To tette og en badehette?

[Mangojenta]

Hei hei! Første titten innom prøveforum etter lillejenta kom Merker det var en stund siden når jeg måtte lete

For dere som prøver eller er gravide og spente, så finnes det altså noen gale fruer som undertegnede som faktisk begynner å tenke/glede seg til nr 2 når førstemann kun er 2 mnd, (nå er hun 11 uker i dag). Så det finnes faktisk noen som bare ELSKER babylivet og ikke syntes det er så ekstremt tungt. Syntes bare det er viktig å få frem! Er ofte mange fra den andre siden av skalaen man hører om. Men jeg bare koser meg og elsker det. Begynte på en bachelor når lillesnupp var 2 mnd også og det går fint, så det er KREVENDE og jeg sovner hardt og godt hver kveld, men det er ekstremt fint! Det krever mye planlegging og tilrettelegging men jeg elsker det! Prøver ikke å si at det er lett, og all ære til de som har en krevende nyfødt tid og babytid, men vil bare få frem begge sider.

Edit: må bare inn og legge til at etter 2 år med prøving blir man litt miljøskadet og savner det og ikke minst det å bli/være gravid, på tross av hvor jævlig det kan være hihi

Over til hva jeg faktisk ville med dette! Er det noen her inne/der ute som:

1. har begynt å prøve på nr 2 når baby er alt mellom 3 og 6 mnd?

2. er det noen som har hatt barn under 3 og vært gravid med nr. 2 og har hatt hyperemesis --> hvordan gikk det?

3. hvordan var det å ha en nyfødt og en under 3 år?

4. gikk det fint eller angret dere på tidspunkt? (vet det er mange meninger her, så husk at jeg er veldig sikker på at vi ønsker tette - men vil likevel høre andres erfaring så trenger ikke noe "overtalelse" til å vente. Trenger heller ingen pekefinger om å konsentrere meg om den jeg har osv. Flere skal vi ha uansett, og flere barn betyr mere kjærlighet - ikke at man må fordele det man har.


Dette ble lengre enn jeg tenkte, men grunnen til at jeg er så ivrig er jo først og fremst at dette er så fint og jeg ønsker å oppleve det igjen. At jenta mi skal ha en tett søsken å vokse opp med.

Og sist men absolutt ikke minst! Vi prøvde i 2 år med 10 sa/ma sist og når jeg først ble gravid hadde jeg "helvetes" graviditet i følge legen, med hyperemesis, tidlig bekkenløsning, svangerskaps diabetes, en familiær krise, fullførte et studie oppi alt dette + + + Så jeg er veldig gira på å bli ferdig med neste graviditet så fort som mulig om det skulle bli like ille, og helst før lille snupp rekker å bli stor nok til å kreve mye. Tror selv at hun vil kreve mer når hun blir 1 - 2 eller 3 enn nå tidligst mulig. Og ikke minst spent på om neste tar like lang tid. Per akkurat nå er vi litt der at "skjer det så skjer det", så vi prøver altså ikke aktivt, men undersøker andres erfaringer da jeg ønsker å bestemme oss innen jul om vi ønsker å prøve aktivt med nr to eller om vi bare skal ta det som det kommer. Om jeg ikke er gravid innen det da

TAKK og BEKLAGER til deg som gadd å lese alt dette

 

[Veivalsa]

Haha herlig lesing da med tanke på forrige svangerskap og stor risiko for særlig HG og bekkenløsning når man har hatt det en gang før, ville jeg egentlig nesten bare si vent litt med prøving og NYT at dere har en rolig baby. Fall inn i familielivet og bare kos dere dere 3. Det er bare noe helt annet å ha mer enn den ene å la livet kretse rundt, så når du har vært heldig å fått ei rolig lita frøken så ville jeg bare venta et års tid med prøving og nytt babytida. Man får ikke til å nyte den like godt når man skal dele seg på to barn, og enda mindre ved to tette barn. I tillegg kan man som meg være jævlig uheldig å få en unge som basically er grinete og vanskelig å få til å sove døgnet rundt som nummer to. Har fortsatt traumer etter babytida med vesla som nå er 1,5 år.
Men jeg hadde en rolig baby som barn nummer 1, og særlig når de har bikka 1,5 år er det så mye som faller på plass og det er deilig å kjenne på litt god tid til parforhold og alt annet da også. Synes jeg da
6mnd til 18 mnd (litt avhengig av hvor tidlig babyen blir motorisk flyttbart) synes jeg er hefitg alder, men like mye fordi de starter i bhg rundt da og blir syke hele tida. Sånn rundt 2 år det går det fint an å snakke sammen så jeg synes mye letter rundt da.

