Ting du skulle ønske du visste

[tjuby]

Hei dere som har barn fra før!

Nevn gjerne 1-5 ting dere har lært etter første fødsel/tiden med baby som dere skulle ønske dere visste når dere var førstegangsforeldre!

Alt fra fødsel/tid på sykehus, barseltid, økonomi/shopping/utstyr til baby, kurs, stress, partnerskap, ja.. U name it

 

[Emmeli]

Nå trenger ikke dette gjelde alle. Men for meg

-morkaka kommer ikke nødvendigvis ut av seg selv. Kanskje må du «føde» den også etter fødselen. Og om den da ikke kommer i løpet av en time så må man operere.

-en stund etter fødselen så svetter man for ingenting, og svetten lukter mer enn den vanligvis gjør.

-uansett hvor redd du er for å holde en baby nå, så føles det naturlig etter veldig kort tid etter fødselen.

 

[Lykkenerstor]

Jeg skulle ønske jeg visste:

-det tar tid å øke melkeproduksjonen, hvorvidt man han melk med dagene etter fødselen er ikke avgjørende for å klare å amme. Sugegrepet til baby kan være feil(jeg trodde at så lenge baby lå å suttet på puppen så var det greit, to dager gikk før hun begynte å få melk)

-det er viktig å sette pris på partneren og prioritere tid til hverandre selv etter fødselen.

-barsel tiden varer altfor kort, så nyt tiden på godt og vondt

-pumpe bh er verdt hver eneste krone

-hør på magefølelsen og ikke alle andres råd.

 

[Laanoo87]

Jeg skulle ønske at jeg var mer forberedt på babytiden generelt og alle komplikasjoner som kan komme (gulsot, lite vekt oppgang, smerter etter sying osv) - jeg tenkte at alt skulle være som en dans på roser og ble nok litt tatt på sengen. Jeg var veldig fokusert og forberedt på fødsel, så stoppet det litt der.
I tillegg hadde jeg problemer med utdrivningsrefleksen og da kan man få en nesespray med et hormon som hjelp (på resept).

Med fare for å krise maksimere nå - det er ikke sånn ment, men jeg tror at om jeg var mer forberedt på hva som KAN skje så er det også lettere å takle i hormonrusen etter fødsel om det skulle skje.

 

[Starflower]

Sniker fra oktober
Jeg skulle ønske noen fortalte meg at mann kan få mye vann i beina etter fødsel. Det var utrolig vondt og ubehagelig og varte alt for lenge (1,5 uke), jeg var ikke forberedt og trodde jeg hadde fått blodpropp i begge beina til å begynne med
Jeg skulle ønske noen sa at man burde ha med ammepute på sykehuset (fikk motsatt råd, at man ikke burde ha med), for når man prøver å få i gang ammingen så gjør det alt mye enklere enn å måtte streve med puter og tepper under armen.
Jeg skulle ønske noen fortalte at melken kommer gradvis og at det er helt normalt å bare få ut et par tjukke dråper i starten og at mengden øker ganske gradvis. Ikke bare at det tar tid. Har du måttet ta keisersnitt eller føder prematurt så kan det også ta enda lenger tid før melka setter i gang. Babyen er laget for at melka bruker tid på å sette i gang, magen dens har ikke fått mat på den måten før og den får den maten den skal ha selv om det bare kommer ut noen dråper til å begynne med.
En ting jeg også skulle ønske noen advarte meg om var barseltårer. Nå var min situasjon litt annerledes med prematurt barn og en litt vanskelig start så utgangspunktet var allerede litt sårt, men uansett hvordan fødselen er så får man etter fødsel noe de kaller for barseltårer hvor man bare er lei seg og gråter for absolutt ingen ting! Det er sikkert noen som slipper unna, men det er fint å vite at det er normalt om det skjer.

 

[Lakris<3]

- Hadde på forhånd hørt mye om hvor vanskelig det kan være å amme, og at en ikke nødvendigvis har nok melk, så det var jeg godt forberedt på at kunne skje. Å produsere for mye hadde jeg ikke hørt om, men det var tilfellet her.
- Bekkenleddssmerter kan ta laaang tid å bli kvitt. Søk råd fra fysio som er god på kvinnehelse!
- Beste barselgaven for oss var mat! Spesielt til å ha i fryseren Fylte horn, godt brød, middager.
- Kjøp/arv ting når du føler et behov for det (med unntak av det mest nødvendige, slik som seng, gasskluter, bleier, noen klesskift o.l). Finn ut hva dere har behov for, alle barn er ulike! Vil barnet bare ligge oppå/inntil det hele tiden er det mindre behov for varme klær, nyfødtstol til bordet trengs ikke om spisebordet er stort nok for babyen å ligge på osv.
- Ta det med ro, mye går i faser og babyen endrer seg hele veien.

