Tips ved oppstart eggdonasjon?

[Amalie22]

Vi har landet på å prøve eggdonasjon. Jeg har /har hatt et virrvarr av både rasjonelle og urasjonell tanker rundt det.
Hvilke klinikker på Østlandet tilbyr eggdonasjon? Spiren tilbyr kun i Tr.heim. Hausken tror jeg tilbyr i Oslo. Hvilke andre?
Hvilke tips har dere som har erfaring med dette?

 

[Daisybloom]

Jeg er også nysgjerrig på dette Jeg vet at Medicus samarbeider med klinikk i Finland (iallfall i Oslo). Hvis du er villig til å vurdere Danmark har jeg snakket med et par der i forbindelse med IVF forsøk.

Kan jeg spørre- hvordan klarte du å lande på at det var riktig valg? Jeg er i prosess selv, jeg har ikke helt gitt opp egne egg - men jeg blir 43 til sommeren og jeg er ikke optimistisk om dagen. Noen dager tenker jeg at dobbeldonasjon er en fin løsning og at det kommer til å gå bra, men andre dager føles det helt feil og jeg blir ufattelig lei meg når jeg tenker på at det kanskje er eneste mulighet for meg….

 

[BabyAlma]

Vi har landet på å prøve eggdonasjon. Jeg har /har hatt et virrvarr av både rasjonelle og urasjonell tanker rundt det.
Hvilke klinikker på Østlandet tilbyr eggdonasjon? Spiren tilbyr kun i Tr.heim. Hausken tror jeg tilbyr i Oslo. Hvilke andre?
Hvilke tips har dere som har erfaring med dette?

Jeg er gravid med donoregg ved Medicus i Oslo. Har ikke utelukkende positive opplevelser med den klinikken, men dersom du har landet på ed så ville jeg anbefalt det. Som @Daisybloom sier så samaerbeider de med finsk eggbank. Vi var veldig heldige og fikk donor veldig raskt (ca 1 mnd) men har skjønt at andre har ventet mye lenger. Bare spør hvis du lurer på noe

Men hvis DK er et alternativ for deg så ville jeg kanskje heller vurdert det. De er veldig strenge i Norge mtp hva man får vite om donor og hvilke kriterier de velger etter (litt snevert kanskje).

 

[lamelia]

Jeg er snart 45 og går for dobbelsonasjon. For meg var det viktig og se bilde av eggdonor og at det er kontaktbar. Jeg skulle egentlig ha med kjent donor. Men rett før uttak tok han livet sitt. Hadde jeg valgt selv hadde jeg gått for Olga klinikken på Kypros. Det virker som de forbereder livmoren på en annen måte enn andre klinikker. Iallefal ved vanlig ivf. Men har vært med på noen webinarer med de og virker veldig dyktige. Men kontrakten er desverre signert ved diers i Danmark. Men har egentlig ikke vært fornøyd. Prøvde å få pengene tilbake. Men da ville de overføre pengene til avdødes konto, men å få de igjen osv blir da knotete. Var så dum at jeg lot han betale og vet jo hvor tungvint det er med arveoppgjør osv her i Norge. Men uansett. Eggdonor skal ha egguttak på onsdag og jeg skal ned i starten av mai. Bare sende melding om du lurer på noe

 

[Amalie22]

Jeg er også nysgjerrig på dette Jeg vet at Medicus samarbeider med klinikk i Finland (iallfall i Oslo). Hvis du er villig til å vurdere Danmark har jeg snakket med et par der i forbindelse med IVF forsøk.

Kan jeg spørre- hvordan klarte du å lande på at det var riktig valg? Jeg er i prosess selv, jeg har ikke helt gitt opp egne egg - men jeg blir 43 til sommeren og jeg er ikke optimistisk om dagen. Noen dager tenker jeg at dobbeldonasjon er en fin løsning og at det kommer til å gå bra, men andre dager føles det helt feil og jeg blir ufattelig lei meg når jeg tenker på at det kanskje er eneste mulighet for meg….

Spennende! Hvor er du i prosessen nå?

Jeg syns først det var veldig vanskelig. Fikk egentlig ganske noia av tanken, og gråt de to første gangene legen nevnte ordet..