 

[Mangojenta]

Haha herlig lesing da med tanke på forrige svangerskap og stor risiko for særlig HG og bekkenløsning når man har hatt det en gang før, ville jeg egentlig nesten bare si vent litt med prøving og NYT at dere har en rolig baby. Fall inn i familielivet og bare kos dere dere 3. Det er bare noe helt annet å ha mer enn den ene å la livet kretse rundt, så når du har vært heldig å fått ei rolig lita frøken så ville jeg bare venta et års tid med prøving og nytt babytida. Man får ikke til å nyte den like godt når man skal dele seg på to barn, og enda mindre ved to tette barn. I tillegg kan man som meg være jævlig uheldig å få en unge som basically er grinete og vanskelig å få til å sove døgnet rundt som nummer to. Har fortsatt traumer etter babytida med vesla som nå er 1,5 år.
Men jeg hadde en rolig baby som barn nummer 1, og særlig når de har bikka 1,5 år er det så mye som faller på plass og det er deilig å kjenne på litt god tid til parforhold og alt annet da også. Synes jeg da
6mnd til 18 mnd (litt avhengig av hvor tidlig babyen blir motorisk flyttbart) synes jeg er hefitg alder, men like mye fordi de starter i bhg rundt da og blir syke hele tida. Sånn rundt 2 år det går det fint an å snakke sammen så jeg synes mye letter rundt da.

Tusen takk for veldig fin og reflekterende tilbakemelding å vente til etter hun er 1,5 med prøving er nok ikke aktuelt i vårt tilfelle da jeg uansett ønsker å være ferdig med permisjon før studiet er ferdig. Er selvfølgelig forberedt på å ta pause eller ta et semester over lengre tid eller noe om det blir for krevende, men er ikke gira på å få svangerskapsperm eller barselperm rett etter oppstart i ny jobb. Tar det så lang tid, så er det jo bare sånn det er, men tenker at det er greit om begge er ferdig med innkjøring i barnehage før jeg starter i jobb om det er mulig. Så jeg kommer altså til å være hjemme frem til nr 2 er i barnehage uansett så lenge det skjer innen 3/4 år. Det er kanskje en viktig detalj å nevne Så selv om det blir mye med snuppa og graviditet samtidig er jeg jo ikke i full jobb. (det løser seg greit økonomisk for vår del sånn må jeg bare nevne så ingen blir bekymret angående det) Så det jeg prøver å si er at enten ønsker jeg å bli gravid innen lille snupp er 1,5 eller så tenker jeg det hadde vært lurt å ventet en stund. Altså kanskje 4 år eller noe da.

 

[Veivalsa]

Tusen takk for veldig fin og reflekterende tilbakemelding å vente til etter hun er 1,5 med prøving er nok ikke aktuelt i vårt tilfelle da jeg uansett ønsker å være ferdig med permisjon før studiet er ferdig. Er selvfølgelig forberedt på å ta pause eller ta et semester over lengre tid eller noe om det blir for krevende, men er ikke gira på å få svangerskapsperm eller barselperm rett etter oppstart i ny jobb. Tar det så lang tid, så er det jo bare sånn det er, men tenker at det er greit om begge er ferdig med innkjøring i barnehage før jeg starter i jobb om det er mulig. Så jeg kommer altså til å være hjemme frem til nr 2 er i barnehage uansett så lenge det skjer innen 3/4 år. Det er kanskje en viktig detalj å nevne Så selv om det blir mye med snuppa og graviditet samtidig er jeg jo ikke i full jobb. (det løser seg greit økonomisk for vår del sånn må jeg bare nevne så ingen blir bekymret angående det) Så det jeg prøver å si er at enten ønsker jeg å bli gravid innen lille snupp er 1,5 eller så tenker jeg det hadde vært lurt å ventet en stund. Altså kanskje 4 år eller noe da.

