Tips til å få det litt bedre etter hvert

[Svartsol]

Kjære mammaer!
Jeg er ganske ny på dette med sorg og tap. Jeg forstår at alle sørger ulikt, men jeg vil gjerne høre litt fra dere om små og store ting som fungerte, elller kanskje ikke fungerte i sorgarbeidet og tilbakevendelsen til rutinene, med etter eller flere barn for lite.

Fungerer for meg akkurat nå:
-Nok hvile (men det er ikke så lett)
-Være sammen med familie og ev. venner
- Høre på fin musikk, løse kryssord
-Gråte når jeg trenger det
-Prate med sosionomen på sykehuset
-Lese/chatte med andre med lignende erfaringer

Har ikke fungert så godt:
- Snakke med leger. Jeg vill ikke generalisere, og det finnes mange flinke og snille leger,men de sier erfaringsmessig ofte ting som jeg opplever som dumt/sårende: "Dette er veldig vanlig" osv.
- Google frenetisk om temaet (likevel gjør jeg det)
-Google alskens kropslige symptomer (får veldig helseangst)

Hva med dere?

 

[Gravid]

Fungerer godt:
- Sove nok
- Være sykemeldt
- Gå tur med hunden
- Se på ting vi liker på tv
- Gråte når det kommer
- Snakke med jordmor på Amathea
- Snakke med andre på forum

Har ikke fungert så godt:
- Dra på jobb/studier
- Snakke med folk som sier «det er jo så vanlig»

 

[Licath]

Akseptere sjokket, nummenheten, gråting, sinne, håpløsheten og alt som følger med første tiden..

Etterhvert;
Hjalp det å:
-lese om temaet - til det kjedsommelige
- lese om andre som hadde mistet (så jeg skjønte det gikk Ann å overleve dette)
- ta imot støtte fra andre, men i små drypp
- gråte tonnevis
- snakke om hva som skjedde, flere ganger om og om igjen.

Hjalp ikke:
Nei, si det…
Hadde heldigvis mye støtte og forståelse fra alle rundt.
Prøvde meg ikke på jobb før halvt år etter og det funket ikke, mye forståelse for det og

 

[Arkimedes]

Nå har det gått hele fire år, men jeg husker godt det som var godt for meg, og hva som ga motsatt effekt:

Positivt:

• Sykle! Jeg er en person som aldri trener, men å sykle uansett hvor jeg skulle var utrolig forfriskende! Tenkte ikke over at det var trening, og «sniktrening» var veldig positivt før ny graviditet 7 mnd senere
• Skriving! Det ble mange sider hvor jeg skrev hele hendelsesforløpet. Nesten som at de vonde minnene ga litt slipp fordi jeg hadde skrevet de ned og ikke var redd for å glemme de dersom jeg ikke tenkte på de
• Droppe folk som tappet meg for energi. Enten for godt, eller bare midlertidig mindre kontakt
• Kontakt med andre som hadde mistet. Primært her inne i Babyverden
• Aktiviteter som ikke krevde noe av meg, og som lot tankene vandre: lego, puslespill, turer

Negativt:

• Prøvde å jobbe alt for tidlig! Jeg endte bare med nye sykemeldinger. Burde ha kommet meg ordentlig før jeg gikk tilbake i jobbe (som jeg hatet!)

 

[Kinakål]

Mistet i februar, så sorgen og opplevelsene føles altoppslukende fortsatt.

Det som hjelper meg er mye alenetid. Enten å ligge i sengen og se på tv, eller å strikke de bittesmå plaggene og teppene.
Jeg har ikke sett så mange filmer og serier i hele mitt liv, som jeg har gjort de siste ukene.

Det som tapper meg for energi er å være med andre enn nærmeste familie. Jeg klarer ikke å henge med i samtaler og orker ikke mye støy. Jeg har også veldig mye tankekjør, og følelsene svinger veldig. Jeg har heller ikke klart å gå tilbake til studiene enda, har utsatt flere eksamener.

 

[I-40590246]

Mistet min lille gutt i uke 24 for under tre uker siden. Det jeg synes har hjulpet har vært å snakke med sosionom på sykehuset, gå lange turer , snakke med venninner som kjenner meg, snakke med kjæresten (han mistet jo barnet sitt han å). I dag logget jeg meg endelig på her, og jeg er jo ikke alene.

Jeg var sykemeldt i forkant pga graviditeten og jobben min er krevende og jeg merker jeg skall jobbe meg tillbake. Men er faktisk under tre uker siden jeg fødte og så mistet sønnen min. Vi har ingen andre barn. Trolig var livmortappen svak.

