Tenker noe sånt som:
"jeg vet ikke akkurat hvordan du har det, men jeg kan tenke meg at det er veldig vondt. Jeg er lei meg for at du måtte oppleve dette, det er ikke rettferdig"
Å vise omtanke, empati og spørre hvordan det går er sjelden feil
Selv hadde jeg blitt glad for meldinger som, tenker på deg eller bare spørre hvordan det går uten å ha noen forventinger til hvordan den andre skal ha det. Det er mange, spesielt i 50-70årsalderen (bare min personlige erfaring) som mener at å miste før uke 12 det er så vanlig at det skal man nærmest ikke være lei seg for. Man skal dessuten være så glad for at det skjedde da og at man ikke fikk et sykt barn. Det er som regel ment godt, som trøstende ord, men hjelper sjelden særlig mye for det er jo i ærlighetens navn ingenting "bra" med å mistet et ønsket barn uansett når i svangerskapet det skjer.
Når det gjelder å miste i svangerskap synes jeg det viktigste en pårørende kan gjøre er å vise at man bryr seg og spørre hvordan det går, også om en måned. En spontanabort er jo ikke bre glemt så raskt. Det man hvertfall kan unngå å si er sånt som:
- Det skjedde hvertfall tidlig
- Det var nok en mening med det
- Kjenner en som mistet i uke 14 og det er nok mye verre
- Det er så vanlig med spontanabort
Utenom det tenker jeg venninna di er heldig som har deg som bryr seg om henne