Samme her <3
Trenger råd fra noen i samme situasjon
- Trådstarter Mams1987
- Opprettet
Jeg brukte maaange år på å bli gravid (og måtte ta masse tabletter/sprøyter hver mnd) og når jeg ble gravid så var jeg ufattelig skuffet over at det var gutt.. Men det gikk fort over for jeg skulle endelig bli mamma 
Februar 2018 kom, og en flott gutt kom til verden.. det største jeg har fått oppleve 
Nå venter vi en gutt til, og skuffelsen var der med en gang... og jeg var i tillegg såå skuffet over meg selv som tenkte dette igjen... men nå har jeg visst kjønnet i 7 uker og skuffelsen har senket seg... heldigvis
Februar 2018 kom, og en flott gutt kom til verden.. det største jeg har fått oppleve Nå venter vi en gutt til, og skuffelsen var der med en gang... og jeg var i tillegg såå skuffet over meg selv som tenkte dette igjen... men nå har jeg visst kjønnet i 7 uker og skuffelsen har senket seg... heldigvis
Ja skuffelsen har senket seg her også. Gleder meg utrulig masse og tenker at det faktisk er helt fantastisk at jeg får en til gutt <3 Har snakket med flere brødre som nå er voksen, de er så takknemlige og glade for at de er brødre siden de er også kompiserJeg brukte maaange år på å bli gravid (og måtte ta masse tabletter/sprøyter hver mnd) og når jeg ble gravid så var jeg ufattelig skuffet over at det var gutt.. Men det gikk fort over for jeg skulle endelig bli mamma
Nå venter vi en gutt til, og skuffelsen var der med en gang... og jeg var i tillegg såå skuffet over meg selv som tenkte dette igjen... men nå har jeg visst kjønnet i 7 uker og skuffelsen har senket seg... heldigvis
Ser kun positivt på det nå!
Vi har to jenter fra før, og mannen min var bare halvveis med på å få barn nummer 3. Jeg har tydeligvis, uten å egentlig snakke med mannen min om det, innbilt meg at han ønsket seg en sønn. Så jeg ble litt skuffet da barn nummer 2 viste seg å være en jente (fordi jeg ikke "klarte å gi ham en sønn", skikkelig gammeldags tankegang...) - og da nummer 3 viste VELDIG tydelig på OUL at det var en gutt, så forventet jeg at mannen min skulle bli hoppende glad. Neida. Han ble skuffet. Han hadde sett for seg en jente til, og jenter KAN han jo nå. Så her har vi også en litt skuffende gutt i magen, men motsatt forelder som ble skuffet. Følelser er vanskelig å styre. Men jeg er sikker på at både du og mannen min kommer til å glemme skuffelsen raskt når babyen er ute! 
Husk at det er mange hormoner som herjer gjennom kroppen når man er gravid og man går gravid i ganske mange uker før man får vite kjønn. I løpet av denne tiden danner man gjerne et eget bilde av den lille i magen og kan kanskje ha en følelse på hvilket kjønn det er som gjemmer seg der alt ettersom hva man føler selv eller innerst inne ønsker seg. Når man da kommer på UL og får vite kjønn blir det bildet man har laget selv borte og hodet må kanskje vende seg til å omtale mageboeren med et annet kjønn enn hva man kanskje hadde drømt om selv. Dette er ikke tanker du kan noe for og det er flere enn man aner som har hatt samme følelsen, men at dette er en skam å si høyt for man mener det jo egentlig ikke sånn. Uansett blir man glad i barnet sitt, selvom man kanskje en liten periode trengte litt ekstra tid på å omstille hodet for hvilket kjønn som ventet der inne
Ja skuffelsen har senket seg her også. Gleder meg utrulig masse og tenker at det faktisk er helt fantastisk at jeg får en til gutt <3 Har snakket med flere brødre som nå er voksen, de er så takknemlige og glade for at de er brødre siden de er også kompiser
Godt det
Det er 2,5 år mellom min samboer og hans lillebror og de har alltid hatt god kontakt og har det fremdeles (de nærmer seg nå 40 år) så to gutter må nok være tipp topp det også
Ja gleder meg <3Godt det
Det er 2,5 år mellom min samboer og hans lillebror og de har alltid hatt god kontakt og har det fremdeles (de nærmer seg nå 40 år) så to gutter må nok være tipp topp det også