Treåringen ønsker oss ny hund....

Sara

Forumet er livet
VIP
Desemberglede 2015
Januarlykke 2016
Ja. Yngstemor på tre år har i påsken begynt å snakke om vi ikke kan få en ny hund.

Bakgrunnen er at vi altså hadde en hund. Som ble 15 år eller deromkring Vi overtok henne da hun var 7, så vi hadde henne egenelig så lenge ungene kan huske. Eldste var 2 og jeg var gravid med mellomste da vi fikk henne.

I fjor vår måtte vi avlive henne, det var ikke lenger et verdig liv og hun hadde jo overgått forventet alder for rasen med 3 år og var kronisk syk, men medisinert for det da.

De eldste sørget for et år siden, men har i likhet med oss voksne lagt det bak seg. Vi minnes henne med vemod og glede om gamle minner.
Yngste var bare to da og vi tok henne ikke med til dyrlegen, men forklarte henne hva som hadde skjedd.

Det første halve året gikk hun og lurte på når hun kom hjem? Hvorpå vi svarte at hun var død, finnes ikke mer. Lever ikke. Det gikk sakte inn.

Og nå i påska har hun begynt å snakke på at hun savner henne. At hun er trist for at vi ikke har henne. At det er trist at vi ikke har et kjeledyr å være glad i. Kan vi ikke få en ny hund?

Jeg og mannen var egentlig enige om ingen ny hund før vi ikke lenger har små unger. Gamla var etterhvert ikke i form til mange og lange turer, men vi følte stadig på samvittigheten om at hun ikke fikk nok tur, utenom permisjonene mine Da gikk jeg mye med vogn og hund. Vel, med mellomste. Med yngste ble det etterhvert klart at hun klarte ikke så lange turer og begynte å halte så da ble det korte turer med hunden i stedet.

Men en ny hund? Det hadde vi ikke planer om enda nei. Mannen er nok mer hundemenneske enn meg da. Jeg savner henne. Men ikke det å ha hund. Han ønsket hund. Jeg gjorde ikke. (hunden var en omplassering i familien så det kom brått på og bare ble sånn)

Vi lar selvsagt ikke treåringen bestemme noe sånt men det aner meg at faren er mer på gli enn meg for HAN ønsker seg kanskje også ny hund.... Langt inne.

Det gjør nå i alle fall noe med en når treåringen sier "jeg savner xxx. Det er trist vi ikke har et kjæledyr mer, kan vi ikke få en ny?"
 
Ja. Yngstemor på tre år har i påsken begynt å snakke om vi ikke kan få en ny hund.

Bakgrunnen er at vi altså hadde en hund. Som ble 15 år eller deromkring Vi overtok henne da hun var 7, så vi hadde henne egenelig så lenge ungene kan huske. Eldste var 2 og jeg var gravid med mellomste da vi fikk henne.

I fjor vår måtte vi avlive henne, det var ikke lenger et verdig liv og hun hadde jo overgått forventet alder for rasen med 3 år og var kronisk syk, men medisinert for det da.

De eldste sørget for et år siden, men har i likhet med oss voksne lagt det bak seg. Vi minnes henne med vemod og glede om gamle minner.
Yngste var bare to da og vi tok henne ikke med til dyrlegen, men forklarte henne hva som hadde skjedd.

Det første halve året gikk hun og lurte på når hun kom hjem? Hvorpå vi svarte at hun var død, finnes ikke mer. Lever ikke. Det gikk sakte inn.

Og nå i påska har hun begynt å snakke på at hun savner henne. At hun er trist for at vi ikke har henne. At det er trist at vi ikke har et kjeledyr å være glad i. Kan vi ikke få en ny hund?

Jeg og mannen var egentlig enige om ingen ny hund før vi ikke lenger har små unger. Gamla var etterhvert ikke i form til mange og lange turer, men vi følte stadig på samvittigheten om at hun ikke fikk nok tur, utenom permisjonene mine Da gikk jeg mye med vogn og hund. Vel, med mellomste. Med yngste ble det etterhvert klart at hun klarte ikke så lange turer og begynte å halte så da ble det korte turer med hunden i stedet.

Men en ny hund? Det hadde vi ikke planer om enda nei. Mannen er nok mer hundemenneske enn meg da. Jeg savner henne. Men ikke det å ha hund. Han ønsket hund. Jeg gjorde ikke. (hunden var en omplassering i familien så det kom brått på og bare ble sånn)

Vi lar selvsagt ikke treåringen bestemme noe sånt men det aner meg at faren er mer på gli enn meg for HAN ønsker seg kanskje også ny hund.... Langt inne.

