Det er ganske vanskelig å tenke på ting man kan ha med når man står i det. Tror ingen forventer å miste barnet sitt enten senabort eller dødfødsel. Jeg så ikke den komme i allefall. Vi mistet på målstreken. Da alt skulle liksom være good to go og sikkert. Bare fødsel igjen liksom. Så jeg dessverre hadde bare pakket standard fødebag med viktige ting til jenta og meg selv. Samme helg hun døde planla vi barnedåp. Uken etter planla vi begravelse.. fått et barn i etterkant. Men klarte heldigvis p chille litt på slutten og innse at vi var i mål hvert øyeblikk og pakket litt ekstra den gangen, men ikke mer enn hva jeg har gjort med noen av barna mine ellers eller vesla.. tenker at når man står i det, ts med det viktigste til baby.. og deg selv.. mitt liv sto og i fare for å bli revet fra meg om ikke sykehuset tvang meg i gang med fødsel. For jeg ble alvorlig syk, og var ganske syk den helgen hun forsvant med engle vingene sine. Men kjente liv frem til siste dag. Selv hvor uvel jeg var. Men har da vært uvel på slutten med alle mine, til og med siste mann var jeg dårlig på slutten med. Tenkte at kroppen var dritt lei, å gå gravid. Men jeg er overtids dame, og må ha litt start hjelp.. men heldigvis kjappe fødsler... Så tenkte ikke noe over det. Men det viste seg jo at kroppen forberedte seg på noe ubeskrivelig vondt.