Treåringen ønsker oss ny hund....

[Sara]

Å droodle tanker og mulige ønsker/ savn tror jeg er viktig samt få påminnelsen om hva som også var positivt samt negativt, nå husker jeg jo godt frustrasjonen ved ferie så tenkte det var greit å nevne.

Håper ellers ting går bra ❤

Du har veldig rett i det og jeg trengte den der i dag. Påminnelsen om at denne ferien trenger vi ikke tenke hundepass.

Det gjorde vi sånnsett ikke sist sommer heller uten at ferien ble noe særlig annerledes av den grunn pga mannens jobb og jeg går og er litt redd for at det skal gjenta seg så jeg kommer til å gjøre noen ting annerledes denne sommeren. Feks fakrisk ikke dra på ferie før mannen har fri. Blir det bare en uke så får det stå for hans jobb som forklaring til svigers at vi ikke kan være der så lenge. Men det er ikke ferie for meg å være hos svigermor, låst til å ikke kunne dra noe sted før kl 14-15 i over ei uke og derved ikke få gjennomført den TO DAGERS utflukten jeg hadde planlagt. Det var søren meg ikke mye.

Men da er vi heller hjemme og gjør ting lokalt til han har fri kjenner jeg

 

[Nordlys2018]

Slett ikke hennes ønske som veier tungt, det bare satte igang noen tanker. Vi har erfaring med å ha hund med unge som skal på aktiviteter og cuper og whatnot, vi hadde hund til i fjor vår og eldste fyller 11 sener ei år. Det er jo derfor vi egentlig hr sagt at vi ikke vil ha ny hund nå. Men det betyr jo ikke at vi ikke kan tenke på det, og drodle litt, samt fabulere over det det faktisk betyr for treåringen at vi hadde en hund. Ikke at hun på noen måte har kapasitet til å skjønne omfanget eller skal få bestemme om vi ksal ha en, men det må da vær lov å påvirkes mentalt av hennes utsagn som altså ikke var en dag, men kommer jenvt og trutt som drypp og savn.

Vi kjøpte ikke hund da vi fikk den forrige, vi overtok den internt i familien pga allergi hos barn der den bodde de første årene av sitt liv. Vi kjøper eller omplasserer ikke hund til barna om vi får en ny heller, det er familiens og derved de voksnes ansvar. (og mannens hovedansvar og meg som medansvarlig) Og det er ikke noe vi pr nå har kapasitet til, så det skjer ikke enda, men hvor lenge til vites ikke. Det er egentlig mye opp til mannen som absolutt får hovedansvaret for det er han som ønsker seg hund primært.

Uansett påvirker altså ikke hennes ønske beslutningen vår, men det påvirker likevel OSS, våre tanker og det at hun tenker.

Joda, jeg er nok bare farget av at jeg som barn konstant i ca 18 år (fra jeg kunne snakke) levde, pustet - alt handlet om hund Så jeg ville egentlig bare understreke at selv om man som barn sitter og hylgriner fordi det største ønsket er en hund, selv når man blir nimobbet på skolen og alt man ønsket seg var en ekte venn som alltid var hjemme for en - så går det også fint uten. Selv når man er tenåring og man ikke kan fatte og begripe hvorfor foreldrene er ulogiske og ufornuftige.... Det går også bra. Jeg bærer ikke nag fordi foreldrene mine var redd for noe de ikke kjente til (de hadde aldri hatt hund). Det går bra. For barnets del. For det barnet har jeg vært. Og jeg tror, håper iallefall, at jeg ikke er et helt ødelagt og fælt menneske

 

[Sara]

Joda, jeg er nok bare farget av at jeg som barn konstant i ca 18 år (fra jeg kunne snakke) levde, pustet - alt handlet om hund Så jeg ville egentlig bare understreke at selv om man som barn sitter og hylgriner fordi det største ønsket er en hund, selv når man blir nimobbet på skolen og alt man ønsket seg var en ekte venn som alltid var hjemme for en - så går det også fint uten. Selv når man er tenåring og man ikke kan fatte og begripe hvorfor foreldrene er ulogiske og ufornuftige.... Det går også bra. Jeg bærer ikke nag fordi foreldrene mine var redd for noe de ikke kjente til (de hadde aldri hatt hund). Det går bra. For barnets del. For det barnet har jeg vært. Og jeg tror, håper iallefall, at jeg ikke er et helt ødelagt og fælt menneske

Hun klarer seg fint uten hund, det er bare noe med det gjentatte ønsket så sårt som beveger mammahjertet.

