Trenger råd fra noen i samme situasjon

[Mams1987]

Hei. Jeg tilhører en annen termingruppe, men kontakter dere i håp om at det er andre i samme situasjon.

Veldig privat og følsomt spørsmål.
Men er det noen her som har gutt fra før og har sett for seg og drømt om at de skal få en datter også? Men så viser det seg at det er gutt nr 2 i magen? Ønsker gjerne å høre deres tanker og følelser omkring dette. Siden merker selv at jeg faktisk helt ærlig sliter litt, og forsøker å omstille meg. Vet at det hjelper å høre fra andre hva de tenker og føler. Og spesielt andre i samme situasjon. I går følte jeg meg nesten deprimert. Ønsker 3 barn - og har alltid hatt et sterkt ønske om en datter også. Føler også det er slik at alle håper jeg får jente slik at jeg får en av hver. Besteforeldre osv. Alle vet selv innerst inne at jeg vil ha blandede følelser om det blir gutt - noe det også blir. Vi har valgt å vente med å fortelle det til etter OUL slik at jeg får omstilt meg. Ønsker minst i hele verden og ha det slik og føler veldig på dårlig samvittighet. Elsker sønnen jeg har fra før over alt på jord - og når han ble født var jeg hodestups i han. Er så innmari redd jeg ikke skal få samme følelser denne gangen. Helt idiotisk. Men er nok redd jeg har litt svangerskapsdepresjon akkurat nå - men jobber med meg selv. Og det er et skritt å skrive ned hva jeg føler. Føler meg bare så utrulig deppa.

 

[Abstract83]

Det er lov å kjenne på og det er helt normalt å kjenne på en slags "sorg" for at man ikke får et kjønn man ønsker seg. DET sier t.o.m jordmoren min. (Hun har 4 jenter) Jeg skal bli 3barnsmor og venter høyst sannsynlig gutt nr3. Jm sa hun var 80% sikker på OUL, skal på rutinesjekk uke 24 og regner med det er gutt. Jeg ble "skuffa" alle tre gangene når vi fikk vite kjønnet. MEN jeg elsker gutta mine og ville aldri bytta dem ut. Ble like glad i nr2 som med nr1 når han ble født.. Har nå vendt meg til tanken på gutt nr3 også, det viktigste uansett var at JM sålangt så at alt sto bra til osv.. Du venner deg til tanken, men ikke vær redd for å kjenne på følelsene for det er helt NORMALT

 

[Mams1987]

Det er lov å kjenne på og det er helt normalt å kjenne på en slags "sorg" for at man ikke får et kjønn man ønsker seg. DET sier t.o.m jordmoren min. (Hun har 4 jenter) Jeg skal bli 3barnsmor og venter høyst sannsynlig gutt nr3. Jm sa hun var 80% sikker på OUL, skal på rutinesjekk uke 24 og regner med det er gutt. Jeg ble "skuffa" alle tre gangene når vi fikk vite kjønnet. MEN jeg elsker gutta mine og ville aldri bytta dem ut. Ble like glad i nr2 som med nr1 når han ble født.. Har nå vendt meg til tanken på gutt nr3 også, det viktigste uansett var at JM sålangt så at alt sto bra til osv.. Du venner deg til tanken, men ikke vær redd for å kjenne på følelsene for det er helt NORMALT

Tusen takk for svar <3 Tok det lang tid før du vennet deg til tanken? Føler faktisk en slags «sorg» nesten. Ønsker meg jo flere barn så er jo fortsatt mulighet. Men uansett kjenner jeg meg nesten deprimert. Og spesielt når jeg leser alle som skriver de venter jente. Elsker jo gutten jeg har fra før over alt og var hodestups i han fra første stund. Men føler jeg hadde vært svært glad og lykkelig om utralyden hadde vist jente nå. Håper ikke jeg får svangerskapsdepresjon.