Det som ikke har hjulpet er å lese i journalen og se alle tingene som gikk galt. Så jeg holder meg unna det.

Hvordan begynte dere ferden tillbake på jobb?

 

[Mekanikerfrue]

Mistet også for straks 3 uker siden. 18+0

Har snakket ett par ganger med sjefen. Priser meg lykkelig for det er ingen selvfølge att han har forståelse for dette men han har vært helt utrolig. Jeg har selv satt meg opp en dato, så henger hodet med så begynner jeg 3 juni. Vi mistet 16 april, hun døde 15 april.

Har ett jobb som krever att hodet er på plass så første uken har jeg kun 1 vakt. Så drar jeg en helg på miniferie med min mellomste på 13 år før jeg skal jobbe 4 fulle uker før ferie i 3 uker. Jeg jobber ikke hver dag pga turnus, men 2-4 vakter i uken.

Men jeg gruer meg til første vakt, den er på 24 timer med en kollega jeg ikke går overens med. Men sjefen skulle ta en samtale med vedkommende. Men om det funker spørs da han har hatt flere samtaler med vedkommende gjennom årene.

 

[Licath]

Mistet min lille gutt i uke 24 for under tre uker siden. Det jeg synes har hjulpet har vært å snakke med sosionom på sykehuset, gå lange turer , snakke med venninner som kjenner meg, snakke med kjæresten (han mistet jo barnet sitt han å). I dag logget jeg meg endelig på her, og jeg er jo ikke alene.

Jeg var sykemeldt i forkant pga graviditeten og jobben min er krevende og jeg merker jeg skall jobbe meg tillbake. Men er faktisk under tre uker siden jeg fødte og så mistet sønnen min. Vi har ingen andre barn. Trolig var livmortappen svak.

Det som ikke har hjulpet er å lese i journalen og se alle tingene som gikk galt. Så jeg holder meg unna det.

Hvordan begynte dere ferden tillbake på jobb?

Lot meg først sørge ferdig, eller, til det punktet jeg kunne fungere. Altså gå i butikken uten at det var ubehagelig.
Så begynte jeg å besøke jobben, og etterhvert følte jeg meg klar. Men det er veldig forskjelllig når man er klar, noen kommer tilbake fort andre bruker over ett år..

De antar at livmorhalsen min og sviktet forresten.

 

[Kinakål]

Mistet min lille gutt i uke 24 for under tre uker siden. Det jeg synes har hjulpet har vært å snakke med sosionom på sykehuset, gå lange turer , snakke med venninner som kjenner meg, snakke med kjæresten (han mistet jo barnet sitt han å). I dag logget jeg meg endelig på her, og jeg er jo ikke alene.

Jeg var sykemeldt i forkant pga graviditeten og jobben min er krevende og jeg merker jeg skall jobbe meg tillbake. Men er faktisk under tre uker siden jeg fødte og så mistet sønnen min. Vi har ingen andre barn. Trolig var livmortappen svak.

Det som ikke har hjulpet er å lese i journalen og se alle tingene som gikk galt. Så jeg holder meg unna det.

Hvordan begynte dere ferden tillbake på jobb?

Mistet i februar og er sykemeldt fortsatt. Hjernen fungerer ikke som den bør, og dagene er fortsatt tunge. Ta den tiden du trenger.

 

[I-40590246]

Mistet i februar og er sykemeldt fortsatt. Hjernen fungerer ikke som den bør, og dagene er fortsatt tunge. Ta den tiden du trenger.

Man må ta tiden till hjelp tenke jeg. Jeg er så redd for å komme tillbake for tidlig for jeg jobber med mennesker. Føle jeg liksom ikke kan gjemme meg vekk viss jeg plutselig blir lei meg.

Takk for att du svarer på det jeg legger ut

 

[Kinakål]

Man må ta tiden till hjelp tenke jeg. Jeg er så redd for å komme tillbake for tidlig for jeg jobber med mennesker. Føle jeg liksom ikke kan gjemme meg vekk viss jeg plutselig blir lei meg.

Takk for att du svarer på det jeg legger ut

Ja, ta tiden til hjelp, det er vel det eneste man kan gjøre, tror jeg.. Det er jo fortsatt veldig kort tid siden dere mistet barnet deres, noe av det vondeste man kan oppleve, så at du ikke er klar enda er ikke rart i det hele tatt..