Det gjør nå i alle fall noe med en når treåringen sier "jeg savner xxx. Det er trist vi ikke har et kjæledyr mer, kan vi ikke få en ny?"
Det er mange som søker avlastningshjem/besøkshjem for hunder. Kanskje dere kan se litt på Finn.no og se om det er noen i nærheten? Slik kan dere kanskje avtale at dere har hunden på besøk periodevis, og ikke på daglig basis. Bare en tanke. Ellers blir unger glad i katter også.
 
  • Liker
Reactions: Cgn
Jeg ville bare si at jeg syns det er ganske fint at et så lite barn har vært så knyttet til hunden deres at hun husker det lenge etterpå og ønsker seg ny hund. Viser hvor mye det betyr for barn! Jeg er allergisk, men ønsker meg dyr likevel :p eldste er under utredning for allergi, så vi får se hvordan det går før vi bestemmer oss :)
 
Det er mange som søker avlastningshjem/besøkshjem for hunder. Kanskje dere kan se litt på Finn.no og se om det er noen i nærheten? Slik kan dere kanskje avtale at dere har hunden på besøk periodevis, og ikke på daglig basis. Bare en tanke. Ellers blir unger glad i katter også.

Katt er eldste allergisk mot, så det er ikke aktuelt, i tillegg til at jeg kanskje ikke er hundemenneske, men jeg MISLIKER tanken på en katt i hus, så det hadde ikke vært aktuelt om ikke eldste var allergisk heller. Men han hovner opp i øynene så han ikke ser, om han ikke medisineres max. Han er derfor medisinert med pille, øyedråper to ganger dagelig, nesespray to ganger daglig, katten bor hos naboen, huset støvsuges og han sover 2-3 netter hos svigerfar osm ikke har dyr, når vi er på sommerferie hos svigermor, og likevel går altså immunforsvaret hans i høygir hele tiden så jeg forsøker begrense besøkene. Og legger inn "pausenetter" hos svigerfar.
 
Jeg ville bare si at jeg syns det er ganske fint at et så lite barn har vært så knyttet til hunden deres at hun husker det lenge etterpå og ønsker seg ny hund. Viser hvor mye det betyr for barn! Jeg er allergisk, men ønsker meg dyr likevel :p eldste er under utredning for allergi, så vi får se hvordan det går før vi bestemmer oss :)

Ja, selv om det er sårt, så er det fint å se, og det er nettopp derfor det at hun altså sier slikt "gjør noe med oss".
 
Hadde minste vært litt større så kunne dere jo vært fosterhjem

Foster-hunder? Noe i retning av det med avlastning/besøkshjem som også var foreslått?

Jeg tror ikke egentlig det funker helt i denne settingen i alle fall. Dels som du påpeker nettopp fordi hun er så lita.

Men tankene surrer så smått. Selv om jeg slett ikke hadde lyst på ny hund. Ikke på lenge i alle fall. Men vi får se. Ikke med det første, det er nå helt sikkert, ingen brå avgjørelser

Men søtt på en vemodig måte at hun tenker sånn.
 
Foster-hunder? Noe i retning av det med avlastning/besøkshjem som også var foreslått?

Jeg tror ikke egentlig det funker helt i denne settingen i alle fall. Dels som du påpeker nettopp fordi hun er så lita.

Men tankene surrer så smått. Selv om jeg slett ikke hadde lyst på ny hund. Ikke på lenge i alle fall. Men vi får se. Ikke med det første, det er nå helt sikkert, ingen brå avgjørelser

Men søtt på en vemodig måte at hun tenker sånn.
Fosterhjem er st man tar i mot hunder og har de til det blir funnet nytt permanent hjem
 
Jeg tenker at man fint kan skaffe seg en hund selv om man ikke har mulighet til 2 timers tur hver dag. Hunden blir vant med det den blir lært opp til. Men det viktigste er jo hjernetrim. Og det kan lett gjøres mens dere slapper av på kvelden. Lære hunden å rydde for eksempel.
Her henter vår hund en ting, putter i kassen og så er det en godtbit. Masse trim for hjernen, lett for oss for hunden rydder;)
Så er jo hunderaser forskjellige, bør ikke skaffe en mest aktiv hund heller :)
Men liten eller stor, begge rasene kan være aktive.
Her kan mine barn fortsatt finne på å gråte etter vi mistet vår hund for nesten 5 år siden, de savner hunden hver dag og snakkes ofte om. Kjærligheten mellom barn og dyr er vakker ❤️
 
Skjønner at det går inn på deg.. det vil kanskje aldri gå helt over heller. Jeg maste i alle fall om kjæledyr hele min oppvekst..
 
