Tilrettelegging på jobb

[linegj]

Hei! Vil gjerne høre litt rundt deres erfaringer rundt tilrettelegging på jobb, hva får du tilrettelagt og hvordan fungerer det i hverdagen?

Jeg har en kjempe fin sjef som ofte spør meg hvordan det går og sier at jeg må ikke være redd for å si i fra om det er noe jeg trenger tilrettelegging på. Det er jeg kjempe takknemlig for, men jeg får meg ikke til å sitte å "utlevere" meg selv, og innrømme at det er rett og slett dritt til tider..

Jeg jobber i barnehage og har en medarbeider på avdelingen som har tilrettelegging pga andre ting og det fungerer bare på papiret. Og om tilretteleggingen skal fungere krever det at alle andre på avdelingen er skikkelig på, og tar over de tyngste oppgavene, selv om de har tusen ting å gjøre selv. Denne medarbeideren har også tilrettelegging slik at hun skal få litt ekstra pause i løpet av dagen, noe som det så vidt blir tid til et par ganger i uken.

Kjenner jeg begynner på plages med løfting av barn, bleieskift, legging og påkledning. Men det er likevel unaturlig å ikke ta del i disse oppgavene på jobb da en småbarnsavdeling består mye av dette. Skal jeg bare rope på noen andre når et barn gråter? Eller sende barnet med full bleie videre til noen andre? Huff.. Dette ble litt negativt, men dette er tanker som kverner godt i hodet nå om dagen.

Innspill og erfaringer rundt tilrettelegging? Har det fungert for dere, og hvordan tar man opp dette med sjefen?

 

[Dreamy]

Jeg jobber også på småbarnsavdeling, og plages med bekkenløsning. Tilrettelegging har vært til god hjelp for meg, hvis ikke hadde jeg nok blitt sykemeldt tidligere.

De andre skal ta det meste av bæring, legging, påkledning og bleieskift. Men realiteten er jo ofte en annen, da vi sjelden er 3 på avdeling og jeg av og til er alene!

Jeg har prøvd å løse det med at barns klatrer mye selv. vi har stige opp til stellebordet, de klatrer opp på stolene selv og vi har en stol som de bruker opp i vognene. Dette har lettet mye for meg.
Men jeg er nå kommet til et punkt der ingenting hjelper lenger

 

[Rapunzell]

Jeg har tilrettelegging. Jobber ikke i barnehage, men på sykehjem. Er utenom grunnbemanningen, så er leid inn vikar for meg. Der funker sånn delvis. Jeg er ikke i pleien, men det blir ofte like mye gåing og ståing allikevel. Enkelt for de andre og spørre om jeg kan hente ting, hjelpe til med intravenøst, blodprøver, dele medisiner, ta vitale parameter osv. Hvis en pasient er dårlig, kan jeg heller ikke la være å hjelpe til. Så ofte er rygg, bekken, bein og hofter ødelagt etter jobb og fritiden brukes på lade batteriene til neste vakt.

Jeg har kommet dit at jeg ikke ser noen annen løsning enn å redusere litt. Jobber 100% nå, men kommer til å gå ned til 70 % snart. Hadde det ikke vært for tilrettelegging hadde jeg ikke klart å stå i jobb i det hele tatt på grunn av bekkenløsningen, så det har definitivt noe for seg selvom det til tider kan bli strevsomme vakter

 

[linegj]

Jeg jobber også på småbarnsavdeling, og plages med bekkenløsning. Tilrettelegging har vært til god hjelp for meg, hvis ikke hadde jeg nok blitt sykemeldt tidligere.

De andre skal ta det meste av bæring, legging, påkledning og bleieskift. Men realiteten er jo ofte en annen, da vi sjelden er 3 på avdeling og jeg av og til er alene!

Jeg har prøvd å løse det med at barns klatrer mye selv. vi har stige opp til stellebordet, de klatrer opp på stolene selv og vi har en stol som de bruker opp i vognene. Dette har lettet mye for meg.
Men jeg er nå kommet til et punkt der ingenting hjelper lenger

Er sjelden man er full bemanning på avdeling hos oss også, så blir helt feil å ikke ta i et tak der det trengs for min del. Men jeg skal bli flinkere til å ta i bruk hjelpemidler og la barna klatre opp selv, det var et skikkelig godt tips Sitter en del på gulvet og leker sammen med barna, men det er jo sykt ubehagelig det også 8D

Jeg har tilrettelegging. Jobber ikke i barnehage, men på sykehjem. Er utenom grunnbemanningen, så er leid inn vikar for meg. Der funker sånn delvis. Jeg er ikke i pleien, men det blir ofte like mye gåing og ståing allikevel. Enkelt for de andre og spørre om jeg kan hente ting, hjelpe til med intravenøst, blodprøver, dele medisiner, ta vitale parameter osv. Hvis en pasient er dårlig, kan jeg heller ikke la være å hjelpe til. Så ofte er rygg, bekken, bein og hofter ødelagt etter jobb og fritiden brukes på lade batteriene til neste vakt.

