Time out metoden?
- Trådstarter ToSmå2010
- Opprettet
Stolt 2barns mamma
Gift med forumet
vi bruker det ikke,men snuppa har fått blitt satt på en stol en gang i b.hagen på gangen der,så hun pleier å gjøre det selv av og til når hun er hjemme,hehe..
ettersom vi ikke bruker det selv så kan jeg ikke si så mye om det,men syns det er viktig at man bruker belønning og kommunikasjon også med barnet mens det er i time-out.
har du sett på nanny forresten?
ettersom vi ikke bruker det selv så kan jeg ikke si så mye om det,men syns det er viktig at man bruker belønning og kommunikasjon også med barnet mens det er i time-out.
har du sett på nanny forresten?
Det har faktisk hendt noen ganger den siste uken.... Jeg setter henne da i trappen og sier hun ikke har vært snill og derfor må hun sitte der... Hun har begynt med å tømme ut innhold i drikkefglassene sine, og det om og om igjen, hun forstår ikke at hun ikke skal, måtte derfor prøve å ty til dette slik at hun kanskje forstår... De to første gangene gråt hun, den siste gangen satt hun bare der og lekte med sokkene sine.. [8D] HUn er kanskje litt for liten... ? Sitter der toppen 30-40 sekunder alene før jeg går og henter henne /setter meg med henne..
ToSmå2010
Forumet er livet
ORIGINAL: stolt mamma 2008
vi bruker det ikke,men snuppa har fått blitt satt på en stol en gang i b.hagen på gangen der,så hun pleier å gjøre det selv av og til når hun er hjemme,hehe..
ettersom vi ikke bruker det selv så kan jeg ikke si så mye om det,men syns det er viktig at man bruker belønning og kommunikasjon også med barnet mens det er i time-out.
har du sett på nanny forresten?
Okai[:)] Ja har sett på nanny, er litt usikker på hva jeg syns om denne metoden.. Derfor tenkte jeg å sette meg litt inn i det før jeg evnt prøver noe..
ORIGINAL: Labambie
http://www.unt.se/barnochforaldrar/barn-ska-vaxa---inte-lyda-1041407-default.aspx
Sikkert nyttig lesning... [&:] Jaja.. Sikkert like mange svar som eksperter... Jeg vet ikke hva som er rett eller galt [&:][8|][:-]
K
Kickie
Guest
Jeg har skrevet en tordentale om time-out før, så limer den bare inn her:
(Og til dere som nå gir meg pes for at jeg ikke kommer til å svare på en stund, så er jeg på jobb og har ikke tid til å sitte på bv hele dagen... )
Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.
Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.
En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?
Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.
En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.
Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.
Time-out er dressur!
(Og til dere som nå gir meg pes for at jeg ikke kommer til å svare på en stund, så er jeg på jobb og har ikke tid til å sitte på bv hele dagen... )
Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.
Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.
En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?
Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.
En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.
Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.
Time-out er dressur!
trudepude_
Elsker forumet
Vi har ikke prøvd dette enda (syns hun er for liten), men er åpen for at den kan prøves senere! Følger med her..
Det fungerer her også..
eucalyptus
Forelsket i forumet
hvor gamle bør barna være før man kan begynne med det? [8|]
*yummymummy*
Gift med forumet
Er ikke en metode jeg ville brukt... er jo den nye skammekroken det der!
Her tar jeg barnet ut av situasjonen, og prater med han/hun, isteden for å ta det ut av situasjonen, ut av rommet, og la det sitte ute for å straffe for oppførselen, som ikke er akseptabel, til h*n kommer og sier unnskyld.
Her tar jeg barnet ut av situasjonen, og prater med han/hun, isteden for å ta det ut av situasjonen, ut av rommet, og la det sitte ute for å straffe for oppførselen, som ikke er akseptabel, til h*n kommer og sier unnskyld.
ToSmå2010
Forumet er livet
ORIGINAL: Kickie
Jeg har skrevet en tordentale om time-out før, så limer den bare inn her:
(Og til dere som nå gir meg pes for at jeg ikke kommer til å svare på en stund, så er jeg på jobb og har ikke tid til å sitte på bv hele dagen... )
Time-out er opprinnelig en metode som ble utviklet for å takle ekstremadferd hos ungdommer. Det er først nå i det siste at det er blitt en poppis-metode blandt småbarnsforeldre. En ny type skammekrok.
Ja, man skal selvfølgelig fjerne barnet fra situasjonen om det er utagerende, eller om h*n trenger en pause, men jeg tror det er veldig viktig å skape et skille mellom time-out og time-in.
