Trodde aldri jeg skulle være inne på noen form for forum. Men etter det værste skjedde er jeg inne her hver eneste dag, flere ganger om dagen.. føler dette er den eneste formen for trøst, får lettet litt på tankene, svar på spørsmål og snakke med folk med liknende erfaringer. Som er det jeg føler hjelper mest nå. Så tenkte jeg skulle prøve meg på dagbok og.
Jeg er 28 og samboer er 29. Rett før 2024 startet bestemte vi oss for at tiden var inne for oss. Kort fortalt så har jeg har en metabolsk sykdom som gjør at jeg må ha tett svangerskapsoppfølging både før jeg prøver å bli gravid, og mens jeg er gravid. Behandlingen innebærer verdens strengeste diett, hyppige blodprøver 2 ganger per uke og proteinerstatning mm. Dersom jeg får i meg noe jeg ikke tåler og «verdiene» svinger er det stor risiko for fosteravvik, har derfor automatisk høyrisikosvangerskap.
Jeg strammet inn og fikk hjelp av riksen til å stramme inn dietten og få stabile verdier fra starten av januar 24. I april fikk vi grønt lys av Rikshospitalet, kroppen min var trygg for å begynne å prøve, og jeg ble gravid sannsynligvis samme dag. Trodde ikke på testen da den var positiv, fordi det hadde gått så fort. Gleden var stor men jeg var også veldig stresset ift sykdommen min som måtte følges veldig nøye for å ikke skade baby. Var mye kvalm som mange andre, som gjorde at jeg ikke klarte å holde vekten. Vanligvis kan man jo fint gå ned i velt første trimester, men jeg kan ikke det da det fører til høyere verdier av fenylalanin i blodet mitt som er skadelig for babyen. Ble derfor sykemeldt for å fokusere på dette og prøve å få ned stresset. Rett før fostermedisinsk ultralyd var vi på norgesferie, der ble vi enige om et jentenavn. Jeg var sikker på at det var jente og hadde vært det hele veien.
På ultralyd fikk vi bekreftet at det var en jente. Legen ville at jeg skulle hoppe litt rundt for å se hun hoppe litt mer, han ville se at noe bak ved nakken ikke var en del av hun. Det var det. Det ble funnet forstørret nakkefold på 4,7mm og i journalen min leste jeg at hun hadde ødemer over thorax og abdomen. Vi fikk beskjed om at vi var høyt opp på risikoskalaen og at det ikke var noe poeng med nipt, han var veldig sikker på at hun er alvorlig syk og anbefalte morkakeprøve. Han snakket om diverse syndromer og sykdommer hun kunne ha. Ble satt opp til prøven to dager senere og ventetiden var utholdelig. Etter morkakeprøve fulgte ytterligere ventetid. Fikk beskjed om at første svar kom etter 1 uke og neste etter 2 uker.. Kunne ikke tro at det skulle være noe annet enn den risikoen vi allerede hadde med sykdommen min som gjorde at babyen var syk. Under en uke senere ringte telefonen og Rikshospitalet bekreftet funn på trisomi 21, trolig kunne det være mange andre misdannelser også, slik som hjertefeil og mer som de ikke vil se før senere. De mistenkte at hun var veldig syk. Vi fikk bekreftet at min kropp/sykdom ikke hadde noe med utfallet å gjøre, verdiene mine hadde vært for fine. Vi hadde snakket om på forhånd hva vi ville gjøre hvis babyen var syk og bestemte oss for å gjennomføre abort, men det er det vanskeligste jeg har gjort.
Medisinsk abort ble startet på Rikshospitalet dagen etter og fullført på Ullevål 5 juli, godt inn i uke 13. Det tok 12 timer og var helt forferdelig vondt. Fikk masse smertestillende og kastet opp uten stopp, både av smerter og smertestillende. Jeg så jenta da hun kom ut fordi morkaken og navlestrengen fremdeles hang fast i meg.. de tok innvendig UL etter 12t og jeg hadde fremdeles rester. Morkaken hadde revnet på vei ut og de mistenkte det var hinner/morkake igjen. Likevel fikk jeg dra hjem litt senere uten å sjekke om det var ute.