Ja det er jo litt vanskelig å time akkurat når det skal bli sånn helt nøyaktig man er mye borte fra jobb når man har barn bare pga sykdom fra barnehagen, så tenker du ikke skal tenke noe på at det gjør noe å gå ut i perm kort tid etter oppstart. Alle arbeidsplasser er ganske forberedt på at kvinner i en viss alder ofte blir gravid innen kort tid etter nyansettelser
Men ja, jeg kan jo ikke si hva som blir helt rett for dere heller. Det er fint å ha barnet i bhg når man blir gravid om man er mye dårlig. Jeg synes det sist hvertfall. Hadde ikke hg, men veldig intens kvalme i starten og generelt lite energi, men kunne vært mye dårligere også.
Jeg har for øvrig akkurat 3 år mellom mine. Med tanke på kolikk på minste og at jeg har dem en del alene på kvelder synes jeg det var greit. Men har for min egen del tenkt at alt fra 2 år mellom ungene går fint. Men det er vi forskjellige
Jeg måtte utsette studiet mitt masse nå sist, blir to år forsinka i stedet for bare ett år forsinka, så skulle ønske at jeg var ferdig med studiet før den minste ble født, men jeg kunne jo ikke vite at hun skulle bli en ikke-studentvennlig baby haha. Og at man ikke kunne få noe avlastning fra familie i lange tider pga korona (et opplegg jeg håper vi er ferdig med). Men studerte jo med eldste også og det gikk veldig bra

Uansett, kommer sikkert noen svar her fra folk som har tette barn og elsker det også
Mine leker en del sammen nå og har gjort det siste minste var 8-9 mnd. Men det er ingen fasit, spredte barn kan leke mye mer hverandre og tette barn bare slåss - eller omvendt

 

[Minimeg123]

1: Starta å prøve når baby var 8 mnd her, men endte i MA. Klaffa raskt igjen og vi fekk nr to når første var litt under 2 år.
Prøvde i 1 år på nr 1 so vart overraska over att nr 2 klaffa på 2 pp (første pp var MAen)
2: Var innlagt pga hyperemesis, gjekk over når eg var 14 veker på veg. Hadde dårlig samvittigheit for størstebarnet, men far trådde til og alt løyste seg fint
3: Ville ikkje valgt annaleis om eg fekk valget. Nr 2 var ein sovebaby første tida og ho som var under 2 år hadde god tid å venne seg til babyen som for det meste sov når ho var fri frå barnehagen første tida. No er dei snart 3 og 5 og har stor glede av kvarandre

 

[XuperB]

Jeg kunne ikke prøve på nr 2 så tidlig, fikk nemlig ikke eggløsning før 10 mnd etterpå. Men heiv oss i prøving med en gang da, og det satt på første forsøk da, så ble jo relativt tette. Drittøft i perioder, men nå begynner det å være lengre perioder med kos, og kranglingen ordner de lettere opp i nå (med veiledning).

Jeg hadde begge hjemme til eldste var over 2, og det var tungt i perioder. Babytiden med minste var ikke like kos som med eldste, og jeg rakk aldri å hente meg inn. Yngste hadde i tillegg endel kveldsuro, noe eldste aldri hadde. Kombinert med korona så gikk jeg fra å ha lyst på enda en, til å føle vi har nok. Det ble fryktelig lite plass til hobbyer, men det er jo bare for en periode.


Fordelen med tette barn som har like interesser kommer nå, da de leker mye sammen og koser seg ilag fremfor en evig kamp om eierskap til mamma og ymse leker. 4 og 2,5 år er de nå.

Jeg valgte tette pga alderen min, og en usikker jobbframtid (mtp beregning av foreldrepenger etc). Og så heiv vi oss kjapt i prøving pga historikk med å ha litt fertilitetsutfordringer. Gikk litt fortere med yngstemann gitt. Uten disse faktorene ville jeg hatt minst et halvt år til mellom dem, men helst et års tid. Mye skjer på 6-12 mnd for de små.

Bekkenløsningen min har blitt verre og verre for hvert svangerskap, så sleit skikkelig siste mnd. Ellers har jeg vært i fin form, så gikk egentlig veldig greit.