Jeg tenker at man fint kan skaffe seg en hund selv om man ikke har mulighet til 2 timers tur hver dag. Hunden blir vant med det den blir lært opp til. Men det viktigste er jo hjernetrim. Og det kan lett gjøres mens dere slapper av på kvelden. Lære hunden å rydde for eksempel.
Jeg er uenig. Om man skaffer seg en hund er det et minimum at hunden får turene den trenger. Jeg kjenner noen som fikk seg en av de typiske "late" rasene fordi de hadde små barn og ikke overskudd til å ta den så mye ut. Hunden var deprimert til tross for hjernetrim og endte til slutt opp med å bli omplassert. Synes ikke det er greit å skaffe seg hund på et slikt grunnlag, med mindre en har gigantisk hage eller bor på gård slikt at hunden kan løpe ute :dog

For å svare TS, kanskje dere kjenner noen som har hund og kan låne den noen ganger? Det gjør naboene våre med hunden vår :)
 
Gruer meg til katten her blir borte, hun er nå 12 år og fortsatt frisk heldigvis, storesøster er den som snakker om ny katt etterhvert her da allerede!

Men husk alle feriene som ble lagt til svigers fordi dere ikke kunne ha med hunden, koselig med dyr men det kan sette en demper spesielt om sommeren med vanskelig å få med på langturer osv.
 
Jeg er uenig. Om man skaffer seg en hund er det et minimum at hunden får turene den trenger. Jeg kjenner noen som fikk seg en av de typiske "late" rasene fordi de hadde små barn og ikke overskudd til å ta den så mye ut. Hunden var deprimert til tross for hjernetrim og endte til slutt opp med å bli omplassert. Synes ikke det er greit å skaffe seg hund på et slikt grunnlag, med mindre en har gigantisk hage eller bor på gård slikt at hunden kan løpe ute :dog

For å svare TS, kanskje dere kjenner noen som har hund og kan låne den noen ganger? Det gjør naboene våre med hunden vår :)

Da har de jo ikke skaffet seg en hunderase som passer de og de har heller ikke trimmet hode på hunden godt. Greit at du er uenig, men jeg har vært hundeeier hele mitt liv og elsker å trene med lydighet. Jeg har hatt Lykkelige hunder som legger seg utslitte hver kveld. Derimot går jeg tur på 1,5 time men ikke trener hodet så hunden så er det en hund som ikke finner roen sin.
Jeg skrev ikke at man ikke skal gå tur med hunden i hele tatt. Forskjell på turer, og det er forskjell på raser.
 
Gruer meg til katten her blir borte, hun er nå 12 år og fortsatt frisk heldigvis, storesøster er den som snakker om ny katt etterhvert her da allerede!

Men husk alle feriene som ble lagt til svigers fordi dere ikke kunne ha med hunden, koselig med dyr men det kan sette en demper spesielt om sommeren med vanskelig å få med på langturer osv.

Takk for minnet om begrensning på ferie... i år er første ferien uten, og jeg vet enda ikke hvor den går, skal jo uansett innom svigers, men.... må få avklart når mannen har fri.
 
Takk for minnet om begrensning på ferie... i år er første ferien uten, og jeg vet enda ikke hvor den går, skal jo uansett innom svigers, men.... må få avklart når mannen har fri.
Ja greit å teste litt andre ting nå :D

Tenkte du trengte en påminnelse for lett å glemme, men husker jo at du så frem til det så satser på at dere får mindre ferie hos svigers og får reist et sted dere ikke pleier som er kattefritt :D
 
Ja greit å teste litt andre ting nå :D

Tenkte du trengte en påminnelse for lett å glemme, men husker jo at du så frem til det så satser på at dere får mindre ferie hos svigers og får reist et sted dere ikke pleier som er kattefritt :D

Vesentlig poeng. Takk.
 