Hadde 6 forsøk med egne egg. Det ble veldig lite resultat. Det som vel fikk meg til å bestemme meg og ønske å forsøke ed ja.. det var nok en prosess som foregikk i bakhodet helt fra første gang legen nevnte det. Da ny lege tok det opp mer seriøst og ba oss tenke på det og snakke om hvor mye større sjanse det var for å lykkes, så skjønte jeg at jeg måtte vurdere det. Jeg begynte fortsatt gråte bare med tanken. Men så modnet tanken seg hos mannen min, og i løpet av én samtale, så snudde jeg.

Han er mer rasjonell og pragmatisk enn meg, og mente det var såpass enkelt som at dersom vi virkelig ønsket barn, så var ED veien å gå. Det var vår mulighet. Hans rasjonalitet fjernet alt det fjasete og urasjonell hos meg.

Vi var deretter hos enda en ny lege som var veldig tydelig på at vi/jeg skulle vite at vi/jeg hadde prøvd slt vi kunne og at det var riktig tidspunkt å gå videre til ED.

Jeg har fortsatt en sorg knyttet til at jeg ikke kommer til å få barn som bare mine gener, som ligner på min nydelige mormor og sånn. Men - jeg er glad for at ED er en mulighet og overbevist om at dersom det blir barn, så er man bare superglad og tenker ingenting på genetisk opphav.

Har hatt ett innsett med ED. Venter på å kunne teste.. vanskelig å vente. Nå som vi prøver noe nytt, så har vi jo nesten den samme naive troa som vi hadde på første ivf-forsøk.

Jeg syns det hadde vært flott å høre hvor mange forsøk med ED folk har hatt før dere lyktes, evt. ga opp. Jeg syns jeg begynner kjenne på symptomer på menstrasjon, så er redd det ikke lykkes denne gang.

 

[Daisybloom]

Spennende! Hvor er du i prosessen nå?

Jeg syns først det var veldig vanskelig. Fikk egentlig ganske noia av tanken, og gråt de to første gangene legen nevnte ordet..

Hadde 6 forsøk med egne egg. Det ble veldig lite resultat. Det som vel fikk meg til å bestemme meg og ønske å forsøke ed ja.. det var nok en prosess som foregikk i bakhodet helt fra første gang legen nevnte det. Da ny lege tok det opp mer seriøst og ba oss tenke på det og snakke om hvor mye større sjanse det var for å lykkes, så skjønte jeg at jeg måtte vurdere det. Jeg begynte fortsatt gråte bare med tanken. Men så modnet tanken seg hos mannen min, og i løpet av én samtale, så snudde jeg.

Han er mer rasjonell og pragmatisk enn meg, og mente det var såpass enkelt som at dersom vi virkelig ønsket barn, så var ED veien å gå. Det var vår mulighet. Hans rasjonalitet fjernet alt det fjasete og urasjonell hos meg.

Vi var deretter hos enda en ny lege som var veldig tydelig på at vi/jeg skulle vite at vi/jeg hadde prøvd slt vi kunne og at det var riktig tidspunkt å gå videre til ED.

Jeg har fortsatt en sorg knyttet til at jeg ikke kommer til å få barn som bare mine gener, som ligner på min nydelige mormor og sånn. Men - jeg er glad for at ED er en mulighet og overbevist om at dersom det blir barn, så er man bare superglad og tenker ingenting på genetisk opphav.

Har hatt ett innsett med ED. Venter på å kunne teste.. vanskelig å vente. Nå som vi prøver noe nytt, så har vi jo nesten den samme naive troa som vi hadde på første ivf-forsøk.

Jeg syns det hadde vært flott å høre hvor mange forsøk med ED folk har hatt før dere lyktes, evt. ga opp. Jeg syns jeg begynner kjenne på symptomer på menstrasjon, så er redd det ikke lykkes denne gang.