Ikke i retning av å kjøpe hund, men i retning av "åhh, lille vennen". Det er ikke at hun egentlig aner hva det er å ha en hund eller ønsket om å ha en. Det er savnet etter den hunden vi hadde. En å være glad i, sier hun. Det er den hun er glad i hun savner

 

[Nordlys2018]

Hun klarer seg fint uten hund, det er bare noe med det gjentatte ønsket så sårt som beveger mammahjertet.

Ikke i retning av å kjøpe hund, men i retning av "åhh, lille vennen". Det er ikke at hun egentlig aner hva det er å ha en hund eller ønsket om å ha en. Det er savnet etter den hunden vi hadde. En å være glad i, sier hun. Det er den hun er glad i hun savner

Altså handler det om savn av ett konkret individ. Da er tittelen på tråden litt misvisende: "treåringen ønsker oss ny hund", i forhold til kjernen i trådens liv

 

[Sara]

Altså handler det om savn av ett konkret individ. Da er tittelen på tråden litt misvisende: "treåringen ønsker oss ny hund", i forhold til kjernen i trådens liv

Hun utrykker ønske om en ny hund. Men jeg mener det reelt er savnet etter den hunde vi hadde.

Hun sier hun ønsker vi kunne få en ny hund hun kunne være glad i. Men det kommer altså i samme åndedrag som at hun savner den hunde vi hadde. Og jeg vet at det er sant at hun savner henne. Også tenker hun at å få en ny ville løse det, med en treårings enkle logikk. Mens jeg vet at joda, det kunne det gjort, men det medfører forpliktelser vi ikke har kapasitet til å ta. Eller, rett sagt, at jeg ikke ønsker å prioritere de forpliktelsene. Jeg vet også at min mann er hakket mer tilbøyelig til å ønske å prioritere det (han har f.eks slett ikke den samme frustrasjonen i forhold til ferie som Shadow så fint minnet meg på at jeg har, han synes det er helt fint han. Han synes ikke "Han lufter hunden, jeg tar meg av ungene" på morgenen er noe stort problem heller tror jeg. Jeg ser jo fordelen i at han nå enten stikker den halvtimen tidligere på jobb, og dermed kan komme tidligere hjem, eller evt hjelper til med morgenrunden på ungene så vi alle er ferdige på kortere tid (gull når vi har stått opp litt sent...)

I bunn og grunn, min mann liker å ha hund. Jeg likte hunden vi hadde, som individ, men det å ha hund, det krever jo ganske mye prioriteringer, som jeg helt ærlig ikke egentlig ønsker å prioritere.

Og dette, det er langt over forståelsen til lille mor som bare "ønsker at vi kan få en ny hund mamma, en å være glad i"

Tilltelen på tråden var bare hennes utsagn. Som nok for deg som ønsket deg hund hele livet uten å få, fremstår på en annen måte enn det var ment, som bare litt vemodig drodling av tanker over savnet og muligheten for evt nytt hundehold på sikt. (Mannen sa egentlgi "ikke før jeg blir pensjonist", men det vil jo faktisk hjelpe bare "når vi ikke har små unger lenger", sånn at det er mulig å gå en tur på kvelden uten at en voksen må være hjemme. At en kan gå tur med hunden mens unger er på trening, spilling, sang, whatever, uten at "men en må jo være hjemme med lillemor" spiller inn i logisitkken. Dette er av det som gjør at vi i alle fall skal vente. Det med ferie er nok noe som står mer mellom meg og mannen som noe vi ser ulikt på...