 

[Mangojenta]

Ja det er jo litt vanskelig å time akkurat når det skal bli sånn helt nøyaktig man er mye borte fra jobb når man har barn bare pga sykdom fra barnehagen, så tenker du ikke skal tenke noe på at det gjør noe å gå ut i perm kort tid etter oppstart. Alle arbeidsplasser er ganske forberedt på at kvinner i en viss alder ofte blir gravid innen kort tid etter nyansettelser
Men ja, jeg kan jo ikke si hva som blir helt rett for dere heller. Det er fint å ha barnet i bhg når man blir gravid om man er mye dårlig. Jeg synes det sist hvertfall. Hadde ikke hg, men veldig intens kvalme i starten og generelt lite energi, men kunne vært mye dårligere også.
Jeg har for øvrig akkurat 3 år mellom mine. Med tanke på kolikk på minste og at jeg har dem en del alene på kvelder synes jeg det var greit. Men har for min egen del tenkt at alt fra 2 år mellom ungene går fint. Men det er vi forskjellige
Jeg måtte utsette studiet mitt masse nå sist, blir to år forsinka i stedet for bare ett år forsinka, så skulle ønske at jeg var ferdig med studiet før den minste ble født, men jeg kunne jo ikke vite at hun skulle bli en ikke-studentvennlig baby haha. Og at man ikke kunne få noe avlastning fra familie i lange tider pga korona (et opplegg jeg håper vi er ferdig med). Men studerte jo med eldste også og det gikk veldig bra

Uansett, kommer sikkert noen svar her fra folk som har tette barn og elsker det også
Mine leker en del sammen nå og har gjort det siste minste var 8-9 mnd. Men det er ingen fasit, spredte barn kan leke mye mer hverandre og tette barn bare slåss - eller omvendt

Neinei, er enig i mye av det du sier også! Men så er det jo etter smak og behag som du sier vet at mannen ikke er så gira på å bli helt ferdig med flasker og bleier før vi må påan igjen også. Ja heldigvis/forhåpentligvis er corona ferdig med å herje på det viset! Vi er ekstremt heldige med mye familie rundt oss som ønsker å ta del, med skilte foreldre begge to og mange søsken begge to. Blant annet mor til mannen min tenker på å trappe ned litt på jobb for å være tilstede og delta i jenta vår sitt liv og har sakt at hun ønsker å være her så mye hun får lov.

Så fint å høre at de leker fint sammen selv om det er bittelitt mer i mellom! Må bare si at jeg setter veldig stor pris på og føler du alltid kommer med helt ærlige tilbakemeldinger! Det er fint å ha noen som sier ting akkurat som det er og ikke går rundt grøten, jeg er også veldig ærlig og direkte så liker det veldig godt!

 

[FruO93]

Hei hei! Første titten innom prøveforum etter lillejenta kom Merker det var en stund siden når jeg måtte lete

For dere som prøver eller er gravide og spente, så finnes det altså noen gale fruer som undertegnede som faktisk begynner å tenke/glede seg til nr 2 når førstemann kun er 2 mnd, (nå er hun 11 uker i dag). Så det finnes faktisk noen som bare ELSKER babylivet og ikke syntes det er så ekstremt tungt. Syntes bare det er viktig å få frem! Er ofte mange fra den andre siden av skalaen man hører om. Men jeg bare koser meg og elsker det. Begynte på en bachelor når lillesnupp var 2 mnd også og det går fint, så det er KREVENDE og jeg sovner hardt og godt hver kveld, men det er ekstremt fint! Det krever mye planlegging og tilrettelegging men jeg elsker det! Prøver ikke å si at det er lett, og all ære til de som har en krevende nyfødt tid og babytid, men vil bare få frem begge sider.

Over til hva jeg faktisk ville med dette! Er det noen her inne/der ute som:

1. har begynt å prøve på nr 2 når baby er alt mellom 3 og 6 mnd?

2. er det noen som har hatt barn under 3 og vært gravid med nr. 2 og har hatt hyperemesis --> hvordan gikk det?

3. hvordan var det å ha en nyfødt og en under 3 år?

4. gikk det fint eller angret dere på tidspunkt? (vet det er mange meninger her, så husk at jeg er veldig sikker på at vi ønsker tette - men vil likevel høre andres erfaring så trenger ikke noe "overtalelse" til å vente. Trenger heller ingen pekefinger om å konsentrere meg om den jeg har osv. Flere skal vi ha uansett, og flere barn betyr mere kjærlighet - ikke at man må fordele det man har.


Dette ble lengre enn jeg tenkte, men grunnen til at jeg er så ivrig er jo først og fremst at dette er så fint og jeg ønsker å oppleve det igjen. At jenta mi skal ha en tett søsken å vokse opp med.

