Oi, det har ikke hørt om før…! Det må være ganske sjeldent. Og skjønner godt hvordan du føler det- trillinggraviditet er ikke bare bare med stor sjanse for at noe går galt…
Tom fostersekk
- Trådstarter Håpefullrugemor
- Opprettet
S-40417200
Første møte med forumet
Hei,
Jeg er 8+3 og graviditets symptomene har forsvunnet, er det vanlig?
Har noen andre opplevd det samme?
Jeg er 8+3 og graviditets symptomene har forsvunnet, er det vanlig?
Har noen andre opplevd det samme?
Håpefullrugemor
Flørter med forumet
Ja, det er jo sjeldent, og bra er det tenker jeg. Får satse på at vi klarer å produsere ETT barn neste gang og at det er baby i fostersekken
Håpefullrugemor
Flørter med forumet
Hei. Nå er jeg ingen ekspert. Har hørt det er vanlig at symptomene kommer og går litt. Men om du er bekymret ville jeg bestilt en tidlig ultralyd for å se at alt er bra. Om det er noen trøst hadde jeg alle symptomer i hele verden på graviditet selv om det kun var fostersekk og forstervann men ingen baby der. Så disse symptomene kan man ikke alltid stole på dessverre
Åja! Jeg dro 20 mil på lørdag for å kunne ta ultralyd privat, fordi jeg plutselig ikke var kvalm lengre… Hele søndagen gikk med til oppkast og soving.
Belka87
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Julibarna 2019
Novemberbarna 2021
♡Julekulene 2021♡
Først, stor virtuell klem til deg
Jeg opplevde dette i 2018. Var på TUL når jeg var 11+5 hvor de påviste BO. Hadde gravisitetssymptomer hele veien, ingen tegn på at noe var galt, annet enn at jeg hadde en merkelig magefølelse på at noe ikke var helt rett. Fikk beskjed om at jeg trolig ville endt opp med å gå helt til OUL før det hadde blitt oppdaget, om jeg ikke hadde valgt å ta TUL. Etter aborten så gikk det 2 mnd før jeg ble gravid med en terminspire, så gikk ganske fort.
Håper du får god hjelp og blir ordentlig ivaretatt av helsevesenet på mandag og at du raskt sitter med ny spire som blir med hele veien
Håpefullrugemor
Flørter med forumet
Tusen takkFørst, stor virtuell klem til deg
Jeg opplevde dette i 2018. Var på TUL når jeg var 11+5 hvor de påviste BO. Hadde gravisitetssymptomer hele veien, ingen tegn på at noe var galt, annet enn at jeg hadde en merkelig magefølelse på at noe ikke var helt rett. Fikk beskjed om at jeg trolig ville endt opp med å gå helt til OUL før det hadde blitt oppdaget, om jeg ikke hadde valgt å ta TUL. Etter aborten så gikk det 2 mnd før jeg ble gravid med en terminspire, så gikk ganske fort.
Håper du får god hjelp og blir ordentlig ivaretatt av helsevesenet på mandag og at du raskt sitter med ny spire som blir med hele veien
Så trist du måtte oppleve det samme. Ja, tenk det! Er så glad jeg tok tidlig ultralyd.
Åh, så godt å høre du ble fort gravid igjen og at alt gikk bra
tar til meg alle sånne historier Skal ta abortpillene her hjemme i morgen. Men har fått med meg en god dose smertestillende og skal ha samboer sammen med meg, så håper jeg de verste smertene er over i morgen kveld, og at det ikke blir så altfor mye blod. Det er blodet og klumper jeg gruer meg mest til..
Tusen takk
Huff, lykke til!Tusen takk
Så trist du måtte oppleve det samme. Ja, tenk det! Er så glad jeg tok tidlig ultralyd.
Åh, så godt å høre du ble fort gravid igjen og at alt gikk bra
Skal ta abortpillene her hjemme i morgen. Men har fått med meg en god dose smertestillende og skal ha samboer sammen med meg, så håper jeg de verste smertene er over i morgen kveld, og at det ikke blir så altfor mye blod. Det er blodet og klumper jeg gruer meg mest til..
Tusen takk
Hvis man kan si det…
Det er ikke uvanlig, i hvert fall!
Etter de første ukene skjer også det at man blir mer vant til hormonnivået og endringene er ikke like overveldende mer.. Men jeg forstår godt at man blir nervøs av å tenke over det. Jeg blir det selv! Forsøker å trøste meg med at det tross alt er størst sannsynlighet for at det går bra!