Blødde 2 uker før det stoppet og hadde influensa i tillegg. Fikk så det jeg trodde var mensen 4 uker etter aborten. Hadde mye smerter i magen, korsryggen og kropssmerter. Jeg mistenkte rester og hadde egentlig gjort det hele veien. Det kom store klumper og koaguler og det hendte jeg blødde gjennom bukse, største ob og bind. Rant nedover bena mine. Jeg fikk med time hos legen og ble henvist tilbake til Ullevål. Fikk beskjed om at alt så fint ut og at det ikke bør komme mer klumper. Legen ringte meg hcg en dag senere og jeg sa da at det fremdeles kommer klumper, fikk ny time halvannen uke senere. Da kunne samme lege se at det var tydelige rester og jeg ble lagt inn for abort nummer to.. kirurgisk abort dagen etter, nesten to måneder etter medisinsk abort. Der fjernet kirurgien rester av morkake og hinner.
Er nå hjemme etter kirurgisk abort som jeg hadde for 2 dager siden. Blødde samme dag og halve igår, har ikke blødd noe i dag så håper det endelig er slutt. Kjenner jeg er veldig frustrerer over at det har tatt så lang tid.. at ikke de oppdaget det før mtp jeg har sagt det fra nærmest første uke. Jeg burde vært i PP 2 nå, istedet er jeg tilbake ved startstreken. Nå er jeg kjempe forvirret av syklusen. Har jo blødd 6 av de siste 8 ukene.. blødd siden slutten av juli nå. Når bli eggløsning? Når blir neste mensen? Eneste jeg vil er å bli gravid og det er så altoppslukende. Er på en veldig inngripende diett og behandling i tillegg, så slitsomt å stå så stille som jeg føler jeg gjør nå.
Noen som har liknende erfaringer? Hvordan ble syklus i ettertid? Har et håp om at jeg faktisk er ferdig blødd nå, at jeg bare måtte få ut restene. Så lurer på når eggløsning blir da. Bør vel vente en uke hvert fall med samleie uansett, mtp sår i livmoren.
Lurer også på om det er noen andre under 30 som har opplevd liknende avvik? Det er jo liten sjanse for å oppleve det, men det er jo stort sett alder som øker risikoen. Hadde ikke sett for meg dette som et scenario i det hele tatt.
PP 1 - forventet EL 10/09 - IKM 24/09
Jeg er 28 og samboer er 29. Rett før 2024 startet bestemte vi oss for at tiden var inne for oss. Kort fortalt så har jeg har en metabolsk sykdom som gjør at jeg må ha tett svangerskapsoppfølging både før jeg prøver å bli gravid, og mens jeg er gravid. Behandlingen innebærer verdens strengeste diett, hyppige blodprøver 2 ganger per uke og proteinerstatning mm. Dersom jeg får i meg noe jeg ikke tåler og «verdiene» svinger er det stor risiko for fosteravvik, har derfor automatisk høyrisikosvangerskap.
Jeg strammet inn og fikk hjelp av riksen til å stramme inn dietten og få stabile verdier fra starten av januar 24. I april fikk vi grønt lys av Rikshospitalet, kroppen min var trygg for å begynne å prøve, og jeg ble gravid sannsynligvis samme dag. Trodde ikke på testen da den var positiv, fordi det hadde gått så fort. Gleden var stor men jeg var også veldig stresset ift sykdommen min som måtte følges veldig nøye for å ikke skade baby. Var mye kvalm som mange andre, som gjorde at jeg ikke klarte å holde vekten. Vanligvis kan man jo fint gå ned i velt første trimester, men jeg kan ikke det da det fører til høyere verdier av fenylalanin i blodet mitt som er skadelig for babyen. Ble derfor sykemeldt for å fokusere på dette og prøve å få ned stresset. Rett før fostermedisinsk ultralyd var vi på norgesferie, der ble vi enige om et jentenavn. Jeg var sikker på at det var jente og hadde vært det hele veien.