 

[Bellababy2021]

Skulle ønske jeg var mer forberedt på:

- At den altoppslukende kjærligheten til babyen ikke nødvendigvis kommer med en gang. Man er ganske sliten både fysisk og psykisk og livet er snudd på hodet. Selv om det ikke skjer med en gang, så er det helt greit og det kommer

- Amming er ikke en dans på roser. Jeg trodde ikke nødvendigvis at det var kjempe enkelt, men var ikke forberedt på hvor mye det krever. Altså jeg har ammet i til sammen 5 år nå, så det er sååå verdt det, men starten kan være tøff. Melka kommer ikke med en gang, det tar tid å øke produksjonen, om man øker for mye får man overproduksjon og en baby som får vondt i magen osv osv...

- Brystspreng og melkespreng er ikke det samme. Brystspreng kommer noen dager etter fødsel, og det er viktig å ikke prøve å pumpe vekk denne sprenge. Det kan gjøre vondt verre! Dette erfarte jeg særlig med nr 3 og endte opp med brystbetennelse og 2 uker sengeliggende.

- Jeg tok til meg alle råd og alt som ble kommentert med nr 1 selv om jeg ikke nødvendigvis mente det var riktig for oss. Lærte etterhvert at jeg kjenner min baby best og det beste er å følge magefølelsen og mammahjertet.

- At det er helt normalt å trenge pause fra babyen på samme måte som det er helt normalt å ikke ville la noen andre holde babyen. Man blir litt tullete av hormonene som skal ut av kroppen etter en fødsel. Med nr 1 ble det for meg litt for mye, så jeg ville helst levere henne til alle andre. Med nr 3 nektet jeg andre å holde henne de første 2 ukene... Veldig merkelig, men begge deler er helt normalt

 

[Starflower]

Enig i den første til Bellababy2021, jeg følte at noe var galt med meg fordi jeg ikke fikk den tilknytningen som alle snakket om. Jeg følte ikke den intense kjærligheten før en god stund etterpå, jeg følte at noen bare hadde gitt meg en baby som nå var mitt ansvar. Jeg hadde nok sluppet mange sorger om noen på forhånd hadde fortalt meg at det var vanlig. Den følelsen kommer til slutt!

Også når man ammer så settes utdrivningsrefleksen i gang, den føles litt «sprengende», og hvis man ammer på det ene brystet så setter den i gang refleksen på begge, så det andre bryster starter å lekke melk samtidig. Det er helt normalt, men det er greit å ha i et ammeinnlegg eller en pumpe på til å samle opp det som lekker ut.

 

[Mammamodus :)]

Jeg skulle ønske jeg visste:

1: mitt barn - mine valg.. (uansett hva andre sier, enten det er leger, sykepleiere, familie eller venner).

2: amming er vondt! Men så verdt det. Hadde jeg ikke ringt gråtende til søstra mi når babyen var 3 uker gammel og forklart at amming umulig kunne være så vondt, så hadde jeg aldri visst at det er ganske vanlig at amming kan være vondt og vanskelig ganske lenge! Med førstemann nesten 3 måneder, mens med sistemann her ca 2-3 uker. Men det er så utrolig verdt det!

3: etterpå er man ikke helt seg selv. Man er sliten, har vondt, blør mye, lekker mye osv.. jeg trodde jeg skulle være superkvinne og var ganske skuffa med førstemann når jeg nesten ikke orket annet enn å sitte på sofaen med ungen i armene de første 3 månedene. Jeg skulle ønske jeg hadde vist at man ikke blir helt seg selv med engang, og at det er helt greit!

4: hvis man er usikker på noe, les forskning. Ikke hør på andre, uansett hvem de er eller hvorfor de sier det - følg magefølelsen og les deg opp selv!

5: sist (men ikke minst!), du skjemmer ikke bort babyen ved å kose eller holde mye! Selvfølgelig er det fint å komme inn i en rutine hvor babyen ligger og sover alene og sånn, men hvis babyen gråter - kos den! De er små og trenger hjelp til å regulere. Den tida varer så kort uansett..

 

[Starflower]

Jeg skulle ønske jeg visste:

1: mitt barn - mine valg.. (uansett hva andre sier, enten det er leger, sykepleiere, familie eller venner).

2: amming er vondt! Men så verdt det. Hadde jeg ikke ringt gråtende til søstra mi når babyen var 3 uker gammel og forklart at amming umulig kunne være så vondt, så hadde jeg aldri visst at det er ganske vanlig at amming kan være vondt og vanskelig ganske lenge! Med førstemann nesten 3 måneder, mens med sistemann her ca 2-3 uker. Men det er så utrolig verdt det!