Har opplev det samme. Ville ikke tro på legene så ventet til uke ny og tok ny ul hver uke med håp om å se embryo. Alle symptomer var der og hcg var kjempehøy.Måtte ta cytotec til slutt, men for meg funket det veldig dårlig. Havnet på legevakten med store smerter men nesten ingen blødning. Fikk mye morfin og ble sendt hjem igjen. Blødde litt men følte at det ikke var nok. Ringte ahus men de sa at det er normalt og at det kan variere fra person til person. En dag husker jeg at jeg fikk veldig ubehag og smerte og løp på do. Da kom det ut noe som en del av morkaka. Tok graviditetstest og den ble negativ. Ble glad for jeg tenkte at nå er det ferdig og jeg kan gå videre og prøve på nytt. Presis etter 1mnd kom blødning. Da ble jeg glad for at mensen hadde kommet og vi kan prøve igjen. Blødningen ble veldig kraftig, med kjempestore klumper. Seff sa legene at dette er helt normalt. Til slutt ble det innleggelse og utskrapning, viste seg at det var fortsatt rester i livmoren.
Så jeg anbefaler deg å ta hcg prøve hos legen for å se om alt ble borte etter cytotec.
Men for å avslutte på en mer positiv måte, så ble vi gravid igjen etter 2mnd og fikk verdens beste jente. Før dette så prøvde vi veldig lenge. Så det dem sier at man blir fortere gravid etter abort tror jeg stemmer ganske bra.
Håper det kommer til å gå bra med deg. Sender deg en stor klem.
Håpefullrugemor
Flørter med forumet
Uff, for en grusom opplevelse. Jeg tenker jeg skal spørre om en hcg prøve i morgen, og en privat ul om en ukes tid for å se at alt er ute. Så godt å høre at alt ble bra til slutt
Tusen takkHåpefullrugemor
Flørter med forumet
Jeg har det helt greit, men føler det er noe som ikke stemmer. Føler jeg har blødd altfor lite til at det skal være tomt der, veldig lite smerter men øm nederst i magen. også er jeg ekstremt sliten. Gikk på veggen i desember og har kjempa meg tilbake til å jobbe 80% før dette skjedde, så føler jeg har gått 5 skritt tilbake igjen. Legen min henviste meg til privat gynekolog og tok infeksjonsprøver samt hcg i dag, så han tar meg på alvor i motsetning til Ullevål. Jeg jobber som intensivsykepleier og etter denne opplevelsen med så dårlig oppfølging er jeg flau over å være en del av det offentlige helsevesenet.
Forhåpentligvis er alt som det skal og at jeg var «heldig» med lite smerter og blødning, men jeg kjenner at noe ikke er helt som det skal være.
Hvordan går det med deg Månelilje?
Huff, det hørtes veldig vanskelig ut! Og nedslående å høre at du har fått så dårlig oppfølging. Men det er godt å høre at du føler at fastlegen tar deg på alvor. Du får oppdatere oss når du får vite om alt har gått bra eller om du må ha mer behandling.
Jeg har hatt noen runder med helsevesenet før hvor jeg ikke alltid har følt meg så godt behandlet, og vet at det hjelper veldig hvis man føler at man i hvert fall har en person som tar en på alvor og er på ditt lag.
Jeg fikk bekreftet i dag at jeg har en MA og er satt opp til abort på torsdag. Kjenner at jeg gruer meg veldig.
Håpefullrugemor
Flørter med forumet
Det skal jeg gjøre
Det hjelper utrolig mye å ha en som er på laget, absolutt!
Så trist å høre kjære deg Skjønner du gruer deg, og vet ikke hvilke trøstende ord jeg kan gi. Men be om skikkelig smertestillende. Oxycontin og oxynorm i tillegg til voltaren og Paracet. Som sagt var hverken smertene eller blødningen ille for meg men det kan det jo også være andre grunner til.
Lest hva da?
Det hjelper utrolig mye å ha en som er på laget, absolutt!
Så trist å høre kjære deg
Skjønner du gruer deg, og vet ikke hvilke trøstende ord jeg kan gi. Men be om skikkelig smertestillende. Oxycontin og oxynorm i tillegg til voltaren og Paracet. Som sagt var hverken smertene eller blødningen ille for meg men det kan det jo også være andre grunner til. Lest hva da?
«Sykehuset fikk meg til å føle meg som verdens mest utakknemlige menneske»
Kvinner med dødt barn i magen får ordne opp selv, skriver Siri Bruskeland.
www.aftenposten.no
Takk for godt tips.Det skal jeg gjøre
Det hjelper utrolig mye å ha en som er på laget, absolutt!
Så trist å høre kjære deg
Lest hva da?
Jeg skal definitivt be om mer smertestillende til å ha i bakhånd. Slik jeg forstår det varierer det ganske mye hvor vondt det oppleves. Og da er det fint å høre om at det ikke var så ille for deg (og håper at det allikevel hadde effekt slik det skulle). Jeg krysser fingrene for at det blir slik for meg også.