Og sist men absolutt ikke minst! Vi prøvde i 2 år med 10 sa/ma sist og når jeg først ble gravid hadde jeg "helvetes" graviditet i følge legen, med hyperemesis, tidlig bekkenløsning, svangerskaps diabetes, en familiær krise, fullførte et studie oppi alt dette + + + Så jeg er veldig gira på å bli ferdig med neste graviditet så fort som mulig om det skulle bli like ille, og helst før lille snupp rekker å bli stor nok til å kreve mye. Tror selv at hun vil kreve mer når hun blir 1 - 2 eller 3 enn nå tidligst mulig. Og ikke minst spent på om neste tar like lang tid. Per akkurat nå er vi litt der at "skjer det så skjer det", så vi prøver altså ikke aktivt, men undersøker andres erfaringer da jeg ønsker å bestemme oss innen jul om vi ønsker å prøve aktivt med nr to eller om vi bare skal ta det som det kommer. Om jeg ikke er gravid innen det da

TAKK og BEKLAGER til deg som gadd å lese alt dette

1. Vi har startet prøvingen denne måneden, nr 2 er 6,5 mnd nå.

2. Eldste var 2 år og 4mnd da nr. 2 ble født. Hadde hyperemesis med første, ikke med andre. Var kvalm denne gangen også, men kastet ikke opp hver dag. Ofte klarte jeg å holde kvalmen i sjakk ved å spise. Slet litt mer med bekkenet, men heldigvis har mannen min vært en super støtte! Studerte også i graviditeten, og tok siste eksamen da baby var 2,5 måned.

3. Det har gått veldig bra! Var litt tøft for henne i starten, da vi hadde corona da jeg fødte og storesøster ble veldig dårlig av det, i tillegg til at vi reiste på sykehuset om natten slik at vi ikke fikk sagt ha det til henne, og at vi kom hjem med en baby.

4. Har absolutt ikke angret på det! Vi har som sagt blitt enige om å prøve på nr. 3 nå. Må nok innom icsi denne gangen også (de to vi har er til ved icsi), men lov å prøve hjemme først

 

[Mangojenta]

1. Vi har startet prøvingen denne måneden, nr 2 er 6,5 mnd nå.

2. Eldste var 2 år og 4mnd da nr. 2 ble født. Hadde hyperemesis med første, ikke med andre. Var kvalm denne gangen også, men kastet ikke opp hver dag. Ofte klarte jeg å holde kvalmen i sjakk ved å spise. Slet litt mer med bekkenet, men heldigvis har mannen min vært en super støtte! Studerte også i graviditeten, og tok siste eksamen da baby var 2,5 måned.

3. Det har gått veldig bra! Var litt tøft for henne i starten, da vi hadde corona da jeg fødte og storesøster ble veldig dårlig av det, i tillegg til at vi reiste på sykehuset om natten slik at vi ikke fikk sagt ha det til henne, og at vi kom hjem med en baby.

4. Har absolutt ikke angret på det! Vi har som sagt blitt enige om å prøve på nr. 3 nå. Må nok innom icsi denne gangen også (de to vi har er til ved icsi), men lov å prøve hjemme først

Takk for svar har du dagbok? hadde vært gøy å følge deg! krysser fingrene for at denne blir "hjemmebakt" hehe.

 

[dagosi]

Jeg kan egentlig ikke svare på noen av spørsmålene dine. For har bare en sønn. Lenge prøvd på både han og flere. Men jeg startet før anbefalt av leger og jordmor (ikke direkte til dem, men sånn i praksis så venta vi ikke fult det året de anbefalte). Så rundt om 10 måneder så startet vi, og hadde nok gjort det tidligere om det faktisk ikke hadde vært for keisersnittet som ikke lukket seg skikkelig. Vi prøvde på nummer 1 i 15 år, nummer 2 i 4 måneder, nummer 3 i 4 måneder (offesielt, men 6ish måneder uoffesielt), og sitter ennå og krysser fingrene for at det skal ha klaffet nå snart 2 år etter at vi startet offesielt. Jeg har med andre ord prøvd veldig mange år uten å lykkes. Og derfor anbefaler jeg alltid ikke å vente med mindre man faktisk klarer å leve med resultatet selv. Jeg kjenner veldig på den at jeg skulle ønske jeg startet da snipp var 6 måneder. Selv om jeg ikke vet at spiren ville overlevd lengre enn den siste som vi mistet gjorde. Det blir jo bare spekulasjoner når man ikke vet årsaken til hvorfor jeg aldri blir gravid, hvorfor jeg mistet forrige gang osv. Men ja jeg kjenner litt på angeren av at jeg ikke kjørte på. Nå blir det minst 3 år mellom mine barn, og jeg kjenner jo litt på redselen av at de vil få fritidsaktivitetene på ulike dager og sånt, og med minst en time reisevei, så kan det bli mye reising på ungene om jeg en vakker dag er så heldig å få 3-4 barn. Men jeg krysser fremdeles fingrene for at jeg skal være så heldig en dag, selv om jeg må vente omså til jeg er 60 år for å få søsken til snipp

