_gjotterii_
Elsker forumet
Min mor og hennes samboer har schæfer hunder… To stk. En normalt stor og en som er en halv gang større enn han igjen.. Kansje mer… Han er GEDIGEN!! Vi har siden dag en sagt klart ifra att vi er skeptiske og ikke liker att de ikke har styr på de. Føler oss redde. Ingen respons…
Vi var innom de en tur da Nora var 2 mnd… Mamma skulle holde henne, men da reagerte den største hunden med å hoppe opp i fanget hennes med forlabbene og bjeffe Nora i øret. Mamma sier han ikke likte babyskrik og var sjalu for mamma var hans. Nora hadde ikke gryntet en gang før han bjeffet på henne.
Vi var hos de i Sverige julen i fjor, Nora sitter og husker i stolen sin, mens valpen(som den minste var da) løp rundt henne hele tiden, jeg satte Nora opp på bordene i stedet men fikk straks beskjed om å ta henne ned igjen. De ble faktisk sint på meg, de ville ikke høre på meg en gang når jeg ba de holde styr på hundene sine. Jeg satt med en klump i halsen hele tiden vi var der. Lettet da vi reiset igjen etter en lang dag og natt…
På søndag var vi oppe hos mamma igjen i huset de har her oppi, som nå er solgt. Hu var der alene med bikkjene for å vaske ut litt. Jeg ringte på og ventet med å gå inn i håp om att hu skulle sette de på verandaen. Første je møter er to digre bjeffene bikkjer, Nora holder seg godt fast til pappaen sin. Første je sier er att nå er jeg litt skeptisk altså så du kan godt hole de unna Nora mens vi er her! Null respons. Mamma spør hvorfor setter du ikke ned Nora? Pga bikkjene… Vi liker ikke att de flyr rundt henne så du kan jo sette de på verandaen litt… Null skjer…
Tar med Nora bort i sofaen hvor pusen ligger så hu får kose med han, ett dyr hun virkelig liker. Vegar setter seg ned med Fritjof, den største hunden som ligger på golvet, og Nora vil jo være med. Jeg lot henne gå for begynte hu å hyle ville jo hundene reagere på det og bjeffe. Så Nora går bort til hunden som forresten ligger ved beina til mamma, og han snuser på hånden hennes og hu stryker han forsiktig på ryggen. Så vil hun bort til Vegar og må gå rundt hunden, han ser henne hele tiden, hu har god avstand og da kaster han seg mot Nora. Vegar klarer å ta halsbåndet hans og holde han men han kaster seg mot igjen og vil virkelig ta Nora. Vegar klarer bare så vidt å holde han igjen, hunden knurrer og Vegar klarer og dra han vekk, heldigvis.
Mamma sitter bare og sier “nemmen fritjoff da” Hu reagerer ikke, snakker ikke hardt til hunden en gang.. Vegar står å holder han nede lenge pga frykt for att han skal ta han. Først da kommer mamma på att hu kan jo sette de på verandaen… Da drar vi hjem.
Fikk mld i går om att det var Nora sin skyld og Vegar sin skyld som holdt han fast. Hadde ikke han holdt han fast hadde jo hunden tatt Nora…!! Så i samme mld opplyser hun om att hunden er redd for halen sin pga en ulykke i sommer og att han er skeptisk til og ikke liker små barn.
Det sier hun NÅ!!! Ikke da jeg slapp Nora ned på golvet! Så hun fikk valget, gjøre stedet trygt når vi kommer på besøk, med f.eks en hundegård hvor de har ly for vær og vind, mat og varme eller bare gi f og sitte der alene ute!n å se meg og barnebarnet sitt. Jeg nevnte ikke avliving i det heletatt.
“Nå holder det! Når kommer politiet for å avlive mine hunder?!”
Siste jeg har hørt fra mamma… Så en hundegård er nok likt som å avlive de… Så da var valget enkelt. Hundene!
Trodde jeg og hennes eneste barnebarn betydde mer…
Så i dag har jeg snakket med lensmann. Pga att de er svenske statsborgere får ikke politiet her gjort noe. Men jeg skal skrive ned hva som skjedde, levere det til lensmann, og de skal i samarbeid med svensk politi sende de en advarsel og lage ett tiltak i forhold til hundeholdet dems… Så da får vi se da..