 

[Nordlys2018]

Skjønner mannen din godt Har man motivasjon - så går det. Jeg har egentlig ikke tid til hund nå, men fordi hun betyr så mye for meg så ordner jeg nå livet slik at det ligger til rette for hund. Jeg går ned i stillingsprosent og endrer min hverdag, for å få plass til hund. Om man er det bevisst, så ja. Da er det null problem. Men da kommer hunden inn i livet av heeeeeeelt andre grunner enn at 3åringen synes det er leit at familiehunden ikke er der mer - da kommer hunden inn i livet fordi man får så uendelig mye glede og egen (foreldre) lykke. Og da, da er det ingen som burde stoppe en fra å få hund Da gjør man det rett. Når det å være aktiv med hunden, er det man ønsker seg

(Og at man ønsker det, mer enn å reise til Spania hele tiden Osv osv ).

 

[Sara]

Jeg har heller aldri ment at hun anskaffes utfra treåringens ønske. Her kom vi nok bare skjevt ut og snakker om hverandre hele veien.

Hund anskaffes for det første ikke
Hund ønskes Noe som påvirker mor og far, ikke i forhold til ønsket men sårheten i savnet.


Hund vil neppe gi meg økt glede. Det er ikke noe jeg ønsker. Og det dreier seg ikke om Spania. Eller "Syden". Der har vi aldri vært og skal vi heller ikke i år heller tror jeg
Men hund er bare ikke et ønske for meg

Men jeg påvirkes absolutt i hjertet av treåringens utsagn

 

[Kengu]

Jeg har heller aldri ment at hun anskaffes utfra treåringens ønske. Her kom vi nok bare skjevt ut og snakker om hverandre hele veien.

Hund anskaffes for det første ikke
Hund ønskes Noe som påvirker mor og far, ikke i forhold til ønsket men sårheten i savnet.


Hund vil neppe gi meg økt glede. Det er ikke noe jeg ønsker. Og det dreier seg ikke om Spania. Eller "Syden". Der har vi aldri vært og skal vi heller ikke i år heller tror jeg
Men hund er bare ikke et ønske for meg

Men jeg påvirkes absolutt i hjertet av treåringens utsagn

Jeg skjønte godt hva du mente fra starten av

 

[Marrylou]

Jeg tenker at man fint kan skaffe seg en hund selv om man ikke har mulighet til 2 timers tur hver dag. Hunden blir vant med det den blir lært opp til. Men det viktigste er jo hjernetrim. Og det kan lett gjøres mens dere slapper av på kvelden. Lære hunden å rydde for eksempel.
Her henter vår hund en ting, putter i kassen og så er det en godtbit. Masse trim for hjernen, lett for oss for hunden rydder
Så er jo hunderaser forskjellige, bør ikke skaffe en mest aktiv hund heller
Men liten eller stor, begge rasene kan være aktive.
Her kan mine barn fortsatt finne på å gråte etter vi mistet vår hund for nesten 5 år siden, de savner hunden hver dag og snakkes ofte om. Kjærligheten mellom barn og dyr er vakker

Enig i det du skriver
Jeg har ikke noe tid til å gå tur med vår hund, MEN han får løpe fritt rundt på gården, og han får masse hjernetrim han er utslitt hver eneste kveld, og blir aldri rastløs.
Velg hund etter familien, så går d fint for de aller fleste så lenge hunden får hjerneføde

 

[Nordlys2018]

Jeg har heller aldri ment at hun anskaffes utfra treåringens ønske. Her kom vi nok bare skjevt ut og snakker om hverandre hele veien.

Hund anskaffes for det første ikke
Hund ønskes Noe som påvirker mor og far, ikke i forhold til ønsket men sårheten i savnet.


Hund vil neppe gi meg økt glede. Det er ikke noe jeg ønsker. Og det dreier seg ikke om Spania. Eller "Syden". Der har vi aldri vært og skal vi heller ikke i år heller tror jeg
Men hund er bare ikke et ønske for meg

Men jeg påvirkes absolutt i hjertet av treåringens utsagn

Jeg skrev nok mer generelt, og ikke spesifikt til deg, i det siste innlegget mitt. Det med spania var f.eks overhodet ikke tiltenkt dere, men sagt 100% generelt

Skjønner det med sårheten, det var det jeg forsøkte å røre litt ved, når jeg beskrev hvor ekstremt sårt jeg ønsket meg hund...