småen og smulan
Glad i forumet
Med forrigemann fant vi ganske tidlig ut at jeg ikke hadde nok melk til han på kvelden. Han var mye misfornøyd og før vi skjønte at det var "matmangel" trodde vi han hadde kolikk. Mari har derimot aldri blitt særlig hysterisk, men har innsett at jeg heller ikke denne gang har nok å by på. Hittil har det gått greit, men kjenner nå at jeg blir så lei meg fordi jeg ikke strekker til. Jeg ønsker jo bare å gi mitt barn mm, og føler meg helt mislykket som ikke klarer å gi henne alt hun trenger. Har ingenting i mot mme så er ikke det, men har alltid tenkt at jeg skal amme mine barn. Det som gjør det ennå mer frustrerende er at jeg likevel må gå med ammeinnlegg for jeg lekker på dagen og på natta. Hvorfor i h****** kan ikke være noe i brystene på kvelden da?!?!?!
Har litt mørke tanker for tiden, er vel noen hormoner som spiller inn[&:], men kjenner altså at det knyter seg i magen med jevne mellomrom. Ønsker jo ikke å klage, har to velskapte barn som jeg elsker over alt og de får/har fått mm med litt tillegg på kvelden. Trenger bare litt forståelse og trøst for mine "problemer" i dag..
(ikke qoute innlegget)
Har litt mørke tanker for tiden, er vel noen hormoner som spiller inn[&:], men kjenner altså at det knyter seg i magen med jevne mellomrom. Ønsker jo ikke å klage, har to velskapte barn som jeg elsker over alt og de får/har fått mm med litt tillegg på kvelden. Trenger bare litt forståelse og trøst for mine "problemer" i dag..
(ikke qoute innlegget)