3: etterpå er man ikke helt seg selv. Man er sliten, har vondt, blør mye, lekker mye osv.. jeg trodde jeg skulle være superkvinne og var ganske skuffa med førstemann når jeg nesten ikke orket annet enn å sitte på sofaen med ungen i armene de første 3 månedene. Jeg skulle ønske jeg hadde vist at man ikke blir helt seg selv med engang, og at det er helt greit!

4: hvis man er usikker på noe, les forskning. Ikke hør på andre, uansett hvem de er eller hvorfor de sier det - følg magefølelsen og les deg opp selv!

5: sist (men ikke minst!), du skjemmer ikke bort babyen ved å kose eller holde mye! Selvfølgelig er det fint å komme inn i en rutine hvor babyen ligger og sover alene og sånn, men hvis babyen gråter - kos den! De er små og trenger hjelp til å regulere. Den tida varer så kort uansett..

Fikk du hjelp til å sjekke at sugetaket var riktig og at ikke barnet hadde stramt tungebånd? For amming var ikke vondt for meg med mindre hun hadde dårlig tak på grunn av stramt tungebånd. Følelsen amming ga de første 2 mnd var veldig ekkel, men ikke vondt og jeg fikk beskjed om at hvis det var vondt så var sugetaket feil og at baby da ofte ikke fikk nok ab brystet inn i munnen så da skulle man koble fra og legge til på nytt.

 

[Mammamodus :)]

Fikk du hjelp til å sjekke at sugetaket var riktig og at ikke barnet hadde stramt tungebånd? For amming var ikke vondt for meg med mindre hun hadde dårlig tak på grunn av stramt tungebånd. Følelsen amming ga de første 2 mnd var veldig ekkel, men ikke vondt og jeg fikk beskjed om at hvis det var vondt så var sugetaket feil og at baby da ofte ikke fikk nok ab brystet inn i munnen så da skulle man koble fra og legge til på nytt.

Førstemann var prematur og svak, så ho sleit med å holde på vakum. Ho hadde stramt tungebånd, men ikke nok til å gjøre noe med.. ble sår fordi ho gikk så mye av og på også.. sistemann sleit veldig med sugetak, og vi jobbet masse med det! Hadde ikke stramt tungebånd, men han la seg til et feil sugetak og vi sleit med å snu det rundt. Og de sa at det skjer ofte vistnok. Det snudde seg til slutt! Men smertefullt var det lenge... men allikevel verdt det!

 

[Blåbærfrø]

- Det viktigste for oss var at babyer endrer seg hele veien. De vokser, og nesten alt går i faser og forandrer seg. Jeg fikk litt småpanikk da rutiner ble plutselig endret, eller barnet ville bare ammes hele kvelden, f.eks... Det var dumt, synes jeg nå

- At butikkene er åpne etter fødselen også Ikke kjøp "alt" før fødselen. Finn ut hva dere har behov for, alle barn er forskjellige.

- Følg magefølelsen! Du kjenner babyen din best. Det er helt ok å samsove (trygt) eller å amme i søvn. Det er helt ok å legge babyen i sin egen seng også. Noen mener at det finnes bare en måte å oppdra barna på, som er den eneste rette - det er feil.

- Jeg var glad at jeg leste litt om barseltid og amming. Kroppen forandret seg mye, og det var fint å være litt forberedt.

 

[Starflower]

Førstemann var prematur og svak, så ho sleit med å holde på vakum. Ho hadde stramt tungebånd, men ikke nok til å gjøre noe med.. ble sår fordi ho gikk så mye av og på også.. sistemann sleit veldig med sugetak, og vi jobbet masse med det! Hadde ikke stramt tungebånd, men han la seg til et feil sugetak og vi sleit med å snu det rundt. Og de sa at det skjer ofte vistnok. Det snudde seg til slutt! Men smertefullt var det lenge... men allikevel verdt det!

Første min var prematur med stramt tungebånd også, måtte bruke ammeskjold i starten og fikk for dårlig produksjon av det stramme tungebåndet til at jeg kunne fortsette. Det var ikke veldig stramt, men vi fikk klipp likevel siden vi hadde så mye problemer med det, ikke før jeg ga opp ammingen da. Når hun tok tak litt for langt ut gjor det kjempe vondt! Men jeg fikk enormt god trening på nfi så jeg tror det er grunnen til at det gikk så bra såpass lenge. Merket stor forskjell i hvor nyttig hjelpen var fra person til person, for jeg hadde fått hjelp av sikkert 5-6 forskjellige, så kom det en syvende som bare løste alt av problemer.