 

[Abstract83]

Tusen takk for svar <3 Tok det lang tid før du vennet deg til tanken? Føler faktisk en slags «sorg» nesten. Ønsker meg jo flere barn så er jo fortsatt mulighet. Men uansett kjenner jeg meg nesten deprimert. Og spesielt når jeg leser alle som skriver de venter jente. Elsker jo gutten jeg har fra før over alt og var hodestups i han fra første stund. Men føler jeg hadde vært svært glad og lykkelig om utralyden hadde vist jente nå. Håper ikke jeg får svangerskapsdepresjon.

Tatt meg selv å tenke hvor heldige de som venter jenter er selv da flere har vært inne på OUL på Desember2019. Aner ikke hvor lenge det tok å venne meg til tanken på nok en gutt. Å kjenne mye liv rundt oul og etter hjalp, minner bare at han er veldig ønsket Vi valgte å bli gravid og har jo ingen kontroll på kjønn, så begynte vel sånn smått å tenke litt sånn alt så ut å stå bra til, som er bra Det blir gøy for gutta å være gjeng brødre, minstemann (i magen) kommer til å se opp til de større Vi har mengder klær og utstyr etter brødrene til han..

Tror det kan være greit å lufte tankene med jordmor om du kjenner det er tungt. Vet du om dere venter gutt eller frykter du mer om det blir gutt? Kan ihvertfall si at tross gutta sloss og krangler så det ryker innimellom og det er mye energi, action og full rulle med gutter (ihvertfall mine he he) Så er de heldige som har hverandre, de har mye glede av hverandre, lærer og oppdager ting sammen, leker sammen og har det mye gøy

 

[Mams1987]

Tatt meg selv å tenke hvor heldige de som venter jenter er selv da flere har vært inne på OUL på Desember2019. Aner ikke hvor lenge det tok å venne meg til tanken på nok en gutt. Å kjenne mye liv rundt oul og etter hjalp, minner bare at han er veldig ønsket Vi valgte å bli gravid og har jo ingen kontroll på kjønn, så begynte vel sånn smått å tenke litt sånn alt så ut å stå bra til, som er bra Det blir gøy for gutta å være gjeng brødre, minstemann (i magen) kommer til å se opp til de større Vi har mengder klær og utstyr etter brødrene til han..

Tror det kan være greit å lufte tankene med jordmor om du kjenner det er tungt. Vet du om dere venter gutt eller frykter du mer om det blir gutt? Kan ihvertfall si at tross gutta sloss og krangler så det ryker innimellom og det er mye energi, action og full rulle med gutter (ihvertfall mine he he) Så er de heldige som har hverandre, de har mye glede av hverandre, lærer og oppdager ting sammen, leker sammen og har det mye gøy

Synes det er godt å lese at det ikke kun er meg. Så tusen takk igjen! Føler det går litt opp og ned, og har mange gode tanker også. Så føler hormonene styrer en del her. Var på TUL på torsdagen, ingen tvil om at det var gutt Tenker at de er veldig heldige som får hverandre. Blir 2 1/2 år mellom dem. Gleder meg til å se hvordan storebror reagerer og tenker selvsagt på at det er fint at han får en bror. Siden vet selv hvor mange like interesser jeg har med min søster. Mens broren min har litt annerledes interesser Forsøker å tenke positivt - og som du sier, vi har valgt dette og kjønn kan vi ikke styre. Vet jo hvordan den enorme kjærligheten blir når han kommer, behøver bare litt hjelp underveis siden føler ikke enorm lykke for øyeblikket.

 

[Haffani]

Synes det er godt å lese at det ikke kun er meg. Så tusen takk igjen! Føler det går litt opp og ned, og har mange gode tanker også. Så føler hormonene styrer en del her. Var på TUL på torsdagen, ingen tvil om at det var gutt Tenker at de er veldig heldige som får hverandre. Blir 2 1/2 år mellom dem. Gleder meg til å se hvordan storebror reagerer og tenker selvsagt på at det er fint at han får en bror. Siden vet selv hvor mange like interesser jeg har med min søster. Mens broren min har litt annerledes interesser Forsøker å tenke positivt - og som du sier, vi har valgt dette og kjønn kan vi ikke styre. Vet jo hvordan den enorme kjærligheten blir når han kommer, behøver bare litt hjelp underveis siden føler ikke enorm lykke for øyeblikket.

