Tillitsbrudd...

  • Trådstarter Trådstarter Bekymret
  • Opprettet Opprettet
B

Bekymret

Guest
hvordan hadde dere reagert dersom den dere var gift med foretok en investering som innebar en økning i lån på kr 300000, selv om du sier at du ikke er enig i den?

Jeg synes det er en altfor stor avgjørelse å ta på egen hånd, og bevisst mot partners ønske. Kjenner derfor at dette gjør noe med mitt syn på min ektefelle; synes ikke jeg blir respektert, og dermed gnager det på min tillit til partneren min. Er redd dette får store negative konsekvenser for vårt forhold...

Hva tenker dere?
 
Det ville jeg overhodet ikke synes noe om!!!
En ting er at man som ektefeller kan øke felles lån i visse tilfeller, men uten å vite hva slags transaksjon det her er snakk om så tror jeg etter din reaksjon at dette ikke er ett vanlig husholdningslån.
Du hefter m.a.o ikke for lånet, og kan kreve at vedkommende betjener dette lånet selv.

http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/1870/1886/1889
 
Nei nå vet ikke jeg hva pengene har gått til? Men jeg hadde blitt ganske sur hvis han tok den avgjørelsen uten min samtykke!
 
Her har vi en avtale om å diskutere/si fra om alle investeringer som koster mer enn noen tusenlapper, uavhengig av om det går fra felles lån, felles sparepenger eller "egne" sparepenger.

Jeg ville aldri godtatt noe sånt.
 
Nei hadde ikke respektert det uten min tilatelse syns at man skal være enige om slike store avgjørelser sammen. vet heller ikke hva pengene skal gå til.
 
Jeg var gift med en som gjorde det... Vi ble skilt for 2 år siden.
 
Det hadde jeg hatt store problemer med å akseptere og tolerere! Skummelt at én part i et ekteskap tar opp et så stort lån uten å drøfte med den andre parten. Litt vanskelig å si noe mer om det ettersom du ikke skriver hva lånet skal brukes til, men uansett er noe slikt absolutt ikke greit for mitt vedkommende. Jeg ville ikke godtatt dette og det hadde medført et stort tillitsbrudd som jeg ikke vet om jeg hadde kunnet tilgi. Hva sier han selv da? Håper dere finner ut av dette sammen!
 
Mulig jeg formulerte meg dårlig i hi.
Vi hadde diskutert saken, og jeg mente vi ikke skulle foreta den aktuelle investeringen, da prisen var for høy etter mitt syn. Jeg var villig til ca halvparten av gjeldsøkninga, men det var tydelig ikke godt nok.
Så dette valget tik min partner til tross for at vi ikke var enige.
Den nye gjelda er kun i min partners navn, men i hverdagen betyr ikke det noe. Det som må betales der reduserer jo det partneren min kan bidra med til andre fellesutgifter. Og om det innebærer mer jobbing for å tjene mer, så blir jo jeg sittende med mer ansvar alene for barna.

For meg er det tillitsbruddet i dette som føles værst...
 
Knerten07 skrev:
Det hadde jeg hatt store problemer med å akseptere og tolerere! Skummelt at én part i et ekteskap tar opp et så stort lån uten å drøfte med den andre parten. Litt vanskelig å si noe mer om det ettersom du ikke skriver hva lånet skal brukes til, men uansett er noe slikt absolutt ikke greit for mitt vedkommende. Jeg ville ikke godtatt dette og det hadde medført et stort tillitsbrudd som jeg ikke vet om jeg hadde kunnet tilgi. Hva sier han selv da? Håper dere finner ut av dette sammen!
Klikk for å utvide …

Han sier at han skjønner det var dumt gjort overfor meg, men mener fortsatt at det var riktig avgjørelse å foreta investeringen.

Kjenner dette blir en belastning på forholdet, men håper vi kommer igjennom det på en ok måte... Men har sagt klart ifra om at om noe lignende skjer igjen, kan vi i allefall ikke gå videre sammen.
 
Det var skikkelig dårlig gjort! Hva er vitsen å diskutere det når han overkjører deg likevel? Nei, da hadde jeg vært skikkelig sur, altså!
 
Litt vanskelig å si uten å vite hva pengene gikk til. Kanskje du er for rigid i vetoet ditt, og han egentlig har rett? Jeg skjønner at du er sint for at han gikk bak din rygg og gjorde det, men kanskje han hadde en god grunn?

Hvis det fører til at han betaler mindre av felles utgifter, eller må jobbe slik at daglige gjøremål faller mer på deg skjønner jeg det, det hadde jeg ikke akseptert. Men hva samboeren ellers bruker sine egne penger på er ikke noe jeg legger meg borti. Så lenge det ikke går utover meg.
 
Til og med investeringer på f eks "bare" 1500 kr skal diskuteres og være i enighet om her i huset iallfall .
 
Har hatt noe liknende her. Skulle kjøpe bil og jeg syns han ville ha for dyre biler, han fortalte hva bilen kostet og jeg sa det var altfor dyrt. Han skulle kjøpe den likevel og avtalte dag og hente bilen. Viser seg at jeg må være deleier også. Kunne ikke si nei når alt var klart og kun min underskrift gjenstod, angrer nå på at jeg ikke bare nektet. Viste seg i ettertid at bilen var enda dyrere enn han sa til meg også, og nå betaler vi på en bil vi egentlig ikke har råd til, men som vi heller ikke har råd til å selge da den har tapt seg så mye i verdi. Han har innsett at det var idiotisk og han gjør ikke det igjen.
 
Nei slike ting må diskuteres, og man må bli enige før avgjørelsen kan tas
 
her i huset har ikke en av oss mulighet til å ta opp 300 000 i lån alene uten den andres samtykke. vi vil få avslag i banken.

Vi diskuterer alt over 1000-1500 kr...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp