Total panikk...

[2022håpet]

Hei dere! Endelig fått summa meg inn hit etter en uke i visshet om graviditeten. Har termin 14.desember med barn nr 3

Svangerskapet var veldig planlagt og jeg så virkelig frem til å bli gravid. MEN... en stor men. Med det samme testen viste to streker fikk jeg totalt panikk. Og fra det sekund har jeg vært lei meg, stresset og redd. Alt rundt svangerskap og fødsel skremmer meg noe så innmari.

Jeg har ingen anelse om hvorfor. Som nevn var svangerskapet planlagt. Dessuten har mine tidligere svangerskap vært greie (for utenom svangerskapsforgiftning sist) og jeg har hatt drømmefødsler. Jeg har heller ikke hatt det slik i noen av de tidligere svangerskapene... Da tok jeg alt med knusende ro hele veien.

Det er så ille at jeg nå har grått meg i søvn flere kvelder. Hver morgen våkner jeg til noe som føles som et mareritt. Jeg gruer meg ekstremt til de neste ukene når kvalmen kommer, jeg gruer meg til at ting blir tungt, bekkenløsning og fødsel. Tenker spesielt mye på fødselen egentlig. Veninnen min har prøvd å muntre meg opp ved å sende masse bilder av babyen sin, men til ingen nytte. Før ble jeg babysyk bare av å tenke på han.

Har ikke snakket så alt for mye med samboeren min om dette siden han er så innmari glad for graviditeten. Stygt redd for at jeg dreper gleden hans om jeg bare skal sitte å gnåle om hvor forferdelig jeg føler meg

Tenker å ringe jordmor å avtale time med en gang det åpner imorgen, slik at jeg får luftet meg litt til henne.

Noen her inne som har vært i lignende situasjon?

(Virkelig ikke meningen å klage, men jeg er så rådvill i situasjonen... blææh)

Og gratulerer til alle dere andre her inne!!!

 

[Anleggsfruen]

Kjære deg Alle følelser er helt lov

Har ikke noen gode råd eller gode ord som kan trøste eller hjelpe, men jeg forstår deg veldig godt. Og synes det er en veldig fin ting å ringe jordmor for å få luftet tankene.

Jeg er og panikk slagen, livredd, og innimellom tenker jeg hva i all verden er det vi driver med.. Men så prøver jeg å fokusere på hvorfor jeg ønsker dette, se fremover til alle gledene (ikke så lett når kvalmen brer seg og tårene ufrivillig fosser ned).

Håper så inderlig at det letner litt for deg etterhvert og at du kan glede deg over det fantastiske som skjer i kroppen vår nå, vi lager faktisk et lite menneske

 

[ElskerJesus♡]

Gode du ❤ først og fremst, velkommen hit eg venter også nummer 3, og termin ca 14.desember

Når ein blir gravid så vil hormonene av og til kaste oss ut i ukjent farvann. Det du kjenner på er nok reelt, men muligens absolutt ikkje sannhet. Frykt har ein tendens til å snike seg inn der me trudde me hadde kontroll. Godt å høre at du lufter tankene dine, for når ein taler ting høgt og drar det fram fra mørke rom i hodet, så vil lyset framstille dei slik det er❤
Eg trur det vil være lurt å snakke med mannen din om dette, kanskje hans glede vil smitte deg istedenfor at den dreper hans?

Føler veldig med deg, det kan ikkje være lett og sitte med så masse negative følelser. Skal virkelig be for deg at du skal bli overøst med fred og glede og at frykten skal forsvinne vekk fra deg så du kan se meir klart inn i situasjoner du er usikker på som kvalme, å gå gravid og fødsel ❤ masse gode klemmer sendes din vei ❤

 

[Veldig spent :)]

uff kjære deg! Dette kommer til å gå så fint
Hormoner løper løpskt nå, og det er så fint at du deler! samt tar kontakt med jordmor
En ting er jo at vi forsøker å "roe" deg, men jeg tror du gjør lurt i å ta en samtale med jordmor
Dette er nok veldig normalt

LYkke til og hold oss gjerne oppdatert
En god klem

 

[Verri29]

Hei dere! Endelig fått summa meg inn hit etter en uke i visshet om graviditeten. Har termin 14.desember med barn nr 3

Svangerskapet var veldig planlagt og jeg så virkelig frem til å bli gravid. MEN... en stor men. Med det samme testen viste to streker fikk jeg totalt panikk. Og fra det sekund har jeg vært lei meg, stresset og redd. Alt rundt svangerskap og fødsel skremmer meg noe så innmari.

Jeg har ingen anelse om hvorfor. Som nevn var svangerskapet planlagt. Dessuten har mine tidligere svangerskap vært greie (for utenom svangerskapsforgiftning sist) og jeg har hatt drømmefødsler. Jeg har heller ikke hatt det slik i noen av de tidligere svangerskapene... Da tok jeg alt med knusende ro hele veien.