Vil bare si at jeg har vært inne på tanken selv, har svært få jenter i familien på begge sider, og har alltid lurt på hvordan en «jenteversjon» av meg hadde vært. Vi fikk to gutter med 2,5 års mellomrom - som deg - og jeg er SÅ GLAD for at begge er gutter! De ELSKER hverandre (krangler masse, da) og har enorm glede av hverandre. Ekstremt smooth for oss i helger/ferier nå (de er 8 og 5,5) fordi de holder jo hverandre underholdt
Nå venter vi nr.3 og mistenker gutt igjen men de klarte ikke helt å se kjønn på OUL, så alle muligheter åpne fortsatt. Ønsker deg lykke til - vær trygg på at dine følelser er helt normale, og at du kommer til å elske dine barn like mye. Det er bare vanskelig å forholde seg til en person som ikke er født enda, man kjenner jo ikke det lille mennesket i magen før det blir født - og selv etter fødsel tok det meg et par uker å bli kjent med personligheten til minstemann. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten ham!!<3

 

[Mams1987]

Vil bare si at jeg har vært inne på tanken selv, har svært få jenter i familien på begge sider, og har alltid lurt på hvordan en «jenteversjon» av meg hadde vært. Vi fikk to gutter med 2,5 års mellomrom - som deg - og jeg er SÅ GLAD for at begge er gutter! De ELSKER hverandre (krangler masse, da) og har enorm glede av hverandre. Ekstremt smooth for oss i helger/ferier nå (de er 8 og 5,5) fordi de holder jo hverandre underholdt
Nå venter vi nr.3 og mistenker gutt igjen men de klarte ikke helt å se kjønn på OUL, så alle muligheter åpne fortsatt. Ønsker deg lykke til - vær trygg på at dine følelser er helt normale, og at du kommer til å elske dine barn like mye. Det er bare vanskelig å forholde seg til en person som ikke er født enda, man kjenner jo ikke det lille mennesket i magen før det blir født - og selv etter fødsel tok det meg et par uker å bli kjent med personligheten til minstemann. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten ham!!<3

Tusen takk for svar og deling av dine erfaringer Tenker også for gutta din del at det vil bli fantastisk! Det du skrev hjalp veldig på Takk igjen <3

 

[Emine89]

Jeg synes ikke du skal føle noe som helst skam eller tristhet for at du føler det som du gjør. Jeg har alltid ønsket meg en jente, men en gutt også, og jeg var helt sikker på at første i magen nå var gutt, men nei det er en jente. Og jeg ble faktisk veldig lei meg for at det ikke var en gutt! Hadde ønsket meg det mer enn jeg trodde. Det er ikke lett dette med forventninger og drømmer og jeg synes du skal la deg selv føle akkurat det som kommer og så får du heller prøve å tenke det positive etter hvert som du får det til og ikke hør hvis noen sier du er utakknemlig, for det er du ikke!

 

[Mammatiltogutter987]

Jeg ble trist når jeg fikk vite at det var gutt 2. Gangen. Ønsket å ha begge kjønn, og syns tanken på om jeg noen gang får en jente var vanskelig. Husker ikke hvor lang tid det tok, men jeg syns det var greit etter en stund. Ble hodestups med en gang han var født
Og en fordel er jo hvor mye glede guttene har av hverandre! Selv om det såklart er litt slåssing og bråk så har det helt klart mest fordeler.

Håper du en gang får jenta du ønsker deg, men jeg er helt sikker på at du kommer til å bli så betatt av gutten din

 

[Mams1987]

Jeg synes ikke du skal føle noe som helst skam eller tristhet for at du føler det som du gjør. Jeg har alltid ønsket meg en jente, men en gutt også, og jeg var helt sikker på at første i magen nå var gutt, men nei det er en jente. Og jeg ble faktisk veldig lei meg for at det ikke var en gutt! Hadde ønsket meg det mer enn jeg trodde. Det er ikke lett dette med forventninger og drømmer og jeg synes du skal la deg selv føle akkurat det som kommer og så får du heller prøve å tenke det positive etter hvert som du får det til og ikke hør hvis noen sier du er utakknemlig, for det er du ikke!