En time-out for meg er at barnet skal taes vekk fra situasjonen og bli plassert alene en plass i så og så mange minutter for å tenke over det gale h*n har gjort.
Ved en time-IN derimot tar man også barnet vekk fra situasjonen, men istedenfor å plassere det alene, setter man seg ned med barnet og snakker med det. Gir rom for følelsene. Kanskje barnet rett og slett bare trenger litt oppmerksomhet?
Begge "metodene" starter med det samme, nemlig å ta barnet vekk fra en situasjon, men metoden som gagner barnet best er en time-in. Istedenfor å bli ekskludert når ting er vanskelig, blir man heller inkludert for å lære.
En time-out kan føre til at barnet føler at når ting blir trist og vanskelig inni seg, blir forholdet til foreldre og andre autoritetspersoner vanskelig. Satt på spissen: Når jeg er trist og frustert er det ingen som liker meg.
Det er så mange som bruker time-out bare fordi det er det som er "in" nå, uten å ha satt seg inn i alternativene eller de grunnleggende prinsippene til metoden.
Time-out er dressur!
Skjønner hva du mener.. Som jeg skrev lenger opp her så er jeg veldig usikker på hva jeg syns om denne metoden.. Derfor prøver jeg å sette meg inn forskjellige "metoder" før jeg prøver noe.
JEG syns man skal gjøre det som fungerer for ditt barn jeg. For noen barn er ikke Time out riktig, men for noen er det det.. Syns det er så mye nå man ikke kan gjøre fordi det ikke er "pedagogisk" riktig.. går litt over stokk og steiner noen ganger..
Du kan prøve Time out og se ann hvordan hun tar det og hvordan hun reagerer[:)]
Du kan prøve Time out og se ann hvordan hun tar det og hvordan hun reagerer[:)]
*yummymummy*
Gift med forumet
ORIGINAL: eucalyptus
hvor gamle bør barna være før man kan begynne med det? [8|]
man bør aldri begynne med time-out...
Stolt 2barns mamma
Gift med forumet
ORIGINAL: ToSmå2010
ORIGINAL: stolt mamma 2008
vi bruker det ikke,men snuppa har fått blitt satt på en stol en gang i b.hagen på gangen der,så hun pleier å gjøre det selv av og til når hun er hjemme,hehe..
ettersom vi ikke bruker det selv så kan jeg ikke si så mye om det,men syns det er viktig at man bruker belønning og kommunikasjon også med barnet mens det er i time-out.
har du sett på nanny forresten?
Okai[:)] Ja har sett på nanny, er litt usikker på hva jeg syns om denne metoden.. Derfor tenkte jeg å sette meg litt inn i det før jeg evnt prøver noe..
ja jeg også er usikker,men syns nanny har en fin måte å bruke den på..
hvis vi noen gang må bruke dne metoden så skal vi også være flinke med belønning og å kommunisere bra med henne om hva og hvorfor[:)]
*yummymummy*
Gift med forumet
ORIGINAL: Qualitas
Syns det er så mye nå man ikke kan gjøre fordi det ikke er "pedagogisk" riktig.. går litt over stokk og steiner noen ganger..
syns du det er riktig å bruke dressur på små barn, og metoder som time out? når det kan skade barnets selvfølelse?
eucalyptus
Forelsket i forumet
ORIGINAL: *yummymummy*
ORIGINAL: eucalyptus
hvor gamle bør barna være før man kan begynne med det? [8|]
man bør aldri begynne med time-out...
eller time-in, som kickie sier..
Fru Riskorn
Forumet er livet
Jeg bruker time-out. Svært sjelden, men jeg har brukt det. Jeg har en jente som er veldig flink å følge beskjeder og bruker mye mer ros for ønsket atferd enn konsekvenser for uønsket. Ved et par anledninger har jeg funnet det nødvendig. Det er viktig at time-out gis av en forelder som selv har kontroll over sitt eget sinne, og derfor bør man ha tenkt grundig gjennom hva som skal sis og gjøres i forkant.