Blir vel full krig derfra når de får brev fra politiet.
Men det bryr meg null når hun velger bort datteren sin og det eneste barnebarnet hun har.[:(]
Vi var innom de en tur da Nora var 2 mnd… Mamma skulle holde henne, men da reagerte den største hunden med å hoppe opp i fanget hennes med forlabbene og bjeffe Nora i øret. Mamma sier han ikke likte babyskrik og var sjalu for mamma var hans. Nora hadde ikke gryntet en gang før han bjeffet på henne.
Vi var hos de i Sverige julen i fjor, Nora sitter og husker i stolen sin, mens valpen(som den minste var da) løp rundt henne hele tiden, jeg satte Nora opp på bordene i stedet men fikk straks beskjed om å ta henne ned igjen. De ble faktisk sint på meg, de ville ikke høre på meg en gang når jeg ba de holde styr på hundene sine. Jeg satt med en klump i halsen hele tiden vi var der. Lettet da vi reiset igjen etter en lang dag og natt…
På søndag var vi oppe hos mamma igjen i huset de har her oppi, som nå er solgt. Hu var der alene med bikkjene for å vaske ut litt. Jeg ringte på og ventet med å gå inn i håp om att hu skulle sette de på verandaen. Første je møter er to digre bjeffene bikkjer, Nora holder seg godt fast til pappaen sin. Første je sier er att nå er jeg litt skeptisk altså så du kan godt hole de unna Nora mens vi er her! Null respons. Mamma spør hvorfor setter du ikke ned Nora? Pga bikkjene… Vi liker ikke att de flyr rundt henne så du kan jo sette de på verandaen litt… Null skjer…
Tar med Nora bort i sofaen hvor pusen ligger så hu får kose med han, ett dyr hun virkelig liker. Vegar setter seg ned med Fritjof, den største hunden som ligger på golvet, og Nora vil jo være med. Jeg lot henne gå for begynte hu å hyle ville jo hundene reagere på det og bjeffe. Så Nora går bort til hunden som forresten ligger ved beina til mamma, og han snuser på hånden hennes og hu stryker han forsiktig på ryggen. Så vil hun bort til Vegar og må gå rundt hunden, han ser henne hele tiden, hu har god avstand og da kaster han seg mot Nora. Vegar klarer å ta halsbåndet hans og holde han men han kaster seg mot igjen og vil virkelig ta Nora. Vegar klarer bare så vidt å holde han igjen, hunden knurrer og Vegar klarer og dra han vekk, heldigvis.
Mamma sitter bare og sier “nemmen fritjoff da” Hu reagerer ikke, snakker ikke hardt til hunden en gang.. Vegar står å holder han nede lenge pga frykt for att han skal ta han. Først da kommer mamma på att hu kan jo sette de på verandaen… Da drar vi hjem.
Fikk mld i går om att det var Nora sin skyld og Vegar sin skyld som holdt han fast. Hadde ikke han holdt han fast hadde jo hunden tatt Nora…!! Så i samme mld opplyser hun om att hunden er redd for halen sin pga en ulykke i sommer og att han er skeptisk til og ikke liker små barn.
Det sier hun NÅ!!! Ikke da jeg slapp Nora ned på golvet! Så hun fikk valget, gjøre stedet trygt når vi kommer på besøk, med f.eks en hundegård hvor de har ly for vær og vind, mat og varme eller bare gi f og sitte der alene ute!n å se meg og barnebarnet sitt. Jeg nevnte ikke avliving i det heletatt.
“Nå holder det! Når kommer politiet for å avlive mine hunder?!”
Siste jeg har hørt fra mamma… Så en hundegård er nok likt som å avlive de… Så da var valget enkelt. Hundene!
Trodde jeg og hennes eneste barnebarn betydde mer…
Så i dag har jeg snakket med lensmann. Pga att de er svenske statsborgere får ikke politiet her gjort noe. Men jeg skal skrive ned hva som skjedde, levere det til lensmann, og de skal i samarbeid med svensk politi sende de en advarsel og lage ett tiltak i forhold til hundeholdet dems… Så da får vi se da..
Blir vel full krig derfra når de får brev fra politiet.
Men det bryr meg null når hun velger bort datteren sin og det eneste barnebarnet hun har.[:(]