Tusen takk for gode ord <3 Har vært mye lettere i dag og mange positive tanker også

 

[Mams1987]

Jeg ble trist når jeg fikk vite at det var gutt 2. Gangen. Ønsket å ha begge kjønn, og syns tanken på om jeg noen gang får en jente var vanskelig. Husker ikke hvor lang tid det tok, men jeg syns det var greit etter en stund. Ble hodestups med en gang han var født
Og en fordel er jo hvor mye glede guttene har av hverandre! Selv om det såklart er litt slåssing og bråk så har det helt klart mest fordeler.

Håper du en gang får jenta du ønsker deg, men jeg er helt sikker på at du kommer til å bli så betatt av gutten din

Tusen takk for ditt ærlige svar <3 Jeg er også helt sikkert på at jeg kommer til å bli like inderlig glad i gutt nr 2 som gutt nr 1. Og føler det til og med i dag har begynt å kjennes lettere Så regner med det går seg til og at jeg omstiller meg snart. Tenker absolutt på hvilke fordeler det har for han jeg har fra før - kommer til å bli fantastisk for han med en lillebror. Takk! <3

 

[Klarsåklar]

Vet ikke om jeg har noen råd og komme med, men du er ikke alene.

Vi fikk en gutt november i fjor og ble uplanlagt gravid igjen. Jeg hadde håpet litt på jente men tenkte at det fikk fint med gutt igjen også. Når vi var på oul så var det en gutt igjen. Og dessverre fikk jeg kjenne på skuffelsen. Syns det var en vond følelse og jeg skjemmes, for jeg burde bare være evig takknemlig for at barnet er friskt og velskapt. Men ettersom samboer sa han ikke ville ha flere barn etterpå ble det liksom litt mer «permanent» med bare gutter. Jeg har alltid drømt om ei jente som kanskje kunne dele hesteinteressen med meg og så for meg masse kjekke ting vi «jenter» kunne gjøre.

. Etterhvert som tiden har gått har det blitt bedre. Baby sparker mye og jeg vet jeg kommer til å elske denne gutten like mye som min første. Å tenker det blir kjekkere for gutten fra før at det kommer en kompis.

 

[Nukis]

Med gutt nr 1, visste jeg det fra starten at det var en gutt. Og han var hjertens velkommen fra første stund! Når jeg ble uplanlagt gravid med nr 2, så kom skuffelsen veltende uventet over meg på ul i uke 13, over at det var en gutt til. Jeg ble kjempetrist og gledet meg nesten ikke over graviditeten lengre. Men frem til oul så hadde jeg blitt vant til tanken, selvom jeg innerst inne hååpte at oul skulle vise jente. Men neida, en gutt. Etterhvert gikk det mye bedre og man gledet seg veldig. Men har i ettertid blitt litt lei meg for alle jeg ser som har en av hver, eller som venter en av hver. Hadde også tenkt meg 3 barn (for samboer har 2 egne, så det er liksom nok med totalt 5 barn). Så nå er angsten stor for at nr 3 også skal bli gutt. Nesten så jeg ikke tørr å prøve! Elsker guttene mine over alt på jord - og ville ikke vært foruten dem. Men ønsker meg veldig en jente i tillegg. Jeg har ingen søstre, og jeg har alltid sett for meg å ha en datter.

 

[FruAlve]

Jeg venter også gutt nr 2. Etter mange års kamp for å bli gravid med denne, spilte det ingen rolle for meg verken med kjønn eller termindato. Jeg går til samtaler med jordmor for å bearbeide den lange veien og hun nevnte dette med kjønn og ville nok bare fortelle meg at det er helt normalt og helt greit å kjenne på ønsker og skuffelse over kjønn. Hun mente at dette med kjønnet på babyen vil man venne seg til etter fødsel og man blir like glad i barnet sitt uansett kjønn når det først har kommet til verden.

