Trass/Testing?

[x1xNallepooh]

ORIGINAL: ~Iversen~

Helt enig! Og måten mener jeg bør tilpasses alderen til barnet. Og der er det kanskje vi er uenig. For som beskrevet i et innlegg tidligere så ser jeg ikke poenget i å si nei hele tiden til en ettåring slik vi diskuterte innledningsvis. Poenget blir jo borte sålenge barnet er så lite at det ikke kan forutse konsekvensen (slik poengtert i forhold til at de kun ser et bilde av gangen).

Det er her vi er mest uenige tror jeg (det i fet skrift i sitatet). Det er nettopp et poeng! Fordi du danner en forbindelse mellom adferden hennes og din reaksjon. Du lar barnet oppleve en slik "knytting" som jeg har skrevet om et par ganger nå. Barnet ser nemlig neste bilde, og gradvis lærer det av det. Det blir som det kjente eksperimentet med "Pavlo og hundene" (husker desverre ikke hvordan han staver navnet sitt...).
 
~Maja~

 
Behaviourisme ja. Ikke helt min greie. [;)]
Det var hunder det. Jeg personlig synes ikke det blir det samme med barn. Men jeg vet mange benytter seg av slik tankegang, men for meg blir det helt feil. 
Jeg forstår ikke hvorfor barnet skal lære et bilde av nei på alt mulig i hjemmet. Da ser jeg på det som viktigere å forklare og kommunsiere med barnet. Forklare hvorfor det er farlig å ta på ovnen eller rive ned potteplanten osv..osv. Og før barnet er stor nok til å forstå det, mener jeg avledning er bra. Det er kommuniksasjon slik jeg mener det bør være, ikke rope nei hele tiden. Og der det er mulig bør barnet lære av naturlige konsekvenser mener jeg.
 
Men dette blir det samme som jeg beskrev tidligere i tråden om andre kulturer og hvordan de får flotte "veloppdragne" barn uten å rose og rise hele tiden. Jeg er selv et resultat av oppvekst med fokus på belønning/ros og straff, og det har satt kjipe spor i meg. Det skal jeg ikke utsette min lille for.

 

[~Maja~]

Heisann!
 
Egentlig tror jeg ikke vi er så uenige som det kanskje kan virke som...
 
Jeg mener ikke at vi skal laget et "nei"-miljø rundt barnet. Som jeg har sagt tidligere, en må velge hvilke "kamper" en skal ta. Når en så har bestemt at noe ikke er lov (f.eks. kniv), så må en adreserre den uønskede adferden. Det trenger ikke være langt og negativt. Men et kort "dette er farlig" holder i massevis, -også kan man avlede. På den måten kan barnet lære at det ikke er greit, uten at det blir negativt. En helt ørtende ting er her jo at det slett ikke nødvendigvis er ordet "nei" som er viktig. Jeg tror det er langt bedre (noe slikt som du beskriver) å si noe om hvorfor det ikke er lov. På et så lite barn er ikke det langt utfyllende forklaringer, men enkle setninger på barnets nivå. Dermed kan barnet knytte "farlig", "au" o.l. med forskjellige situasjoner/bilder. Siden vil det derfor være lettere å fange opp igjen, og gi en bedre forklaring (f.eks. "det gjøre vondt", "du kan skjære deg", m.m.). Jeg er derfor tilhenger av å bruke forklarende setninger, som: "det er farlig", "det er au" og "den er varm".
 
Det er altså ikke min mening at det skal bli et negativt miljø rundt dette. Hele "adresseringen av adferden" tenker jeg vil ta max et lite min, dvs. noen sekunder. Deretter avlede eller noe.
 
~Maja~

 

[x1xNallepooh]

ORIGINAL: ~Iversen~

Heisann!
 
Egentlig tror jeg ikke vi er så uenige som det kanskje kan virke som...
 
Jeg mener ikke at vi skal laget et "nei"-miljø rundt barnet. Som jeg har sagt tidligere, en må velge hvilke "kamper" en skal ta. Når en så har bestemt at noe ikke er lov (f.eks. kniv), så må en adreserre den uønskede adferden. Det trenger ikke være langt og negativt. Men et kort "dette er farlig" holder i massevis, -også kan man avlede. På den måten kan barnet lære at det ikke er greit, uten at det blir negativt. En helt ørtende ting er her jo at det slett ikke nødvendigvis er ordet "nei" som er viktig. Jeg tror det er langt bedre (noe slikt som du beskriver) å si noe om hvorfor det ikke er lov. På et så lite barn er ikke det langt utfyllende forklaringer, men enkle setninger på barnets nivå. Dermed kan barnet knytte "farlig", "au" o.l. med forskjellige situasjoner/bilder. Siden vil det derfor være lettere å fange opp igjen, og gi en bedre forklaring (f.eks. "det gjøre vondt", "du kan skjære deg", m.m.). Jeg er derfor tilhenger av å bruke forklarende setninger, som: "det er farlig", "det er au" og "den er varm".
 
Det er altså ikke min mening at det skal bli et negativt miljø rundt dette. Hele "adresseringen av adferden" tenker jeg vil ta max et lite min, dvs. noen sekunder. Deretter avlede eller noe.
 
~Maja~

 
Men da vil jeg jo si at vi er enige da. [;)]