Her er en side om time-out: http://www.oppforung.no/index.php?option=com_content&view=article&id=31&Itemid=133
En veldig lang, men fin innføring i PMTO, og begrepet "pausetid" som brukes der: http://www.atferdssenteret.no/getfile.php/Filer/Atferdssenteret/Ekstranett/PMTO%20terapeut/Aartun%20og%20Tisløv_Hovedoppgave.pdf
De som er negative og kritiske til time-out er ofte voksne som har en god kontroll over sitt eget temperament og som er flink å regulere egne følelser. Det er viktig å huske at det ikke gjelder alle voksne, og at svært mange barn og voksne er kommet inn i et såkalt "tvunget samspill" der den voksne stadig føler de må bevise sin autoritet for å bli respektert. Dette går utover relasjonen mellom barn og voksne. Jeg er enig med at dersom den voksne mesterer sitt eget temperament, og i tillegg har et barn som er velsignet med et lett temperament, så er det naturlig å unngå bruk av pausetid/timeout. Men, temperamentet er medfødt og nesten umulig å endre, dermed vil det være ulike behov for ulike mennesker.
Jeg synes det er en ekstra fornedrelse av voksne med et hissig temperament det som gjøres av noen her, nemlig å legge frem en metode som funker for dem som en metode som er negativ for barna deres. Det er ikke lett å ha et medfødt vanskelig temperament, og en ekstra byrde blir det at bedrevitere skal forbarme seg over deg for å fortelle deg at du ikke burde vært sånn. Som oftest har et hissig temperament medført vanskeligheter nok for folk før de spør om hjelp her inne, både for dem selv og for dem i rollen som foreldre. Voksne er ulike, barn er ulike, samme metode virker ikke på alle. Jeg ser gang på gang at de psykologene/barnepsykriaterne som er kritiske til ulike metoder er veldig generaliserende. Ferber vil ikke være negativt for alle barn, time-out vil ikke være negativt for alle barn. Ikke legg frem svak dokumentasjon og synsing og fremstill det som ekspertise og forskning. Informer gjerne, men legg det frem som det det er, nemlig et partsinnlegg - ikke sannheten.
Her er en side om time-out: http://www.oppforung.no/index.php?option=com_content&view=article&id=31&Itemid=133
En veldig lang, men fin innføring i PMTO, og begrepet "pausetid" som brukes der: http://www.atferdssenteret.no/getfile.php/Filer/Atferdssenteret/Ekstranett/PMTO%20terapeut/Aartun%20og%20Tisløv_Hovedoppgave.pdf
De som er negative og kritiske til time-out er ofte voksne som har en god kontroll over sitt eget temperament og som er flink å regulere egne følelser. Det er viktig å huske at det ikke gjelder alle voksne, og at svært mange barn og voksne er kommet inn i et såkalt "tvunget samspill" der den voksne stadig føler de må bevise sin autoritet for å bli respektert. Dette går utover relasjonen mellom barn og voksne. Jeg er enig med at dersom den voksne mesterer sitt eget temperament, og i tillegg har et barn som er velsignet med et lett temperament, så er det naturlig å unngå bruk av pausetid/timeout. Men, temperamentet er medfødt og nesten umulig å endre, dermed vil det være ulike behov for ulike mennesker.
Jeg synes det er en ekstra fornedrelse av voksne med et hissig temperament det som gjøres av noen her, nemlig å legge frem en metode som funker for dem som en metode som er negativ for barna deres. Det er ikke lett å ha et medfødt vanskelig temperament, og en ekstra byrde blir det at bedrevitere skal forbarme seg over deg for å fortelle deg at du ikke burde vært sånn. Som oftest har et hissig temperament medført vanskeligheter nok for folk før de spør om hjelp her inne, både for dem selv og for dem i rollen som foreldre. Voksne er ulike, barn er ulike, samme metode virker ikke på alle. Jeg ser gang på gang at de psykologene/barnepsykriaterne som er kritiske til ulike metoder er veldig generaliserende. Ferber vil ikke være negativt for alle barn, time-out vil ikke være negativt for alle barn. Ikke legg frem svak dokumentasjon og synsing og fremstill det som ekspertise og forskning. Informer gjerne, men legg det frem som det det er, nemlig et partsinnlegg - ikke sannheten.
ORIGINAL: *yummymummy*
ORIGINAL: Qualitas
Syns det er så mye nå man ikke kan gjøre fordi det ikke er "pedagogisk" riktig.. går litt over stokk og steiner noen ganger..
syns du det er riktig å bruke dressur på små barn, og metoder som time out? når det kan skade barnets selvfølelse?
men det er nettopp det jeg lurer litt på noen ganger om det faktisk gjør det.. Jeg mener jo at alle barn er forskjellig og reagerer forskjellig. Og noen kan kanskje ta det innover seg på en slik måte som du sier.. men jeg tror også at det kan fungere på noen. Og at man da kan prøve..
Får en sånn følse av at det er så mye som "skader" selvfølsen osv nå.. dressur er jo kunn et ord på det som noen har brukt.. Selvfølgelig høres ikke det bra ut.