Trenger noen råd

[Amarihøne]

Hei fine dere.

I dag kan jeg "melde meg inn" her..

I dag fikk vi bekreftet det vi lenge fryktet. Hjertet til den lille har sluttet å slå og det var ikke fostervann igjen. Jeg er i uke 16 og størrelsen på fosteret tilsvarte det samme. Har gått flere uker med blødninger og mye bekymring så selv om det gikk så langt gikk det altså ikke lenger..Nå lurer jeg litt på hva jeg kan forvente meg fremover. Skal møte på sykehuset i morgen og da skulle vi visst sammen legge en plan..Er det noen som vil dele erfaringer eller har noen tips og råd til meg? Også for tiden som kommer.. Setter isåfall stor pris på det.

 

[Malvinka]

Hei fine dere.

I dag kan jeg "melde meg inn" her..

I dag fikk vi bekreftet det vi lenge fryktet. Hjertet til den lille har sluttet å slå og det var ikke fostervann igjen. Jeg er i uke 16 og størrelsen på fosteret tilsvarte det samme. Har gått flere uker med blødninger og mye bekymring så selv om det gikk så langt gikk det altså ikke lenger..Nå lurer jeg litt på hva jeg kan forvente meg fremover. Skal møte på sykehuset i morgen og da skulle vi visst sammen legge en plan..Er det noen som vil dele erfaringer eller har noen tips og råd til meg? Også for tiden som kommer.. Setter isåfall stor pris på det.

Du vil få en undersøkelse for å bekrefte og så avtale en av de nærmeste dagene for cytotec kur. Dette er enten hjemme eller på sykehus. Jeg ville bedt om å ta det på sykehus for å få oppfølging hele veien. Du kan be om obduksjon for å se hva som var galt (om mulig å finne ut av). Etter det bør du få en sykemelding av din fastlege, ihvertfall i en uke for å komme deg fysisk.

 

[Moderator Amalie]

Veldig trist du har mistet, sender deg en stor klem.

 

[Marikken]

Det kan også være greit å tenke igjennom om dere f.eks. ønsker at babyen skal legges på en minnelund eller lignende. Finnes flere muligheter, dere velger helt selv hvor mye eller lite dere vil gjøre ut av det. Ellers bare å spørre om det er noe bestemt du lurer på, lettere å svare på konkrete spørsmål. Håper dere får god oppfølging fra helsevesenet, og at dere har familie og venner rundt dere.

 

[Amarihøne]

Tusen takk for de svarene jeg har fått.Jeg har tenkt litt på dette med å se babyen. Er dette noe dere vil anbefale og er det noe vi får tilbud om? Jeg regner med at jeg blir igangsatt på en eller annen måte. Er det som å gå igjennom en "vanlig" fødsel? Og hvor lang tid må man regne med å Være på sykehuset? Jeg var veldig bekymret for om dette skal skje hjemme, men var hos gynekolog som mente at det ikke var mulig mtp størrelsen på fosteret blant annet. .Jeg vet ikke om noen har født et barn med lignende størrelse, men ser det isåfall ut som en baby? Jeg har så mange tanker og i hodet er det bare rot...Det verste til nå har vært reaksjoner fra familie rundt som tar det veldig tungt og ikke vet hva godt de Kan gjøre. Selv har jeg på et vis vært litt forberedt og jeg har aldri gledet meg ordentlig over denne graviditeten for bekymringene har vært så altoppslukende

 

[Malvinka]

De ser ut som en baby fra uke 12. Veldig små og spinkle da det ikke er noe fett på kroppen. Det blir som en vanlig fødsel med vannet som går og rier, men det vil ikke være like vondt selve fødselen pga at fosteret er veldig lite. Hvor lenge det varer varierer. Jeg var på sykehuset i halvannet døgn (mannen var med hele tiden). Det beste familien kan gjøre for dere er å gjøre som dere ønsker. Enten hjelpe dere å huske den lille som var med dere en stund, eller hjelpe dere å glemme. Her må dere bestemme selv hvor mye på avstand dere ønsker det hele.