Ja, akkurat de samme tankene har jeg angående ED. Og jeg er jo alene, så for min del blir det dobbel donasjon. Så det er jo to sett med gener hvor ingen er «kjente». Men det handler om det mannnen din sier. Vil man ha barn eller ikke? Jeg skal sette inn siste blasto i Norge nå i juni. En 5-dagers 5AB som er på frys. Jeg prøver å ikke ha så store forhåpninger, men litt håper man jo. Hvis den ikke sitter er vel planen først å pgt-a teste i utlandet. Jeg har sett på noen spanske klinikker for det. Så hvis jeg har mulighet vil jeg gjerne prøve en runde med egne egg til. Hvis ikke blir det ED. Mest sannsynlig i Danmark. Jeg har familie i Danmark, så det føles mer nært og «riktig». Men først dette innsettet

 

[ET med ED juli 2025]

Hei,
Jeg har også nå valgt å gå for eggdonasjon og kan fortelle om samme opplevelse med mange av de samme rasjonelle og urasjonelle tankene, og en stor sorg.

For meg landet jeg trygt på eggdonasjon etter at jeg møtte meg selv litt i døra, ved at jeg synes sæddonasjon for lesbiske par er helt uproblematisk, og ser på de foreldrene som likeverdige foreldre til barnet. Deres mulighet for å få barn er uansett vha donasjon, men slik er det faktisk for meg også. Hvorfor skal jeg dømme meg selv anderledes?

Jeg tror miljø vekter mer enn gener mtp personlighet, lykke, hvem man blir osv. Jeg finner glede i epigenetikken hvor mine gener vil bestemme hvilke gener som skrus av og på hos babyen, dvs babyen blir mer lik meg og jeg har påvirket den til å bli anderledes enn dersom min mann hadde ligget med eggdonor. Jeg er også med på p forme barnet, og det gjør meg glad.

Dersom man ser på graviditet som et produkt av egg + sæd + livmor, har jeg og min mann én hver. Jeg tror tilknytningen blir enorm og sterk gjennom å kjenne bevegelser, amme og føde. Det er én celle, som ellers hadde blitt ingenting, men det er et utrolig mulighetspotensial ved den éne cellen dersom jeg kommer inn i bildet.

Vi hadde samtale med et par i bekjentskapskretsen med barn med eggdonasjon som var 6 år. Det var betryggende og deilig å se deres gode relasjon og å høre at deres tanker hadde vært like som våre, men at de nå egentlig hadde glemt det litt.

Jeg håper jeg klarer å se på ukjente gener som er mulighetsrom, i steden for en begrensning. Kanskje det kan være befriende for barnet mer tydelig kunne «være selg selv», og finne ut av hvem det er, uten så mye føringer på hvem det skal være?

Jeg er fremdeles lei meg over at barnet ikke får mitt (karakteristiske) hår osv. Det kjenner jeg på som en veldig overfladisk sorg, men som likefullt er en sorg. Hvis jeg virkelig skal være positivt her, så vil jeg si at det har vært litt gøy å observere at jeg jo vil ha eggdonor som er mest lik meg - dvs jeg må jo egentlig vært ganske fornøyd med meg selv.

Jeg har landet på at jeg tror alle foreldre får barn for egen del, ergo er det jo mine egne valg og følelser som er riktige å følge. Jeg har tenkt mye på at dette er det første store (av mange etterfølgende) valg som jeg må ta på veiene av barnet. Men barnet vil i alle fall vite at det alltid har vært sterkt ønsket og lengtet etter.

Jeg er forberedt på at barnet kan bli sint i tenårene og si ting som «du er ikke min ekte mor engang» osv. Det vil helt sikkert være vondt, men tenåringer er eksperter på å finne alle foreldres svake punkt og angripe det. Det trenger ikke bety mer enn det.

Jeg har lurt masse på om jeg kommer til å bli like glad i barnet som andre er, og om det kommer til å være sårt å vite at de øynene er ikke fra meg osv. Men jeg har virkelig mange veldig nære mennesker som jeg ikke likner på i det hele tatt som jeg har en vannvittig kjærlighet for. F.eks. mine beste venninner, mine nevøer og nieser osv. Så jeg tror det går bra.

Vi går for donasjon ved Sellmer klinikken i køben. Har vært fornøyd med det medisinske, og tidvis veldig fornøyd med kommunikasjon og tidvis litt frustrert (det tror jeg handlet om helligdager og vikarer på jobb). Man får se babybilder, og får vite masse utseendemessige karakteristika, og «skoledagbok-info» (favoritt film, venstrehendt/høyrehendt, a-menneske/b osv). Det fineste synes jeg har vært å lese deres motivasjonsbrev. Jeg har fått veldig positive følelse knytta til de vil har valgt, og har dannet meg et bilde av dem som gode personer. Ulempen ved å få vite så mye er at det er vanskelig å vite hvor picky det er riktig å være. Det kan føles litt som Tinder for egg. Og hvor vil du rangere høyde ifht skoleflink, vekt ifht hårfarge osv. Ganske rar følelse!

