Tips til å få det litt bedre etter hvert

[Svartsol]

Kjære mammaer!
Jeg er ganske ny på dette med sorg og tap. Jeg forstår at alle sørger ulikt, men jeg vil gjerne høre litt fra dere om små og store ting som fungerte, elller kanskje ikke fungerte i sorgarbeidet og tilbakevendelsen til rutinene, med etter eller flere barn for lite.

Fungerer for meg akkurat nå:
-Nok hvile (men det er ikke så lett)
-Være sammen med familie og ev. venner
- Høre på fin musikk, løse kryssord
-Gråte når jeg trenger det
-Prate med sosionomen på sykehuset
-Lese/chatte med andre med lignende erfaringer

Har ikke fungert så godt:
- Snakke med leger. Jeg vill ikke generalisere, og det finnes mange flinke og snille leger,men de sier erfaringsmessig ofte ting som jeg opplever som dumt/sårende: "Dette er veldig vanlig" osv.
- Google frenetisk om temaet (likevel gjør jeg det)
-Google alskens kropslige symptomer (får veldig helseangst)

Hva med dere?

 

[Gravid]

Fungerer godt:
- Sove nok
- Være sykemeldt
- Gå tur med hunden
- Se på ting vi liker på tv
- Gråte når det kommer
- Snakke med jordmor på Amathea
- Snakke med andre på forum

Har ikke fungert så godt:
- Dra på jobb/studier
- Snakke med folk som sier «det er jo så vanlig»

 

[Licath]

Akseptere sjokket, nummenheten, gråting, sinne, håpløsheten og alt som følger med første tiden..

Etterhvert;
Hjalp det å:
-lese om temaet - til det kjedsommelige
- lese om andre som hadde mistet (så jeg skjønte det gikk Ann å overleve dette)
- ta imot støtte fra andre, men i små drypp
- gråte tonnevis
- snakke om hva som skjedde, flere ganger om og om igjen.

Hjalp ikke:
Nei, si det…
Hadde heldigvis mye støtte og forståelse fra alle rundt.
Prøvde meg ikke på jobb før halvt år etter og det funket ikke, mye forståelse for det og

 

[Arkimedes]

Nå har det gått hele fire år, men jeg husker godt det som var godt for meg, og hva som ga motsatt effekt:

Positivt:

• Sykle! Jeg er en person som aldri trener, men å sykle uansett hvor jeg skulle var utrolig forfriskende! Tenkte ikke over at det var trening, og «sniktrening» var veldig positivt før ny graviditet 7 mnd senere
• Skriving! Det ble mange sider hvor jeg skrev hele hendelsesforløpet. Nesten som at de vonde minnene ga litt slipp fordi jeg hadde skrevet de ned og ikke var redd for å glemme de dersom jeg ikke tenkte på de
• Droppe folk som tappet meg for energi. Enten for godt, eller bare midlertidig mindre kontakt
• Kontakt med andre som hadde mistet. Primært her inne i Babyverden
• Aktiviteter som ikke krevde noe av meg, og som lot tankene vandre: lego, puslespill, turer

Negativt:

• Prøvde å jobbe alt for tidlig! Jeg endte bare med nye sykemeldinger. Burde ha kommet meg ordentlig før jeg gikk tilbake i jobbe (som jeg hatet!)

 

[Kinakål]

Mistet i februar, så sorgen og opplevelsene føles altoppslukende fortsatt.

Det som hjelper meg er mye alenetid. Enten å ligge i sengen og se på tv, eller å strikke de bittesmå plaggene og teppene.
Jeg har ikke sett så mange filmer og serier i hele mitt liv, som jeg har gjort de siste ukene.

Det som tapper meg for energi er å være med andre enn nærmeste familie. Jeg klarer ikke å henge med i samtaler og orker ikke mye støy. Jeg har også veldig mye tankekjør, og følelsene svinger veldig. Jeg har heller ikke klart å gå tilbake til studiene enda, har utsatt flere eksamener.