 

[Asdfklmno]

Hei fine dere.

I dag kan jeg "melde meg inn" her..

I dag fikk vi bekreftet det vi lenge fryktet. Hjertet til den lille har sluttet å slå og det var ikke fostervann igjen. Jeg er i uke 16 og størrelsen på fosteret tilsvarte det samme. Har gått flere uker med blødninger og mye bekymring så selv om det gikk så langt gikk det altså ikke lenger..Nå lurer jeg litt på hva jeg kan forvente meg fremover. Skal møte på sykehuset i morgen og da skulle vi visst sammen legge en plan..Er det noen som vil dele erfaringer eller har noen tips og råd til meg? Også for tiden som kommer.. Setter isåfall stor pris på det.

Først: stor klem til dere [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Jeg står i noe av det samme selv, ikke noe håp for babyen og vi venter på at hjertet skal stoppe før fødsel settes i gang.
Jeg kan derfor ikke si så mye om tiden fremover, da jeg har den foran meg selv, men anbefaler veldig å lese på Landsforening for uventet barnedød sine sider: lub.no
Jeg har funnet masse god informasjon her om dødfødsel/ senabort og tiden etterpå.

 

[Marikken]

Tusen takk for de svarene jeg har fått.Jeg har tenkt litt på dette med å se babyen. Er dette noe dere vil anbefale og er det noe vi får tilbud om? Jeg regner med at jeg blir igangsatt på en eller annen måte. Er det som å gå igjennom en "vanlig" fødsel? Og hvor lang tid må man regne med å Være på sykehuset? Jeg var veldig bekymret for om dette skal skje hjemme, men var hos gynekolog som mente at det ikke var mulig mtp størrelsen på fosteret blant annet. .Jeg vet ikke om noen har født et barn med lignende størrelse, men ser det isåfall ut som en baby? Jeg har så mange tanker og i hodet er det bare rot...Det verste til nå har vært reaksjoner fra familie rundt som tar det veldig tungt og ikke vet hva godt de Kan gjøre. Selv har jeg på et vis vært litt forberedt og jeg har aldri gledet meg ordentlig over denne graviditeten for bekymringene har vært så altoppslukende

Det er litt som en fødsel, du får rier etc, men ikke helt. Babyen er mye mindre, og du får så mye smertestillende du vil ha, f.eks. morfin. Jeg fødte i uke 21, det tok ca 6 timer fra første tablett til babyen var født. Og så gikk det noen timer til før jeg kunne dra hjem. Men jeg tror det kan variere hvor lang tid det tar.

Vi valgte å se babyen, og angrer ikke på det. Jordmor anbefalte oss å se babyen. Fantasien er ofte verre enn virkeligheten. Men jordmor tok babyen ut og vasket han før vi så han.

 

[Amarihøne]

Først: stor klem til dere [emoji173]️[emoji173]️[emoji173]️

Jeg står i noe av det samme selv, ikke noe håp for babyen og vi venter på at hjertet skal stoppe før fødsel settes i gang.
Jeg kan derfor ikke si så mye om tiden fremover, da jeg har den foran meg selv, men anbefaler veldig å lese på Landsforening for uventet barnedød sine sider: lub.no
Jeg har funnet masse god informasjon her om dødfødsel/ senabort og tiden etterpå.

Stor klem tilbake. .ord blir fattige i en sånn situasjon. Tusen takk for informasjon. Det skal jeg sjekke ut. Har veldig vondt av deg. Det er fryktelig å oppleve dette her.

 

[Amarihøne]

Det er litt som en fødsel, du får rier etc, men ikke helt. Babyen er mye mindre, og du får så mye smertestillende du vil ha, f.eks. morfin. Jeg fødte i uke 21, det tok ca 6 timer fra første tablett til babyen var født. Og så gikk det noen timer til før jeg kunne dra hjem. Men jeg tror det kan variere hvor lang tid det tar.

Vi valgte å se babyen, og angrer ikke på det. Jordmor anbefalte oss å se babyen. Fantasien er ofte verre enn virkeligheten. Men jordmor tok babyen ut og vasket han før vi så han.