Jeg har kommet dit at jeg ikke ser noen annen løsning enn å redusere litt. Jobber 100% nå, men kommer til å gå ned til 70 % snart. Hadde det ikke vært for tilrettelegging hadde jeg ikke klart å stå i jobb i det hele tatt på grunn av bekkenløsningen, så det har definitivt noe for seg selvom det til tider kan bli strevsomme vakter

Det hørtes ut som en god løsning, og så bra at det har hjulpet deg å være i jobb lengre Ser for meg at det er tunge tak på sykehjem også, og harde gulv og mye ståing! Er ikke godt å komme hjem til helg og bruke hele helgen til å hvile seg opp og så bli helt utkjørt allerede på tirsdag.. Føler jeg sover hele tiden med mindre jeg er på jobb.. Sykt dårlig samvittighet for jenta på 17 mnd.

 

[Ennovy89]

Jeg jobber også i barnehage og småbarn, har ikke noe tilrettelegging enda. Men det er nok fordi jeg har kollegaer som hjelper meg. Jeg kan legge, skifte bleie, kle på osv de letteste barna, det går fint. De tyngre ungene ber jeg kollegaene mine om å ta, eller de tilbyr seg. De vil ha meg på jobb så lenge som mulig, så de tilbyr seg med glede. Jeg føler de får en ekstra belastning pga det, men de deler jo på. Jeg kan gjøre alle oppgaver, men ikke hele tiden og med alle barn.
Men jeg tenker at du må prate med sjefen din, at du ser at tilrettelegging som kollegaen din får, ikke hjelper. Så hvis de vil ha deg på jobb så lenge som mulig må tilretteleggingsrutinene endres, kanskje ha et møte med alle på avdeling, sjefen og den som blir satt inn som ekstra for deg? Prate om hva en tilrettelegging er, hva betyr det for deg, hva betyr det for de andre, hva klarer/orker du, hva bør du unngå å gjøre osv. Vær ærlig på det, det hjelper! Jeg har vært ærlig på at å vaske bord etter måltid sliter på ryggen min, jeg kan ta noen, men ikke alle og ikke de med mest søl feks.

 

[linegj]

Jeg jobber også i barnehage og småbarn, har ikke noe tilrettelegging enda. Men det er nok fordi jeg har kollegaer som hjelper meg. Jeg kan legge, skifte bleie, kle på osv de letteste barna, det går fint. De tyngre ungene ber jeg kollegaene mine om å ta, eller de tilbyr seg. De vil ha meg på jobb så lenge som mulig, så de tilbyr seg med glede. Jeg føler de får en ekstra belastning pga det, men de deler jo på. Jeg kan gjøre alle oppgaver, men ikke hele tiden og med alle barn.
Men jeg tenker at du må prate med sjefen din, at du ser at tilrettelegging som kollegaen din får, ikke hjelper. Så hvis de vil ha deg på jobb så lenge som mulig må tilretteleggingsrutinene endres, kanskje ha et møte med alle på avdeling, sjefen og den som blir satt inn som ekstra for deg? Prate om hva en tilrettelegging er, hva betyr det for deg, hva betyr det for de andre, hva klarer/orker du, hva bør du unngå å gjøre osv. Vær ærlig på det, det hjelper! Jeg har vært ærlig på at å vaske bord etter måltid sliter på ryggen min, jeg kan ta noen, men ikke alle og ikke de med mest søl feks.

Takk for godt svar! Jeg må vel bare si det som det er, selv om jeg synes det er ubehagelig å "klage", spesielt siden jeg går i et vikariat. Føler at jeg ikke har samme rettighetene til å be om div. som en fast ansatt, men dette er kun i mitt eget hode. Kommer til å holde meg mye lengre i jobb om vi får i gang litt tilrettelegging nå iallefall, enn om jeg skal vente til det virkelig begynner å ta på.