 

[B82]

Så fint å lese at du nyter tida med mini og ønsker deg en ny runde

Vi hadde et kortere løp for å bli gravid med han som nå er 3 år, men stod i IVF køen og alderen var også da en faktor. Hadde et svangerskap med mye kvalme og bekkensmerter, en fæl fødselsopplevelse.. MEN. Som deg, kom ønske om ny runde rimelig kjapt!
Virkelig elsket hele permisjonstida (og hadde det stikk motsatt med de to store barna mine, desverre… det var et annet liv), levde i en rosa boble.

Så, vi var enige om å prøve så fort mens fant sted. Mens dukket opp da småen var 8 mnd.. hadde en MA i PP12, og ble gravid igjen i PP27 med IVF hjelp.
Så denne gangen tok det lang tid..

Så, men tanke på at man ikke vet hvor lang tid det vil ta, og du har erfaringer med mange sa/ma.. ville jeg kjørt på med en gang, som deg.
Kjenner også igjen savnet av den gravide magen, sparkene og alt. Forbereder meg selv på at dette blir siste gang (mest sannsynlig)

 

[Toffifee]

Hei hei! Første titten innom prøveforum etter lillejenta kom Merker det var en stund siden når jeg måtte lete

For dere som prøver eller er gravide og spente, så finnes det altså noen gale fruer som undertegnede som faktisk begynner å tenke/glede seg til nr 2 når førstemann kun er 2 mnd, (nå er hun 11 uker i dag). Så det finnes faktisk noen som bare ELSKER babylivet og ikke syntes det er så ekstremt tungt. Syntes bare det er viktig å få frem! Er ofte mange fra den andre siden av skalaen man hører om. Men jeg bare koser meg og elsker det. Begynte på en bachelor når lillesnupp var 2 mnd også og det går fint, så det er KREVENDE og jeg sovner hardt og godt hver kveld, men det er ekstremt fint! Det krever mye planlegging og tilrettelegging men jeg elsker det! Prøver ikke å si at det er lett, og all ære til de som har en krevende nyfødt tid og babytid, men vil bare få frem begge sider.

Edit: må bare inn og legge til at etter 2 år med prøving blir man litt miljøskadet og savner det og ikke minst det å bli/være gravid, på tross av hvor jævlig det kan være hihi

Over til hva jeg faktisk ville med dette! Er det noen her inne/der ute som:

1. har begynt å prøve på nr 2 når baby er alt mellom 3 og 6 mnd?

2. er det noen som har hatt barn under 3 og vært gravid med nr. 2 og har hatt hyperemesis --> hvordan gikk det?

3. hvordan var det å ha en nyfødt og en under 3 år?

4. gikk det fint eller angret dere på tidspunkt? (vet det er mange meninger her, så husk at jeg er veldig sikker på at vi ønsker tette - men vil likevel høre andres erfaring så trenger ikke noe "overtalelse" til å vente. Trenger heller ingen pekefinger om å konsentrere meg om den jeg har osv. Flere skal vi ha uansett, og flere barn betyr mere kjærlighet - ikke at man må fordele det man har.


Dette ble lengre enn jeg tenkte, men grunnen til at jeg er så ivrig er jo først og fremst at dette er så fint og jeg ønsker å oppleve det igjen. At jenta mi skal ha en tett søsken å vokse opp med.