Takk for svar og veldig lei meg på deres vegne..

 

[Amarihøne]

De ser ut som en baby fra uke 12. Veldig små og spinkle da det ikke er noe fett på kroppen. Det blir som en vanlig fødsel med vannet som går og rier, men det vil ikke være like vondt selve fødselen pga at fosteret er veldig lite. Hvor lenge det varer varierer. Jeg var på sykehuset i halvannet døgn (mannen var med hele tiden). Det beste familien kan gjøre for dere er å gjøre som dere ønsker. Enten hjelpe dere å huske den lille som var med dere en stund, eller hjelpe dere å glemme. Her må dere bestemme selv hvor mye på avstand dere ønsker det hele.

Tusen takk for svar. Det hjelper å vite litt mer om det som skal komme

 

[Amarihøne]

Veldig trist du har mistet, sender deg en stor klem.

❤❤

 

[Marikken]

Takk for svar og veldig lei meg på deres vegne..

Takk for det. Det går greit med oss nå. Det kommer til å gå bedre med deg også etterhvert.

 

[XuperB]

Syns du har fått mange fine svar, så ville bare legge til at jeg anbefaler også å se babyen etterpå. Jeg var litt skeptisk til det selv først (her stoppet utviklingen i slutten av uke 23, så var litt lengre på vei enn deg) men det var veldig godt å se han. Helt annerledes enn jeg hadde trodd på forhånd. Han ble stelt og vasket først, da jeg ikke ville se med en gang - og var litt ubestemt mtp om jeg skulle se i det hele tatt. Angrer ikke. Og jeg tror de oppfordrer sterkt til det på de fleste sykehus, her anbefalte de i alle fall at man så.

Vi fikk med bilde som sykehuset tok av han, pluss et kort med hånd- og fotavtrykkene hans. Det syns jeg er veldig fint å ha, og vi skal lage ei lita "minnebok" med bildene og litt annet (UL-bilder og slikt).

 

[Lillebrors englemamma]

Å, stor klem til dere! Det er en vanskelig tid

For tre uker siden fikk vi beskjed på ordinær UL om at Lillebror hadde tre livstruende diagnoser, og at han aldri ville kunne overleve en fødsel. Vi ble sendt til Riksen for videre undersøkelser og fostervannsdiagnostikk, og deretter til en nemnd for å få godkjent igangsetting av senabort. Fikk da en tabellett som jeg skulle ta to dager før fødselen. Lillebror ble født i uke 21. Tok fire tabelletter (cytotec) hjemme før jeg dro til KK på sykehuset. Disse skal starte riene og åpne livmorhalsen ifm fødselen. Du vil få nye tabelletter på sykehuset hver 4. time til babyen er født. For min del holdt det med de jeg tok hjemme og Lillebror ble født fire timer etter jeg tok tabellettene, men dette da de var veldig raskt i forhold til snittet. Be om masse smertestillende så du slipper vonde åpningsrier!

Jordmor tok med Lillebror ut og vasket og stelte han før hun kom inn igjen med han til oss. Da jeg først fikk vite at vi måtte gjennom senabort, var jeg helt sikker på at jeg ikke ville se han fordi det ble mye mer virkelig da. Jeg angrer ikke et sekund på at vi fikk tiden sammen med Lillebror. Fantasien min om hvordan et så lite barn ser ut var mye verre enn det fantastiske synet barnet vårt var. Vi tok masse bilder for minner senere og for å vise annen familie som selv ønsker å se han for deres egen sorgprosess.

Vårt barn ble sendt til obduksjon, og var ferdig obduseret to dager etter fødsel. Vi valgte å legge Lillebror på navnet minnelund uten å gi han annet navn enn bare Lillebror. Vi hadde en liten seremoni på gravlunden sammen med besteforeldrene og presten. Det var veldig fint!

Oi, dette ble langt, men det var ihvertfall vår reise gjennom denne vonde tiden!

 

[Lilth]

Hei fine dere.

I dag kan jeg "melde meg inn" her..

