Trøstende ord til ei som går gjennom en MA

Peanut2018

Gift med forumet
Septemberbarna 2019
Hei, er det noen trøstende ord man kan si til noen som går gjennom en MA som er kjærlig og gode/trøstende. Jeg ønsker virkelig å være der for henne, men er så redd for å si noe feil. Jeg har aldri opplevd MA selv så jeg vet ikke hva som kan være ekstra sårt å høre når man har mistet det som skulle være barnet sitt. Hun skulle vært 8+5 idag og skal til utskrapning på tirsdag. ❤️
 
Hei, er det noen trøstende ord man kan si til noen som går gjennom en MA som er kjærlig og gode/trøstende. Jeg ønsker virkelig å være der for henne, men er så redd for å si noe feil. Jeg har aldri opplevd MA selv så jeg vet ikke hva som kan være ekstra sårt å høre når man har mistet det som skulle være barnet sitt. Hun skulle vært 8+5 idag og skal til utskrapning på tirsdag. ❤️

Tenker noe sånt som:
"jeg vet ikke akkurat hvordan du har det, men jeg kan tenke meg at det er veldig vondt. Jeg er lei meg for at du måtte oppleve dette, det er ikke rettferdig"

Å vise omtanke, empati og spørre hvordan det går er sjelden feil :) ❤️

Selv hadde jeg blitt glad for meldinger som, tenker på deg eller bare spørre hvordan det går uten å ha noen forventinger til hvordan den andre skal ha det. Det er mange, spesielt i 50-70årsalderen (bare min personlige erfaring) som mener at å miste før uke 12 det er så vanlig at det skal man nærmest ikke være lei seg for. Man skal dessuten være så glad for at det skjedde da og at man ikke fikk et sykt barn. Det er som regel ment godt, som trøstende ord, men hjelper sjelden særlig mye for det er jo i ærlighetens navn ingenting "bra" med å mistet et ønsket barn uansett når i svangerskapet det skjer.

Når det gjelder å miste i svangerskap synes jeg det viktigste en pårørende kan gjøre er å vise at man bryr seg og spørre hvordan det går, også om en måned. En spontanabort er jo ikke bre glemt så raskt. Det man hvertfall kan unngå å si er sånt som:
- Det skjedde hvertfall tidlig
- Det var nok en mening med det
- Kjenner en som mistet i uke 14 og det er nok mye verre
- Det er så vanlig med spontanabort

Utenom det tenker jeg venninna di er heldig som har deg som bryr seg om henne ❤️
 
Tenker noe sånt som:
"jeg vet ikke akkurat hvordan du har det, men jeg kan tenke meg at det er veldig vondt. Jeg er lei meg for at du måtte oppleve dette, det er ikke rettferdig"

Å vise omtanke, empati og spørre hvordan det går er sjelden feil :) ❤️

Selv hadde jeg blitt glad for meldinger som, tenker på deg eller bare spørre hvordan det går uten å ha noen forventinger til hvordan den andre skal ha det. Det er mange, spesielt i 50-70årsalderen (bare min personlige erfaring) som mener at å miste før uke 12 det er så vanlig at det skal man nærmest ikke være lei seg for. Man skal dessuten være så glad for at det skjedde da og at man ikke fikk et sykt barn. Det er som regel ment godt, som trøstende ord, men hjelper sjelden særlig mye for det er jo i ærlighetens navn ingenting "bra" med å mistet et ønsket barn uansett når i svangerskapet det skjer.

Når det gjelder å miste i svangerskap synes jeg det viktigste en pårørende kan gjøre er å vise at man bryr seg og spørre hvordan det går, også om en måned. En spontanabort er jo ikke bre glemt så raskt. Det man hvertfall kan unngå å si er sånt som:
- Det skjedde hvertfall tidlig
- Det var nok en mening med det
- Kjenner en som mistet i uke 14 og det er nok mye verre
- Det er så vanlig med spontanabort

Utenom det tenker jeg venninna di er heldig som har deg som bryr seg om henne ❤️

Tusen takk for svar. Det siste jeg har lyst til er å tråkke feil eller gjøre vondt værre. Det er jo som du sier ingenting bra med å miste et barn man så sårt ønsket uansett årsak.

