Trenger noen meninger!

Så koselig! :) Og veldig fint navn! Jeg hadde nok også hørt med familien om det var greit på forhånd.
 
Hei dere! :)
Ikke den mest lystige tråden dette, men jeg trenger noen meninger.

Jeg mistet bestevenninnen min i august 2014. Hun sto meg veldig nær, og var den som kjente meg og alle mine sider best. Det sa bare "klikk" mellom oss, og vi var så heldige at vi fikk være bestevenninner i 7 herlige år!

Etter at jeg ble gravid har jeg tenkt mer og mer på at det kunne ha vært fint å oppkalle mitt lille bøllefrø etter henne, hvertfall om det blir en jente. Hun het Ellinor, og jeg har alltid syntes at det har vært et fint navn. Jeg har tenkt på "forkortelser" som Elli og Ellie også. Men jeg har også mange andre navn jeg liker godt på listene mine, som jeg like godt kan velge.

Må også legge til at jeg fortsatt har mye med familien hennes og gjøre, og møter dem gjenvlig. De har blitt som en ekstra familie for meg, og omvendt. Har ikke luftet dette med dem enda, og vet ikke hva de tenker om temaet. Om de bare synes det er hyggelig eller om det blir vanskelig for dem.

Hva tenker dere? Har dere noen meninger? Jeg er åpen for alle meninger, så dere må ikke være redde for å tråkke meg på tærne eller noe slikt, jeg er ganske hardhuda! ;)
Syns dette er veldig sterkt at du tenker på å gjøre dette, det er faktisk noe som KAN være sårt for deg også..
Ville nok ha snakket med familien om dette, hva de tenker og om kanskje det er noen i hennes familie som også kunne tenke seg å bruke dette navnet?
Men tanken er fantastisk og syns du skal vurdere det så lenge de er med på tanken de også :)
Masse masse lykketil :)
 
Tusen takk alle sammen for tilbakemeldingene :Heartred

Igår er jeg helt sikker på at jeg kjente liv fra den lille mageboeren min. Måtte gråte en skvett da, for skulle så gjerne ha delt det med bestevenninnen min. Men jeg vet at hun følger med. Pleier å si at hun sitter på skulderen min, og hun både skravler og kjefter derfra enda ;)
 
I magen min bor det en frisk og fin liten kar :Heartblue Akkurat som jeg trodde, så magefølelsen min stemte. Da blir det ikke noen oppkalling denne gangen, men kanskje en annen gang :)

Går ut i permisjon dagen bestevenninnen min hadde hatt bursdag - så føler absolutt at hun har hatt en finger med i spillet her :Heartred
 
For en nydelig tanke! Jeg ville nok også luftet det med familien først så de får muligheten til å tenke igjennom det og si sin mening, men jeg kan ikke se for meg at det går an å si nei til noe så flott.
 
Back
Topp