I dag fikk vi bekreftet det vi lenge fryktet. Hjertet til den lille har sluttet å slå og det var ikke fostervann igjen. Jeg er i uke 16 og størrelsen på fosteret tilsvarte det samme. Har gått flere uker med blødninger og mye bekymring så selv om det gikk så langt gikk det altså ikke lenger..Nå lurer jeg litt på hva jeg kan forvente meg fremover. Skal møte på sykehuset i morgen og da skulle vi visst sammen legge en plan..Er det noen som vil dele erfaringer eller har noen tips og råd til meg? Også for tiden som kommer.. Setter isåfall stor pris på det.

Vi valgte senabort i uke 19 da jenta vår ikke hadde sjans for å overleve til termin.
Du har fått mye fine svar, så jeg vil bare slenge inn litt ekstra.
Frøkna vår hadde også veldig lite fostervann og ble født i fostersekken. Selve pressriene var ikke spesielt vondt for meg, men jeg fikk en morfinsprøyte i låret da det satte i gang, som nok kan ha farget opplevelsen min av dette litt.
Det tok ca 16timer fra jeg fikk de første tablettene vaginalt til frøkna var ute.

Det er dessverre stor forskjell på praksis hos sykehus, samt at det avhenger av hvor langt man har kommet i svangerskapet.
På sykehuset hos oss (Kalnes) tar de ikke hånd og fotavtrykk før etter uke 22. Er dette noe du ønsker så kan du ringe føden på forhånd for å høre om de tilbyr det eller ta med deg utstyr for å gjøre det selv. Jeg savner ihvertfall dette.

Anbefaler som de andre og se barnet ditt.
I tillegg angrer jeg på at vi ikke ba om å få ha ho i fred en liten stund etter fødsel.
Jordmor var hos oss fra fødselen starta til ho tok med seg jenta vår. Mannen min og jeg er begge litt reserverte med følelsene våre og ville nok hatt godt av å ha ho litt alene.

Spør om alt du lurer på, be om å få gjøre det du vil. Har du noe du ønsker at barnet skal ha med seg, så gi det til barnet ditt. Har du med teppe eller lignende så svøp den lille.
Det er sjeldent man angrer på noe man har gjort, det er oftere at vi angrer på det vi ikke gjorde..

Masse varme klemmer❤
Du går en tung tid i møte. Jeg har funnet mye trøst her og via LUB

 

[Amarihøne]

Syns du har fått mange fine svar, så ville bare legge til at jeg anbefaler også å se babyen etterpå. Jeg var litt skeptisk til det selv først (her stoppet utviklingen i slutten av uke 23, så var litt lengre på vei enn deg) men det var veldig godt å se han. Helt annerledes enn jeg hadde trodd på forhånd. Han ble stelt og vasket først, da jeg ikke ville se med en gang - og var litt ubestemt mtp om jeg skulle se i det hele tatt. Angrer ikke. Og jeg tror de oppfordrer sterkt til det på de fleste sykehus, her anbefalte de i alle fall at man så.

Vi fikk med bilde som sykehuset tok av han, pluss et kort med hånd- og fotavtrykkene hans. Det syns jeg er veldig fint å ha, og vi skal lage ei lita "minnebok" med bildene og litt annet (UL-bilder og slikt).

Takk for svar og veldig lei meg på deres vegne.

 

[Amarihøne]

Vi valgte senabort i uke 19 da jenta vår ikke hadde sjans for å overleve til termin.
Du har fått mye fine svar, så jeg vil bare slenge inn litt ekstra.
Frøkna vår hadde også veldig lite fostervann og ble født i fostersekken. Selve pressriene var ikke spesielt vondt for meg, men jeg fikk en morfinsprøyte i låret da det satte i gang, som nok kan ha farget opplevelsen min av dette litt.
Det tok ca 16timer fra jeg fikk de første tablettene vaginalt til frøkna var ute.