Lykke til i valget! Dette er virkelig tøffe tak! Jeg var veldig lettet og omsider optimist etter avgjørelsen, og det har vært veldig deilig!

 

[BabyAlma]

Skrev vel noe lignende i skravletråden også, men min erfaring er nå at jeg var veldig opptatt av genetikken da vi tok valget, og også periodevis da jeg var gravid. Og etter han ble født så føles det som en bagatell, jeg vet at han ikke er mitt egg men han er så på alle måter mitt barn; og er absolutt like forelsket i han som jeg er og har vært i de andre to. Når jeg tenker på muligheten for at det kunne vært en annen donor er det nesten fælt å tenke på, for da vet jeg jo at det ville være en annen baby og ikke han. Jeg har veldig respekt og forståelse for de ambivalente følelsene man naturlig nok har når man tar dette valget, og jeg har jo følt på dem selv. Men er så utrolig glad for at vi gjorde det og for at vi har fått han

 

[Daisybloom]

Det er så godt å høre deres tanker rundt dette, som har vært gjennom det Jeg sitter nå å ruger på mitt siste egg, og er mer spent enn «vanlig». Jeg håper jo at det sitter denne gangen- virkelig!! Men jeg vet at muligheten er der for at det ikke går nå heller og da er det godt å vite at jeg fortsatt har en plan b som faktisk kan ende veldig godt

 

[MammaKaktus]

Jeg har også fått egg på Sellmer-klinikken i København!
Vi fikk beskjed på forrige fertilitetsklinikk at hvis vi skulle bruke mine egg, så ville nok reisen bli veldig lang og vond for oss.
Vi visste utfra blodprøvene mine før vi i det hele tatt begynte med assistert befruktning at eggreserven var meeeeget lav, så allerede der hadde vi såvidt vært innom donasjon.

Men valget var ganske tungt, jeg kjente på endel skyld i forhold til familien min, men foreldrene mine brydde seg svært lite når det kom til stykket...
Jeg også trøster meg mye med epigenetikk. Dette barnet vil påvirkes direkte av min kropp, og barnets DNA vil også sirkulere rundt i meg!

Vi likte også godt å kunne velge donor utfra en "skoledagbok" med barnebilder, egenskaper osv. Min samboer var nesten mer opptatt enn meg av at hun skulle ligne meg utseendemessig, jeg har vært opptatt av egenskapene.
Vi kommer sikkert til å humre litt hvis noen påpeker at barnet ligner på meg.

Vi skal være åpne om det, og vips når vi har fortalt det litt hist og her så dukker det opp andre! Og sæddonasjon er da ikke uvanlig, kjenner både enslige mødre og lesbiske par. Der er det jo helt normalt at de har fått donasjon.

 

[BabyAlma]

Jeg har også fått egg på Sellmer-klinikken i København!
Vi fikk beskjed på forrige fertilitetsklinikk at hvis vi skulle bruke mine egg, så ville nok reisen bli veldig lang og vond for oss.
Vi visste utfra blodprøvene mine før vi i det hele tatt begynte med assistert befruktning at eggreserven var meeeeget lav, så allerede der hadde vi såvidt vært innom donasjon.

Men valget var ganske tungt, jeg kjente på endel skyld i forhold til familien min, men foreldrene mine brydde seg svært lite når det kom til stykket...
Jeg også trøster meg mye med epigenetikk. Dette barnet vil påvirkes direkte av min kropp, og barnets DNA vil også sirkulere rundt i meg!

Vi likte også godt å kunne velge donor utfra en "skoledagbok" med barnebilder, egenskaper osv. Min samboer var nesten mer opptatt enn meg av at hun skulle ligne meg utseendemessig, jeg har vært opptatt av egenskapene.
Vi kommer sikkert til å humre litt hvis noen påpeker at barnet ligner på meg.