Og sist men absolutt ikke minst! Vi prøvde i 2 år med 10 sa/ma sist og når jeg først ble gravid hadde jeg "helvetes" graviditet i følge legen, med hyperemesis, tidlig bekkenløsning, svangerskaps diabetes, en familiær krise, fullførte et studie oppi alt dette + + + Så jeg er veldig gira på å bli ferdig med neste graviditet så fort som mulig om det skulle bli like ille, og helst før lille snupp rekker å bli stor nok til å kreve mye. Tror selv at hun vil kreve mer når hun blir 1 - 2 eller 3 enn nå tidligst mulig. Og ikke minst spent på om neste tar like lang tid. Per akkurat nå er vi litt der at "skjer det så skjer det", så vi prøver altså ikke aktivt, men undersøker andres erfaringer da jeg ønsker å bestemme oss innen jul om vi ønsker å prøve aktivt med nr to eller om vi bare skal ta det som det kommer. Om jeg ikke er gravid innen det da

TAKK og BEKLAGER til deg som gadd å lese alt dette

Jeg kan heller ikke svare på alt, men kan svare på noe

1. har begynt å prøve på nr 2 når baby er alt mellom 3 og 6 mnd?
Vi begynte å prøve på nr 2 da første var 4 mnd, ble gravid når første var rundt 9 mnd. De skiller 17 mnd.

3. hvordan var det å ha en nyfødt og en under 3 år?
De første ukene da nyfødt bare sov var det ikke noe problem med 1,5åringen i tillegg, jeg tenkte dette ble en dans på roser og var skikkelig optimistisk i starten

4. gikk det fint eller angret dere på tidspunkt?
Jeg kan ikke direkte si at jeg angret, men jeg hadde noen veldig mørke øyeblikk da minste fikk kolikk som varte til 6mnd, eldste gikk ikke i bhg, det ble corona som gjorde at vi ikke kom oss ut av huset, mannen reiste mye i forbindelse med jobb og studier og jeg stod alene med begge to mesteparten av døgnet. Det var beintøft.

Jeg fikk en depresjon av dette som det tok lang tid å bygge seg opp igjen etter. Ingenting ble liksom som planlagt. Det var veldig sårt og jeg følte veldig ofte at eldste ikke fikk den oppmerksomheten hen fortjente.

Eldste har alltid vært rolig og stille og aldri gjort stort ut av seg. Sovet godt hvor enn vi var og kunne mest bare legge hen fra meg så sov hen gjennom alt Og alltid blid og fornøyd. Så det ble en stor kontrast til minste

MEN nå er ungene 4år og snart 3år (januar) og jeg må jo si at jeg storkoser meg! De er som regel kjempegode venner, selvom de selvfølgelig har sine krangler, men nå som de blir eldre er de flinkere på å ordne opp selv. Så NÅ elsker jeg at de er så tette og har samme interesser! Så selvom det var helt sykt intenst når det stod på så hadde jeg nok gjort det igjen fordi det i det store bildet var en veldig kort tid i forhold til resten av livet

Åi, dette ble lengre enn jeg tenkte.. Men jeg er nå gravid med nr 3, noe jeg tenkte jeg ALDRI skulle bli når det stod på som verst! Storesøsken blir da nesten 5 og 3,5 år minsteminstemann kommer og jeg gleder meg!

 

[Klumpen2018]

Vi begynte offisielt å prøve når eldste var 18 mnd. Det ble 2 år og 6 uker mellom dem.

Jeg koset meg veldig både i graviditeten (selv med så kraftig bekkenlåsning at jeg var fullt sykmeldt et halvt år) og permisjonen. Eldste var i barnehagen, men hadde korte dager.

Jeg holdt på å møte veggen da jeg begynte på jobb igjen. Yngste var da 9 mnd. Jeg mistrivdes på jobb og hadde aldri mer enn 2 timer sammenhengende søvn (og sjeldent mer enn totalt 4 timer i døgnet). I tillegg hadde jeg mye dårlig samvittighet overfor storesøster, jeg følte jeg ikke strakk til for henne.

Det var mye utfordrende med to såpass tette, men det er såååå deilig nå. De underholder hverandre, leker hver for seg, storesøster hjelper mye til i huset etter eget ønske. Nå går det så fint at vi er klare for nr 3 og håper på samme aldersforskjell

 

[FruO93]

Takk for svar har du dagbok? hadde vært gøy å følge deg! krysser fingrene for at denne blir "hjemmebakt" hehe.

Nei, det har jeg ikke dessverre. Prøvde meg på en bruker på instagram, men har vært veldig dårlig på å oppdatere der Heter fratretilfire der om du allikevel vil se