Det er dessverre stor forskjell på praksis hos sykehus, samt at det avhenger av hvor langt man har kommet i svangerskapet.
På sykehuset hos oss (Kalnes) tar de ikke hånd og fotavtrykk før etter uke 22. Er dette noe du ønsker så kan du ringe føden på forhånd for å høre om de tilbyr det eller ta med deg utstyr for å gjøre det selv. Jeg savner ihvertfall dette.

Anbefaler som de andre og se barnet ditt.
I tillegg angrer jeg på at vi ikke ba om å få ha ho i fred en liten stund etter fødsel.
Jordmor var hos oss fra fødselen starta til ho tok med seg jenta vår. Mannen min og jeg er begge litt reserverte med følelsene våre og ville nok hatt godt av å ha ho litt alene.

Spør om alt du lurer på, be om å få gjøre det du vil. Har du noe du ønsker at barnet skal ha med seg, så gi det til barnet ditt. Har du med teppe eller lignende så svøp den lille.
Det er sjeldent man angrer på noe man har gjort, det er oftere at vi angrer på det vi ikke gjorde..

Masse varme klemmer❤
Du går en tung tid i møte. Jeg har funnet mye trøst her og via LUB

Takk for svar. Jeg tilhører samme sykehus. Skal dit i morgen for igangsettelse. Fryktelig å høre at dere mistet jenta deres

 

[Amarihøne]

Å, stor klem til dere! Det er en vanskelig tid

For tre uker siden fikk vi beskjed på ordinær UL om at Lillebror hadde tre livstruende diagnoser, og at han aldri ville kunne overleve en fødsel. Vi ble sendt til Riksen for videre undersøkelser og fostervannsdiagnostikk, og deretter til en nemnd for å få godkjent igangsetting av senabort. Fikk da en tabellett som jeg skulle ta to dager før fødselen. Lillebror ble født i uke 21. Tok fire tabelletter (cytotec) hjemme før jeg dro til KK på sykehuset. Disse skal starte riene og åpne livmorhalsen ifm fødselen. Du vil få nye tabelletter på sykehuset hver 4. time til babyen er født. For min del holdt det med de jeg tok hjemme og Lillebror ble født fire timer etter jeg tok tabellettene, men dette da de var veldig raskt i forhold til snittet. Be om masse smertestillende så du slipper vonde åpningsrier!

Jordmor tok med Lillebror ut og vasket og stelte han før hun kom inn igjen med han til oss. Da jeg først fikk vite at vi måtte gjennom senabort, var jeg helt sikker på at jeg ikke ville se han fordi det ble mye mer virkelig da. Jeg angrer ikke et sekund på at vi fikk tiden sammen med Lillebror. Fantasien min om hvordan et så lite barn ser ut var mye verre enn det fantastiske synet barnet vårt var. Vi tok masse bilder for minner senere og for å vise annen familie som selv ønsker å se han for deres egen sorgprosess.

Vårt barn ble sendt til obduksjon, og var ferdig obduseret to dager etter fødsel. Vi valgte å legge Lillebror på navnet minnelund uten å gi han annet navn enn bare Lillebror. Vi hadde en liten seremoni på gravlunden sammen med besteforeldrene og presten. Det var veldig fint!

Oi, dette ble langt, men det var ihvertfall vår reise gjennom denne vonde tiden!

Takk for svar og veldig lei meg på deres vegne❤

 

[AstroNautet]

Jeg er fryktelig lei meg for å høre at dere må gjennomgå dette. Det å miste et barn, uansett når og hvordan er en helt forferdelig sorg som ingen skulle måtte gå gjennom [emoji22]
Vi mistet litt tidligere enn dere, i uke 13, så det skjedde hjemme i do etter mange timer med rier. Jeg var overhodet ikke forberedt da jeg tok hånden ned i doskålen at det jeg skulle plukke opp var en nydelig bitteliten perfekt baby [emoji173]
Vi valgte å gravlegge henne i en eng av blomster med utsikt over en innsjø ved hytta.
Vi tok også flere bilder, og hadde i tillegg UL video av at hun spreller bare timer før det skjedde. Vi har satt stor pris på disse minnene i ettertid, og det å ha et sted å besøke når behovet melder seg.