 

[Oops number 5]

Jeg hadde det slik da jeg ventet nummer to
Vi ventet da egentlig tvillinger en gutt og en jente
Fikk plutselig kraftige blødninger og husker jeg sa til JM nå mista jeg jenta

Jeg var helt knust
Ønsket om en jente var så sterkt før vi fikk vite at det var en gutt å en jente

Fikk bekreftet på UL at det var jenta som hadde død

Brukte hele resten av svangerskapet på å mentalt forberede meg på at det var en gutt som var igjen
Da han ble forløst med KS var det eneste som stod i hode mitt «han må leve, jeg kan ikke miste begge» da lyden av barnegråt kom gråt jeg av lettelse men selv etter han var født slet jeg med at vi manglet jenta

Da jeg ventet nummer 3 var jeg livredd for å ønske jente og når vi fikk bekreftet jente på TUL og OUL så klarte jeg ikke dele gleden med noen
Vi fortalte ikke en gang at jeg var gravid før i desember (jula) og terminen var i mars


Jeg tror at jo mer besvimt du er på situasjonene jo bedre kan man forberede seg
Det kan være sykt tøft og de gode lykkefølelsen kan la vente på seg men det vil gå bra men som sagt det kan ta tid

 

[Mams1987]

Jeg hadde det slik da jeg ventet nummer to
Vi ventet da egentlig tvillinger en gutt og en jente
Fikk plutselig kraftige blødninger og husker jeg sa til JM nå mista jeg jenta

Jeg var helt knust
Ønsket om en jente var så sterkt før vi fikk vite at det var en gutt å en jente

Fikk bekreftet på UL at det var jenta som hadde død

Brukte hele resten av svangerskapet på å mentalt forberede meg på at det var en gutt som var igjen
Da han ble forløst med KS var det eneste som stod i hode mitt «han må leve, jeg kan ikke miste begge» da lyden av barnegråt kom gråt jeg av lettelse men selv etter han var født slet jeg med at vi manglet jenta

Da jeg ventet nummer 3 var jeg livredd for å ønske jente og når vi fikk bekreftet jente på TUL og OUL så klarte jeg ikke dele gleden med noen
Vi fortalte ikke en gang at jeg var gravid før i desember (jula) og terminen var i mars


Jeg tror at jo mer besvimt du er på situasjonene jo bedre kan man forberede seg
Det kan være sykt tøft og de gode lykkefølelsen kan la vente på seg men det vil gå bra men som sagt det kan ta tid

Tusen takk for ditt ærlige svar. Veldig leit å høre alt du har vært igjennom <3 Jeg føler jeg har omstilt meg, og begynner å glede meg veldig til gutt nr 2 kommer. Er sikkert på at brødrene kommer til å få et fantastisk forhold

 

[Mams1987]

Jeg venter også gutt nr 2. Etter mange års kamp for å bli gravid med denne, spilte det ingen rolle for meg verken med kjønn eller termindato. Jeg går til samtaler med jordmor for å bearbeide den lange veien og hun nevnte dette med kjønn og ville nok bare fortelle meg at det er helt normalt og helt greit å kjenne på ønsker og skuffelse over kjønn. Hun mente at dette med kjønnet på babyen vil man venne seg til etter fødsel og man blir like glad i barnet sitt uansett kjønn når det først har kommet til verden.

Takk for svar <3 Jeg har omstilt meg, og gleder meg veldig til gutt nr 2 kommer nå. Blir veldig fint for storebror å få en lillebror og vokse opp med. Ser feks i kveld, så skal typen min og broren se fotball Håper mine barn får samme forhold.

 

[Mams1987]

Med gutt nr 1, visste jeg det fra starten at det var en gutt. Og han var hjertens velkommen fra første stund! Når jeg ble uplanlagt gravid med nr 2, så kom skuffelsen veltende uventet over meg på ul i uke 13, over at det var en gutt til. Jeg ble kjempetrist og gledet meg nesten ikke over graviditeten lengre. Men frem til oul så hadde jeg blitt vant til tanken, selvom jeg innerst inne hååpte at oul skulle vise jente. Men neida, en gutt. Etterhvert gikk det mye bedre og man gledet seg veldig. Men har i ettertid blitt litt lei meg for alle jeg ser som har en av hver, eller som venter en av hver. Hadde også tenkt meg 3 barn (for samboer har 2 egne, så det er liksom nok med totalt 5 barn). Så nå er angsten stor for at nr 3 også skal bli gutt. Nesten så jeg ikke tørr å prøve! Elsker guttene mine over alt på jord - og ville ikke vært foruten dem. Men ønsker meg veldig en jente i tillegg. Jeg har ingen søstre, og jeg har alltid sett for meg å ha en datter.