Skal absolutt ta det med meg videre og spørre hvordan det går. Det er noe jeg synes er vanskelig til tider, for ofte blir det så korte samtaler på den måten. Ikke det at jeg forventer at alle skal åpne seg opp om hvordan man har det. Men det er nok noe i det og bare vise at man bryr seg og at man er der. ❤️
 
Er nok ganske sant det Veivalsa skriver. Opplevde to ulike reaksjoner fra to ulike generasjoner (riktignok SA og ikke MA). Søsteren min reagerte med å spørre om de skulle hente 3-åringen og ha henne over natten, slik at mannen min og jeg fikk tid sammen. Sjefen min, som er i 50-årene, reagerte med å si at sånt kan skje og at ene kollegaen vår har mistet mange ganger. Men poengterte at det var veldig leit.
Jeg blir mer lei meg av dulling og trøsteord, og ønsker heller å bare bli lyttet til eller få en viss forståelse. Det å bli tilbudt barnevakt var virkelig sårt trengt, og å slippe å måtte be om det selv var veldig godt.
Kanskje du kan komme og lage middag en dag? Jeg har null matlyst etter SA-en, men det å få en slik omtanke er mye verdt for meg. Alle er selvfølgelig forskjellige og reagerer ulikt på slike ting, men omtanke slår sjeldent feil ❤️
 
Er nok ganske sant det Veivalsa skriver. Opplevde to ulike reaksjoner fra to ulike generasjoner (riktignok SA og ikke MA). Søsteren min reagerte med å spørre om de skulle hente 3-åringen og ha henne over natten, slik at mannen min og jeg fikk tid sammen. Sjefen min, som er i 50-årene, reagerte med å si at sånt kan skje og at ene kollegaen vår har mistet mange ganger. Men poengterte at det var veldig leit.
Jeg blir mer lei meg av dulling og trøsteord, og ønsker heller å bare bli lyttet til eller få en viss forståelse. Det å bli tilbudt barnevakt var virkelig sårt trengt, og å slippe å måtte be om det selv var veldig godt.
Kanskje du kan komme og lage middag en dag? Jeg har null matlyst etter SA-en, men det å få en slik omtanke er mye verdt for meg. Alle er selvfølgelig forskjellige og reagerer ulikt på slike ting, men omtanke slår sjeldent feil ❤️

Ja, det har nok ikke noe for seg å nevne at slikt skjer osv, det hjelper jo ikke henne eller noen andre når de er i den situasjonen. En middag hadde vært veldig fint eller barnevakt en kveld, men vi bor et stykke unna, så det blir litt vanskelig. Jeg tenkte å kanskje sende blomster for å vise omtanke på den måten. Synes dette er forferdelig trist ❤️
 
Hei, er det noen trøstende ord man kan si til noen som går gjennom en MA som er kjærlig og gode/trøstende. Jeg ønsker virkelig å være der for henne, men er så redd for å si noe feil. Jeg har aldri opplevd MA selv så jeg vet ikke hva som kan være ekstra sårt å høre når man har mistet det som skulle være barnet sitt. Hun skulle vært 8+5 idag og skal til utskrapning på tirsdag. ❤️
Er enig i det de andre svarer, spesielt det med å unngå kommentarer som nevnt ovenfor. I ettertid kan jeg trøste meg med det, men jeg hadde behov for å sørge og behov for forståelse for at jeg sørget. Jeg er normalt veldig åpen og ærlig, men jeg isolerte meg og hadde behov for å være helt alene. Mens andre nok trenger mye støtte. Jeg ble glad for meldinger som at jeg er her for deg og gi beskjed om du trenger noe. Da krevdes det ingen svar utover et takk.