 

[Mammamodus :)]

Første min var prematur med stramt tungebånd også, måtte bruke ammeskjold i starten og fikk for dårlig produksjon av det stramme tungebåndet til at jeg kunne fortsette. Det var ikke veldig stramt, men vi fikk klipp likevel siden vi hadde så mye problemer med det, ikke før jeg ga opp ammingen da. Når hun tok tak litt for langt ut gjor det kjempe vondt! Men jeg fikk enormt god trening på nfi så jeg tror det er grunnen til at det gikk så bra såpass lenge. Merket stor forskjell i hvor nyttig hjelpen var fra person til person, for jeg hadde fått hjelp av sikkert 5-6 forskjellige, så kom det en syvende som bare løste alt av problemer.

Høres ganske likt ut ja. Men jeg var førstegangsfødende i ett land hvor nesten ingen ammer, og jeg ble oppfordret til å bruke mme. Fikk ingen hjelp, så jeg fant ut av ting selv, og det gikk seg til! Men du og du hvor vondt det gjorde i starten...! Ammet ho til ho var to år, og hadde veldig overproduksjon det første året. Sikkert fordi ho ammet så ofte, og fordi jeg hadde så mye melk så måtte jeg pumpe litt først for at ho ikke bare skulle få den tynne melka. Dette fant jeg mest ut via venner og på nett.. kjedelig at du mista melka da! Det problemet har jeg heldigvis aldri hatt, og hvis jeg er redd for det så har jeg pumpet litt elstr for å passe på produksjonen føler meg nesten ekspert på amming og pumping nå, for jeg har hatt tre veldig forskjellige barn, og alle har fått morsmelk på en eller annen måte frem til de er ganske gamle, (to ammet og en fikk morsmelk på flaske pga ganespalte). Men jeg er alltid åpen for å lære mer

 

[Maritius]

Enig med starflower. Jeg ønsker jeg var forberedt på barseltårer. Jeg hadde faktisk ikke hørt om det før da jeg fikk førstemann. jeg måtte ofte låse meg inn på do og grine. Uten grunn egentlig. Jeg ble bare akutt trist. Fikk også megadårlig samvittighet i starten av alt mulig. Som f.eks da vi kom hjem fra sykehuset. Jeg måtte sette fra meg lillemann i babystolen fordi jeg skulle ta med fødebagen fra bagasjen på bilen. Det tok ca 7 sekunder, men jeg hadde såååå dårlig samvittighet at jeg måtte gråte en skvett. Komisk når jeg tenker på det nå men der og da var det skikkelig ille. Syntes så synd på han da jeg la han for å sove og. Måtte sitte helt inntil å se på han så han skulle slippe å være alene. Herregud asså, jeg må le av meg selv nå

var ikke sånn med nr 2 og 3 skal sies. Heldigvis

 

[Hageblomsten]

1 - Jeg var ikke kjent med styrtfødsel, bare det at man gjerne føder likt som sin egen mor. Mamma brukte 36 timer på å få meg ut, mens jeg fødte på to timer. Var derfor forberedt på en lang fødsel, men fikk i stedet en fødsel med kontinuerlige rier uten pauser og uten mulighet for smertelindring (de sa jo at jeg hadde masse tid).

2 - Som andre skriver: Den umiddelbare, sterke kjærligheten til barnet kommer ikke alltid. Følte jeg fikk et tilfeldig barn som jeg nå måtte «passe». Hadde null tilknytning til henne og ønsket bare å gi henne til første person som kom inn døra slik at jeg kunne sove. Viste seg at jeg hadde fødselsdepresjon (vår nydelige helsesøster oppdaget dette veldig raskt, så hadde det ikke vært for hun ville jeg nok levd med depresjonen lenger).

3 - Erstatning kan være en gudegave! Fy søren som vi holdt på med å få til ammingen. Tok tre måneder før hun klarte å ta brystet. Pumpet og ga på flaske frem til da. Opplevde en natt til søndag at jeg ikke klarte å gi melk (sikkert pga stress og depresjon), og var helt fra meg fordi vi ikke hadde mat til babyen vår. Hun gråt av sult hele natten, og jeg gråt av fortvilelse og følte meg som den verste moren. Mannen kjørte ut for å finne en søndagsåpen butikk så fort han kunne for å kjøpe erstatning. Denne gangen skal vi ha en boks klar.

4 - Ta imot all hjelp. Si ja hvis svigermor spør om hun skal komme og ta klesvask, at søstera di lager middag eller at pappa drar innom butikken for dere. Alt er kaos de første månedene, og ting som husarbeid kommer så innmari langt ned på lista.

5 - Vær raus med deg selv. Babyen har utviklingssprang, økedøgn og dager hvor alt oppleves totalt feil. Dette er helt normalt, og det du gjør er absolutt godt nok. Trenger du en time out vekk fra babyen så er det bare bra og helt i orden. Du må fungere som deg selv og som et menneske oppi denne zombietilværelsen, og et avbrekk i ny og ne gir deg muligheten. Ellers kan det bli vanskelig å være en rasjonell mamma og en god partner.