På ultralyd fikk vi bekreftet at det var en jente. Legen ville at jeg skulle hoppe litt rundt for å se hun hoppe litt mer, han ville se at noe bak ved nakken ikke var en del av hun. Det var det. Det ble funnet forstørret nakkefold på 4,7mm og i journalen min leste jeg at hun hadde ødemer over thorax og abdomen. Vi fikk beskjed om at vi var høyt opp på risikoskalaen og at det ikke var noe poeng med nipt, han var veldig sikker på at hun er alvorlig syk og anbefalte morkakeprøve. Han snakket om diverse syndromer og sykdommer hun kunne ha. Ble satt opp til prøven to dager senere og ventetiden var utholdelig. Etter morkakeprøve fulgte ytterligere ventetid. Fikk beskjed om at første svar kom etter 1 uke og neste etter 2 uker.. Kunne ikke tro at det skulle være noe annet enn den risikoen vi allerede hadde med sykdommen min som gjorde at babyen var syk. Under en uke senere ringte telefonen og Rikshospitalet bekreftet funn på trisomi 21, trolig kunne det være mange andre misdannelser også, slik som hjertefeil og mer som de ikke vil se før senere. De mistenkte at hun var veldig syk. Vi fikk bekreftet at min kropp/sykdom ikke hadde noe med utfallet å gjøre, verdiene mine hadde vært for fine. Vi hadde snakket om på forhånd hva vi ville gjøre hvis babyen var syk og bestemte oss for å gjennomføre abort, men det er det vanskeligste jeg har gjort.
Medisinsk abort ble startet på Rikshospitalet dagen etter og fullført på Ullevål 5 juli, godt inn i uke 13. Det tok 12 timer og var helt forferdelig vondt. Fikk masse smertestillende og kastet opp uten stopp, både av smerter og smertestillende. Jeg så jenta da hun kom ut fordi morkaken og navlestrengen fremdeles hang fast i meg.. de tok innvendig UL etter 12t og jeg hadde fremdeles rester. Morkaken hadde revnet på vei ut og de mistenkte det var hinner/morkake igjen. Likevel fikk jeg dra hjem litt senere uten å sjekke om det var ute.
Blødde 2 uker før det stoppet og hadde influensa i tillegg. Fikk så det jeg trodde var mensen 4 uker etter aborten. Hadde mye smerter i magen, korsryggen og kropssmerter. Jeg mistenkte rester og hadde egentlig gjort det hele veien. Det kom store klumper og koaguler og det hendte jeg blødde gjennom bukse, største ob og bind. Rant nedover bena mine. Jeg fikk med time hos legen og ble henvist tilbake til Ullevål. Fikk beskjed om at alt så fint ut og at det ikke bør komme mer klumper. Legen ringte meg hcg en dag senere og jeg sa da at det fremdeles kommer klumper, fikk ny time halvannen uke senere. Da kunne samme lege se at det var tydelige rester og jeg ble lagt inn for abort nummer to.. kirurgisk abort dagen etter, nesten to måneder etter medisinsk abort. Der fjernet kirurgien rester av morkake og hinner.
Er nå hjemme etter kirurgisk abort som jeg hadde for 2 dager siden. Blødde samme dag og halve igår, har ikke blødd noe i dag så håper det endelig er slutt. Kjenner jeg er veldig frustrerer over at det har tatt så lang tid.. at ikke de oppdaget det før mtp jeg har sagt det fra nærmest første uke. Jeg burde vært i PP 2 nå, istedet er jeg tilbake ved startstreken. Nå er jeg kjempe forvirret av syklusen. Har jo blødd 6 av de siste 8 ukene.. blødd siden slutten av juli nå. Når bli eggløsning? Når blir neste mensen? Eneste jeg vil er å bli gravid og det er så altoppslukende. Er på en veldig inngripende diett og behandling i tillegg, så slitsomt å stå så stille som jeg føler jeg gjør nå.
Noen som har liknende erfaringer? Hvordan ble syklus i ettertid? Har et håp om at jeg faktisk er ferdig blødd nå, at jeg bare måtte få ut restene. Så lurer på når eggløsning blir da. Bør vel vente en uke hvert fall med samleie uansett, mtp sår i livmoren.
Lurer også på om det er noen andre under 30 som har opplevd liknende avvik? Det er jo liten sjanse for å oppleve det, men det er jo stort sett alder som øker risikoen. Hadde ikke sett for meg dette som et scenario i det hele tatt.
PP 1 - forventet EL 10/09 - IKM 24/09
Last edited:
gir et lite håp når jeg leser solskinnshistorier. Tusen takk, krysser alt jeg har for at det skal gå like fort som sist. Håper bare jeg klarer å finne eggløsning og er tilbake i syklus snart. Føler jeg vil få et nytt håp og føle meg litt lettere når vi kan prøve igjen. Sender en stor klem tilbake 