Jeg tenker også at venninna di er heldig som har deg, som bryr seg om henne og vil være der ❤️
 
Er enig i det de andre svarer, spesielt det med å unngå kommentarer som nevnt ovenfor. I ettertid kan jeg trøste meg med det, men jeg hadde behov for å sørge og behov for forståelse for at jeg sørget. Jeg er normalt veldig åpen og ærlig, men jeg isolerte meg og hadde behov for å være helt alene. Mens andre nok trenger mye støtte. Jeg ble glad for meldinger som at jeg er her for deg og gi beskjed om du trenger noe. Da krevdes det ingen svar utover et takk.

Jeg tenker også at venninna di er heldig som har deg, som bryr seg om henne og vil være der ❤️

Tusen takk. Setter pris på alle tilbakemeldinger her. Vi er alle forskjellige ja, så jeg må nesten se det litt an på henne om hun ønsker å snakke om det eller bearbeide det for seg selv med familien. Jeg skal hvertfall være klar på at jeg alltid er der for henne uansett hva det skulle være.
 
Jeg vil bare si at jeg er utrolig lei meg for at dere går eller har gått gjennom noe lignende selv. Jeg kan ikke engang forstå halvparten av hvordan dette må føles på både kropp og sjel. Ønsker dere alle varme tanker ❤️ Ingen burde trenge å oppleve slik smerte.
 
Ja, det har nok ikke noe for seg å nevne at slikt skjer osv, det hjelper jo ikke henne eller noen andre når de er i den situasjonen. En middag hadde vært veldig fint eller barnevakt en kveld, men vi bor et stykke unna, så det blir litt vanskelig. Jeg tenkte å kanskje sende blomster for å vise omtanke på den måten. Synes dette er forferdelig trist ❤️
Du kan også sende en levering fra morgenlevering f.eks, hvis de bor i ett område hvor de leverer :) Det hadde ihvertfall jeg satt veldig pris på :)
 
Det viktigste er å vise at du bryr deg. Det er mange måter å vise det på, det varierer jo fra person til person. For min egen del var det veldig godt både å få snakke om det som skjedde, men også om andre ting. Nå, noen måneder senere, skulle jeg ønske noen ville spørre meg åssen det går eller snakke med meg om det. Det er virkelig ikke glemt, selvom jeg er over den store krisen. Tenker jo på det daglig, men syns det er ubehagelig å ta det opp selv.

F.eks i samtale med flere venninner som snakker om hvor dårlige de var i starten av sin graviditet, og jeg selv har min erfaring med dette, men følte at jeg ikke kunne si noe, da jeg var den eneste i samtalen uten noe barn...

Så ikke glem venninnen din selv etter det har gått en liten stund <3
 
Du kan også sende en levering fra morgenlevering f.eks, hvis de bor i ett område hvor de leverer :) Det hadde ihvertfall jeg satt veldig pris på :)
Jeg prøvde det, men de leverer desverre ikke. Derfor jeg tenkte blomster, men jeg kunne sikkert også bestilt noe mat fra en av de lokale bakeriene el :)
 
Det viktigste er å vise at du bryr deg. Det er mange måter å vise det på, det varierer jo fra person til person. For min egen del var det veldig godt både å få snakke om det som skjedde, men også om andre ting. Nå, noen måneder senere, skulle jeg ønske noen ville spørre meg åssen det går eller snakke med meg om det. Det er virkelig ikke glemt, selvom jeg er over den store krisen. Tenker jo på det daglig, men syns det er ubehagelig å ta det opp selv.

F.eks i samtale med flere venninner som snakker om hvor dårlige de var i starten av sin graviditet, og jeg selv har min erfaring med dette, men følte at jeg ikke kunne si noe, da jeg var den eneste i samtalen uten noe barn...

Så ikke glem venninnen din selv etter det har gått en liten stund <3

Takk for innspill :) Jeg synes fort det blir vanskelig å spørre om hvordan det går en stund etter noe trist har skjedd, for man har jobikke lyst til å være grunnen til at man blir minnet på det forferdelige som skjedde, men det oppleves kanskje ike slik fra den andre siden. Det er nok bedre å vise at man er der en gang for mye enn en for lite, så det skal jeg ta med meg. Takk ❤️
 
Back
Topp