan. Er mye som har skjedd i det siste for Sander. Plutselig har han ikke all oppmerksomheten og må dele den med lillebror. Er en stor forandring det for han stakkars. Gi han litt tid så vil nok han roe seg etter hvert. Kanskje du skal prøve å sitte inne hos han, kanskje det hjelper (om Matheo sover da..) Ha mamma litt for seg selv, uten lillebror...
Ikke lett for dere, skjønner veldig godt at dere trenger alenetid.
Håper han roer seg igjen.

 

[KineL]

Sover han på dagen??

Kanskje han bare reagerer på lillebror.

Trasi når det blir slik.

 

[mamma :)]

sånn er det i huset her og veit kordan det e ja.
Her skriker han så gærle at han blir helt hysterisk hvis jeg ikk tar han opp. Så jeg har lagt meg atme han hver natt i flere daga no.
Håper det går over igjen snart da.

 

[*Sandermamma*]

Nå har han endelig sovnet.
Takk for alle innspill.
 
Han er veldig pappadalt for tiden, så når Anders tar Matheo så er det gæli. Men at Sander og jeg skal ha noe bare for oss, det er helt klart. Anders og jeg snakket om at Sander var så grei i forhold til Matheo, koser og duller med han hele tiden. Men er nok en reaksjon på alt sammen som dere sier..
 
Gikk inn på rommet til han etter jeg skrev innlegget. Han var kjempesinna fordi han ikke fikk lov å komme opp og i stua. Satt der inne hos han og snakket, sang og trøstet. Han ble bare mer og mer sinna, men jeg bare satt der. Etter en time hentet jeg en flaske vann, han drakk den og roet seg. Så jeg satt der inne og sang og snakket rolig til han, og nå har han endelig sovnet. Får se hvor lenge det varer. Våkner han igjen nå,så skal han få lov til å komme og sove sammen med oss. Får helt vondt av han også da..