Det er så ille at jeg nå har grått meg i søvn flere kvelder. Hver morgen våkner jeg til noe som føles som et mareritt. Jeg gruer meg ekstremt til de neste ukene når kvalmen kommer, jeg gruer meg til at ting blir tungt, bekkenløsning og fødsel. Tenker spesielt mye på fødselen egentlig. Veninnen min har prøvd å muntre meg opp ved å sende masse bilder av babyen sin, men til ingen nytte. Før ble jeg babysyk bare av å tenke på han.

Har ikke snakket så alt for mye med samboeren min om dette siden han er så innmari glad for graviditeten. Stygt redd for at jeg dreper gleden hans om jeg bare skal sitte å gnåle om hvor forferdelig jeg føler meg

Tenker å ringe jordmor å avtale time med en gang det åpner imorgen, slik at jeg får luftet meg litt til henne.

Noen her inne som har vært i lignende situasjon?

(Virkelig ikke meningen å klage, men jeg er så rådvill i situasjonen... blææh)

Og gratulerer til alle dere andre her inne!!!

Sniker fra november Først av alt vil jeg bare sende deg en god klem det er stort og nytt med et til svangerskap og jeg tror det er veldig vanlig å kjenne på de følelsene du gjør. Jeg har ikke opplevd det i starten av svangerskapet, men jeg opplevde fødselsdepresjon med første og det var helt jævlig og jeg kjenner igjen litt av det du beskriver nå så kanskje det er en mild depresjon, hormoner som løper løpsk?
Jeg ser du skriver at du ikke har snakket med samboeren om dette og jeg råder deg til å åpne deg opp og være ærlig for det tror jeg du får igjen for senere når jeg skjønte at jeg hadde depresjon etter fødsel så kviet jeg meg ekstremt mye til å si det til samboeren da han var hodestups forelsket i gullet vårt og jeg følte desverre ingen ting.. Han tok det godt imot og jeg sa det var vanlig og at jeg skulle snakke med helsesøster som skulle til oss på hjemmebesøk den dagen. Han hadde sett på meg at det var noe så han skjønte det før jeg sa det..
Det er bra du skal snakke med jordmor jeg tror dette vil ordne seg for deg og kanskje du kan spørre om å få tett oppfølging med tanke på følelsene du sitter med nå ? Slik at du forhåpentligvis kan nyte svangerskapet videre!
Masse lykke til videre

 

[2022håpet]

Endelig klart å klikke meg inn hit igjen De siste dagene har vært en berg og dalbane, så jeg har holdt meg litt unna telefonen.

Var inne hos jordmor på torsdag og fikk tømt meg skikkelig. Stakkars dama trodde sikkert jeg var en smule sinnsyk, for jeg pratet non stop i 40 minutter Utrolig godt å få satt ord på følelsene sine. Har avtalt at jeg får kontroll en gang i uka så lenge jeg måtte ønske.

Akkurat nå går det ganske fint. Men idag tidlig hadde jeg et av mine nå vanlige panikkannfall. Stakkar samboeren blir jo så rådvill Midt oppi det her fikk vi også beskjed om at svigermor har hjernesvulst, så mye som skjer her hjemme om dagen.

MEN det skal bli bedre! Jeg skal prøve å være masse aktiv her inne for å tvinge meg selv til å få enda mer å glede meg til

Tusen takk for de fine svarene jeg har fått! Enn at et forum på internett kan hjelpe så mye!!

 

[Mrs_F]

Endelig klart å klikke meg inn hit igjen De siste dagene har vært en berg og dalbane, så jeg har holdt meg litt unna telefonen.

Var inne hos jordmor på torsdag og fikk tømt meg skikkelig. Stakkars dama trodde sikkert jeg var en smule sinnsyk, for jeg pratet non stop i 40 minutter Utrolig godt å få satt ord på følelsene sine. Har avtalt at jeg får kontroll en gang i uka så lenge jeg måtte ønske.

Akkurat nå går det ganske fint. Men idag tidlig hadde jeg et av mine nå vanlige panikkannfall. Stakkar samboeren blir jo så rådvill Midt oppi det her fikk vi også beskjed om at svigermor har hjernesvulst, så mye som skjer her hjemme om dagen.

MEN det skal bli bedre! Jeg skal prøve å være masse aktiv her inne for å tvinge meg selv til å få enda mer å glede meg til

Tusen takk for de fine svarene jeg har fått! Enn at et forum på internett kan hjelpe så mye!!

Så godt du fikk kommet til jordmor og snakket
Jeg venter også nr 3 med termin 14/12.
Har det ikke på samme måte som deg, men skal be om time hos jm om noen uker jeg og, blir veldig mye følelser i sving her og
Hadde oppfølging hos jordmor ca annenhver uke fra midten av sv.skapet sitt og det hjalp veldig

 

[LubidiVenternr3❤️]

Velkommen hit!
Forstår godt at du tenker som du gjør, som flere nevner her er det også masse hormoner som spiller inn.. Selv om barnet er ønsket å planlagt blir det kanskje et lite sjokk uansett..
Kjenner på mange av følelsene du prater om selv. Er selv gravid med nr 3 og det var ikke planlagt har også masse tanker om både det ene og det andre, og noen dager går det fint, andre dager har jeg litt panikk.. Samtidig så tror jeg at det også kan handle om at vi vet hva det innebærer å være gravid, siden man har vært igjennom det før