Vi skal være åpne om det, og vips når vi har fortalt det litt hist og her så dukker det opp andre! Og sæddonasjon er da ikke uvanlig, kjenner både enslige mødre og lesbiske par. Der er det jo helt normalt at de har fått donasjon.

Så spennende! Når har dere innsett?

 

[MammaKaktus]

Så spennende! Når har dere innsett?

Vi hadde innsett 2.juli foreløpig har egget blitt hos meg TUL på mandag!

 

[BabyAlma]

Vi hadde innsett 2.juli foreløpig har egget blitt hos meg TUL på mandag!

Så spennende, gratulerer! Masse lykke til!

 

[Daisybloom]

Hei,
Jeg har også nå valgt å gå for eggdonasjon og kan fortelle om samme opplevelse med mange av de samme rasjonelle og urasjonelle tankene, og en stor sorg.

For meg landet jeg trygt på eggdonasjon etter at jeg møtte meg selv litt i døra, ved at jeg synes sæddonasjon for lesbiske par er helt uproblematisk, og ser på de foreldrene som likeverdige foreldre til barnet. Deres mulighet for å få barn er uansett vha donasjon, men slik er det faktisk for meg også. Hvorfor skal jeg dømme meg selv anderledes?

Jeg tror miljø vekter mer enn gener mtp personlighet, lykke, hvem man blir osv. Jeg finner glede i epigenetikken hvor mine gener vil bestemme hvilke gener som skrus av og på hos babyen, dvs babyen blir mer lik meg og jeg har påvirket den til å bli anderledes enn dersom min mann hadde ligget med eggdonor. Jeg er også med på p forme barnet, og det gjør meg glad.

Dersom man ser på graviditet som et produkt av egg + sæd + livmor, har jeg og min mann én hver. Jeg tror tilknytningen blir enorm og sterk gjennom å kjenne bevegelser, amme og føde. Det er én celle, som ellers hadde blitt ingenting, men det er et utrolig mulighetspotensial ved den éne cellen dersom jeg kommer inn i bildet.

Vi hadde samtale med et par i bekjentskapskretsen med barn med eggdonasjon som var 6 år. Det var betryggende og deilig å se deres gode relasjon og å høre at deres tanker hadde vært like som våre, men at de nå egentlig hadde glemt det litt.

Jeg håper jeg klarer å se på ukjente gener som er mulighetsrom, i steden for en begrensning. Kanskje det kan være befriende for barnet mer tydelig kunne «være selg selv», og finne ut av hvem det er, uten så mye føringer på hvem det skal være?

Jeg er fremdeles lei meg over at barnet ikke får mitt (karakteristiske) hår osv. Det kjenner jeg på som en veldig overfladisk sorg, men som likefullt er en sorg. Hvis jeg virkelig skal være positivt her, så vil jeg si at det har vært litt gøy å observere at jeg jo vil ha eggdonor som er mest lik meg - dvs jeg må jo egentlig vært ganske fornøyd med meg selv.

Jeg har landet på at jeg tror alle foreldre får barn for egen del, ergo er det jo mine egne valg og følelser som er riktige å følge. Jeg har tenkt mye på at dette er det første store (av mange etterfølgende) valg som jeg må ta på veiene av barnet. Men barnet vil i alle fall vite at det alltid har vært sterkt ønsket og lengtet etter.

Jeg er forberedt på at barnet kan bli sint i tenårene og si ting som «du er ikke min ekte mor engang» osv. Det vil helt sikkert være vondt, men tenåringer er eksperter på å finne alle foreldres svake punkt og angripe det. Det trenger ikke bety mer enn det.

Jeg har lurt masse på om jeg kommer til å bli like glad i barnet som andre er, og om det kommer til å være sårt å vite at de øynene er ikke fra meg osv. Men jeg har virkelig mange veldig nære mennesker som jeg ikke likner på i det hele tatt som jeg har en vannvittig kjærlighet for. F.eks. mine beste venninner, mine nevøer og nieser osv. Så jeg tror det går bra.