Vel, den yngste har jo ikke kapasitet til å vite hva det innebærer å ha hund (forsåvidt også mange voksne også, dessverre) så jeg ser ikke helt hvorfor hennes ønske skal veie "så tungt"? Små barn ønsker seg også tusen kilo godteri, 4 sjokoladekaker og av og til vil de kjøre bil og får trassanfall fordi de ikke får lov å kjøre bilen til pappa. Altså, ønsket i seg selv skjønner jeg ikke hvorfor er så dyptgripende. En hund er et ansvar og en forpliktelse i 12-15 år, hvor dere alltid må tenke på hundens ve og vel. Når barna blir eldre og henger hos venner, skal på turneringer eller fritidssysler så må dere bestandig ha hunden i bakhodet. Skal den sitte hjemme etter en arbeidsdag, og dere ikke har tid fordi de litt voksne kidsa skal på trening/whatever de nå får for seg? :)

Jeg ønsket meg hund hele livet mitt, jeg holdt på å bli gal av å ikke ha hund. Allikevel ble det nå menneske av meg også, selv om jeg ikke fikk meg hund før jeg ble 18år :)

Så... jeg ser ikke helt hvorfor det er treåringen sitt ønske som skal være utslagsgivende? :p Det er jo deres hverdag, med deres jobber, og deres forventninger til endringer i fritidssysler etterhvert som alle kidsa vokser mer opp og endrer interessefelt. Derfor kjøper man ikke hund til barna, men man kjøper hun til seg selv (altså til foreldrene) :) Med mindre man er uansvarlige egoister som kjøper hund fordi man tror det er et objekt og driter i hva den trenger (utblåsning fra meg fordi jeg enda er forbanna på nær familie som gjorde nettopp det. Jeg prater ikke med de....hmpfffff).
 
Slett ikke hennes ønske som veier tungt, det bare satte igang noen tanker. Vi har erfaring med å ha hund med unge som skal på aktiviteter og cuper og whatnot, vi hadde hund til i fjor vår og eldste fyller 11 sener ei år. Det er jo derfor vi egentlig hr sagt at vi ikke vil ha ny hund nå. Men det betyr jo ikke at vi ikke kan tenke på det, og drodle litt, samt fabulere over det det faktisk betyr for treåringen at vi hadde en hund. Ikke at hun på noen måte har kapasitet til å skjønne omfanget eller skal få bestemme om vi ksal ha en, men det må da vær lov å påvirkes mentalt av hennes utsagn som altså ikke var en dag, men kommer jenvt og trutt som drypp og savn.

Vi kjøpte ikke hund da vi fikk den forrige, vi overtok den internt i familien pga allergi hos barn der den bodde de første årene av sitt liv. Vi kjøper eller omplasserer ikke hund til barna om vi får en ny heller, det er familiens og derved de voksnes ansvar. (og mannens hovedansvar og meg som medansvarlig) Og det er ikke noe vi pr nå har kapasitet til, så det skjer ikke enda, men hvor lenge til vites ikke. Det er egentlig mye opp til mannen som absolutt får hovedansvaret for det er han som ønsker seg hund primært.

Uansett påvirker altså ikke hennes ønske beslutningen vår, men det påvirker likevel OSS, våre tanker og det at hun tenker.
 
Ja greit å teste litt andre ting nå :D

Tenkte du trengte en påminnelse for lett å glemme, men husker jo at du så frem til det så satser på at dere får mindre ferie hos svigers og får reist et sted dere ikke pleier som er kattefritt :D

Du har i begge mine tråder i dag bidratt til å minne meg på ting jeg vet, men trengte påminnelse om. Takk :)

Det er uansett fint å droodle litt tanker, selv om denne tråden nok handlet mer om en treårings savn fra den hunde vi hadde i de to første årene av hennes liv, enn en plan om å skaffe ny. (og den adnre mer om irritasjon over en bil enn reelt å skaffe ny den også)
tak for påmnnelsene om at livet egentlig er greit sånn det er, både med bil og ikke-hund.
 
Du har i begge mine tråder i dag bidratt til å minne meg på ting jeg vet, men trengte påminnelse om. Takk :)

Det er uansett fint å droodle litt tanker, selv om denne tråden nok handlet mer om en treårings savn fra den hunde vi hadde i de to første årene av hennes liv, enn en plan om å skaffe ny. (og den adnre mer om irritasjon over en bil enn reelt å skaffe ny den også)
tak for påmnnelsene om at livet egentlig er greit sånn det er, både med bil og ikke-hund.
Å droodle tanker og mulige ønsker/ savn tror jeg er viktig samt få påminnelsen om hva som også var positivt samt negativt, nå husker jeg jo godt frustrasjonen ved ferie så tenkte det var greit å nevne.

Håper ellers ting går bra ❤
 
Back
Topp