Må bare fortelle, selv om jeg vet det er sladring..... Og det ække pent. Men her kommer det; naboene til foreldrene mine prøvde å få barn i mange år men måtte gi opp. Ivf funket heller ikke. For to år siden adopterte de en nydelig gutt fra afrika. Et halvt år senere ble dama gravid. Alt så tilsynelatende bra ut, men dette er en liten grend så det kom jo snart for dagen at det ikke var så. Gutten ser vi nesten aldri, de er inne hele tiden, selv om de har en stor og trygg hage å leke i. Gravidtiden tilbrakte hun i sofaen og gråt over det barnet som skulle komme, for de ville jo ikke ha egne, men heller adoptere en til fra afrika. Dette vet vi fordi hun forteller sin nærmeste nabo alt. Denne vinteren har vi sett at hele familien begynner å bli gaaanske overvektige, og de er jo inne hele tiden. Nå har de fått babyen, og den har ingen sett ute enda.
Å det er så trist. Og rart. Men jeg vet at alle som adopterer blir godt oppfulgt av helsevesenet, så jeg håper de får den hjelpen de trenger.
Jeg tenker at de burde jo være overlykkelige! Men det er rart med det når planene dine ikke blir noe av, og livet tar en ny vending. Ikke alltid like lett å takle.
Å det er så trist. Og rart. Men jeg vet at alle som adopterer blir godt oppfulgt av helsevesenet, så jeg håper de får den hjelpen de trenger.
Jeg tenker at de burde jo være overlykkelige! Men det er rart med det når planene dine ikke blir noe av, og livet tar en ny vending. Ikke alltid like lett å takle.