Vi går for donasjon ved Sellmer klinikken i køben. Har vært fornøyd med det medisinske, og tidvis veldig fornøyd med kommunikasjon og tidvis litt frustrert (det tror jeg handlet om helligdager og vikarer på jobb). Man får se babybilder, og får vite masse utseendemessige karakteristika, og «skoledagbok-info» (favoritt film, venstrehendt/høyrehendt, a-menneske/b osv). Det fineste synes jeg har vært å lese deres motivasjonsbrev. Jeg har fått veldig positive følelse knytta til de vil har valgt, og har dannet meg et bilde av dem som gode personer. Ulempen ved å få vite så mye er at det er vanskelig å vite hvor picky det er riktig å være. Det kan føles litt som Tinder for egg. Og hvor vil du rangere høyde ifht skoleflink, vekt ifht hårfarge osv. Ganske rar følelse!

Lykke til i valget! Dette er virkelig tøffe tak! Jeg var veldig lettet og omsider optimist etter avgjørelsen, og det har vært veldig deilig!

Jeg har også fått egg på Sellmer-klinikken i København!
Vi fikk beskjed på forrige fertilitetsklinikk at hvis vi skulle bruke mine egg, så ville nok reisen bli veldig lang og vond for oss.
Vi visste utfra blodprøvene mine før vi i det hele tatt begynte med assistert befruktning at eggreserven var meeeeget lav, så allerede der hadde vi såvidt vært innom donasjon.

Men valget var ganske tungt, jeg kjente på endel skyld i forhold til familien min, men foreldrene mine brydde seg svært lite når det kom til stykket...
Jeg også trøster meg mye med epigenetikk. Dette barnet vil påvirkes direkte av min kropp, og barnets DNA vil også sirkulere rundt i meg!

Vi likte også godt å kunne velge donor utfra en "skoledagbok" med barnebilder, egenskaper osv. Min samboer var nesten mer opptatt enn meg av at hun skulle ligne meg utseendemessig, jeg har vært opptatt av egenskapene.
Vi kommer sikkert til å humre litt hvis noen påpeker at barnet ligner på meg.

Vi skal være åpne om det, og vips når vi har fortalt det litt hist og her så dukker det opp andre! Og sæddonasjon er da ikke uvanlig, kjenner både enslige mødre og lesbiske par. Der er det jo helt normalt at de har fått donasjon.

Håper det er ok at jeg spør dere;
Hvor lang har ventetiden vært på klinikk Sellmer? Er det dansk donor? Eller samarbeider de med noen i utlandet?

Jeg er usikker på veien videre nå, etter påvist MA 10+6. Men jeg tenker at ED kan være en løsning om ikke med en gang, så ganske snart.

 

[MammaKaktus]

Håper det er ok at jeg spør dere;
Hvor lang har ventetiden vært på klinikk Sellmer? Er det dansk donor? Eller samarbeider de med noen i utlandet?

Jeg er usikker på veien videre nå, etter påvist MA 10+6. Men jeg tenker at ED kan være en løsning om ikke med en gang, så ganske snart.

Hei kjære Daisy
Vi fikk oppgitt ventetid 1-3 mnd på donor, litt avhengig av hvor strenge krav man har selv. De har egen dansk donorgruppe. Vi fikk egg fra Århus som de da sendte til København da det var mer praktisk for oss.

Opplegget er litt som nettdating, du får se ulike profiler, og merker av de du liker, så sjekker klinikken hvem som er tilgjengelig og foreslår match til deg.

Vi var kjempefornøyd, fikk 13 egg kun til oss (8 på frys). Det lille vi har vært der har vært bra, de er veldig forståelsesfulle og dr Khalil som driver klinikken er veldig veldig hyggelig. De er tilgjengelig på mail og svarer stort sett innen en time eller to.

Virker som de ikke er en kjempestor klinikk, men det er jo faktisk en fordel for oss som kunde.

 

[Daisybloom]

Hei kjære Daisy
Vi fikk oppgitt ventetid 1-3 mnd på donor, litt avhengig av hvor strenge krav man har selv. De har egen dansk donorgruppe. Vi fikk egg fra Århus som de da sendte til København da det var mer praktisk for oss.

Opplegget er litt som nettdating, du får se ulike profiler, og merker av de du liker, så sjekker klinikken hvem som er tilgjengelig og foreslår match til deg.