Med gutt nr 1, visste jeg det fra starten at det var en gutt. Og han var hjertens velkommen fra første stund! Når jeg ble uplanlagt gravid med nr 2, så kom skuffelsen veltende uventet over meg på ul i uke 13, over at det var en gutt til. Jeg ble kjempetrist og gledet meg nesten ikke over graviditeten lengre. Men frem til oul så hadde jeg blitt vant til tanken, selvom jeg innerst inne hååpte at oul skulle vise jente. Men neida, en gutt. Etterhvert gikk det mye bedre og man gledet seg veldig. Men har i ettertid blitt litt lei meg for alle jeg ser som har en av hver, eller som venter en av hver. Hadde også tenkt meg 3 barn (for samboer har 2 egne, så det er liksom nok med totalt 5 barn). Så nå er angsten stor for at nr 3 også skal bli gutt. Nesten så jeg ikke tørr å prøve! Elsker guttene mine over alt på jord - og ville ikke vært foruten dem. Men ønsker meg veldig en jente i tillegg. Jeg har ingen søstre, og jeg har alltid sett for meg å ha en datter.

Høres virkelig ut som vi har hatt mange av de samme følelsene <3 Tusen takk for svar! Vi ønsker oss 3 barn, men jeg er også redd for at siste også skal bli gutt. Skal sies at jeg når har omstilt meg, ser frem til OUL i slutten av mnd og vet jo at det er en gutt der inne, siden bildene var veldig klare på at det var noe mellom beina når jeg var 14+0. Gleder meg nå til å se brødrene vokse opp ilag <3 Og tror de kommer til å få et fantastisk bånd!

 

[Mams1987]

Vet ikke om jeg har noen råd og komme med, men du er ikke alene.

Vi fikk en gutt november i fjor og ble uplanlagt gravid igjen. Jeg hadde håpet litt på jente men tenkte at det fikk fint med gutt igjen også. Når vi var på oul så var det en gutt igjen. Og dessverre fikk jeg kjenne på skuffelsen. Syns det var en vond følelse og jeg skjemmes, for jeg burde bare være evig takknemlig for at barnet er friskt og velskapt. Men ettersom samboer sa han ikke ville ha flere barn etterpå ble det liksom litt mer «permanent» med bare gutter. Jeg har alltid drømt om ei jente som kanskje kunne dele hesteinteressen med meg og så for meg masse kjekke ting vi «jenter» kunne gjøre.

. Etterhvert som tiden har gått har det blitt bedre. Baby sparker mye og jeg vet jeg kommer til å elske denne gutten like mye som min første. Å tenker det blir kjekkere for gutten fra før at det kommer en kompis.

Tusen takk for svar <3 Har omstilt meg nå og gleder meg veldig. Tror også det blir veldig fint for storebror å få en lillebror å vokse opp med. Ser bare forholdet mellom andre brødrer Takk for ditt ærlige svar! Gleder meg til sparkene kommer

 

[Nukis]

Høres virkelig ut som vi har hatt mange av de samme følelsene <3 Tusen takk for svar! Vi ønsker oss 3 barn, men jeg er også redd for at siste også skal bli gutt. Skal sies at jeg når har omstilt meg, ser frem til OUL i slutten av mnd og vet jo at det er en gutt der inne, siden bildene var veldig klare på at det var noe mellom beina når jeg var 14+0. Gleder meg nå til å se brødrene vokse opp ilag <3 Og tror de kommer til å få et fantastisk bånd!

Jeg gruer meg til 3 nr, samtidig som jeg elsker å være gravid. Kan ikke annet enn å hååpe at det kommer en jente neste gang..