Vi var kjempefornøyd, fikk 13 egg kun til oss (8 på frys). Det lille vi har vært der har vært bra, de er veldig forståelsesfulle og dr Khalil som driver klinikken er veldig veldig hyggelig. De er tilgjengelig på mail og svarer stort sett innen en time eller to.

Virker som de ikke er en kjempestor klinikk, men det er jo faktisk en fordel for oss som kunde.

Oi! Det var jo ikke lang ventetid i det hele tatt! Var det dansk donor? Jeg fikk forespeilet 7 måneder på en annen klinikk, men 3 måneder hvis jeg ville bruke gresk donor. Jeg har familie i DK så føler at det er nærmere emosjonelt for meg, og det er litt viktig for meg siden det blir dobbeldonasjon Så bra at dere hadde en så god opplevelse med dem- det var godt å høre. Jeg ønsker, hvis jeg har mulighet, og prøve et forsøk til med egne egg- men tenker det i så fall blir siste. Men hvis ED tar over 6 måneder, så går jo tiden veldig fort. Jeg har jo akkurat blitt 43, så føler tiden går fryktelig fort mot 45…

 

[BabyAlma]

Håper det er ok at jeg spør dere;
Hvor lang har ventetiden vært på klinikk Sellmer? Er det dansk donor? Eller samarbeider de med noen i utlandet?

Jeg er usikker på veien videre nå, etter påvist MA 10+6. Men jeg tenker at ED kan være en løsning om ikke med en gang, så ganske snart.

Ånei så utrolig trist! Hvordan går det med deg?

 

[MammaKaktus]

Oi! Det var jo ikke lang ventetid i det hele tatt! Var det dansk donor? Jeg fikk forespeilet 7 måneder på en annen klinikk, men 3 måneder hvis jeg ville bruke gresk donor. Jeg har familie i DK så føler at det er nærmere emosjonelt for meg, og det er litt viktig for meg siden det blir dobbeldonasjon Så bra at dere hadde en så god opplevelse med dem- det var godt å høre. Jeg ønsker, hvis jeg har mulighet, og prøve et forsøk til med egne egg- men tenker det i så fall blir siste. Men hvis ED tar over 6 måneder, så går jo tiden veldig fort. Jeg har jo akkurat blitt 43, så føler tiden går fryktelig fort mot 45…

Ja, det var dansk donor

 

[Daisybloom]

Ånei så utrolig trist! Hvordan går det med deg?

Huff, litt i sjokk- men begynner å lande litt. Jeg skal ikke på sykehuset før neste uke, så jeg får bruke de neste dagene til å bearbeide. Men det blir nok tøft neste uke. Foreløpig er jeg nok ikke helt overbevist om at jeg har forstått det helt. Det blir nok mer virkelig når alt er ferdig og jeg ikke har symptomer på graviditet lenger…

 

[Bkno8347750]

Kort ventetid på Sellmer, ja! Men som BabyAlma sier, så kommer det også an på hvor streng du er selv. Vi har fått tilbud om donorer som vi har sagt nei til fordi vi ikke fikk den riktige følelsen.
Vi hadde første konsultasjon (på zoom) i mars, og hadde første eggdonasjon i juni. Da det var innsett i min naturlige syklus så var innsett først i juli. Vi hadde da sagt nei til 2-3, og så var det faktisk ei vi hadde sagt ja til som trakk seg underveis og én hvor det var en misforståelse fra klinikken (tror hun var lovet til to kvinners, både meg og en annen..? Det hele var veldig kaotisk, men vi trodde bare at vi hadde henne i to dager før det ble oppklart). Så ja, noen selvforskylte og ikke-selvforskyldte forsinkelser underveis.

Jeg vil si jeg er veldig fornøyd med klinikken, selvom følelsen av «varme og omsorg» har variert litt med hvem som er på jobb. Jeg har også reagert på at taushetsplikten nok oppfattes anderledes der. Kommunikasjon foregår på vanlig mail, og det er ingen avlukke i resepsjonen, så alle hører hva du skal. Sist var der 2-3 andre pasienter der, og sykepleieren kom ut og spurte høyt og tydelig «hva skal du i dag?» hvor jeg måtte svare «enbryotransfer» forran alle. Ikke så innmari farlig, men jeg har reagert på at det er veldig anderledes enn på hausken og i Porsgrunn.