evighusbygger
Elsker forumet
Har tatt meg i det i det siste å tenke tilbake på hvor fantastisk svangerskapet og fødselen var... tross alt, så gikk fødselen over all forventning og jeg elsket å gå gravid. Alle dager var riktig nok ikke like perfekte, og de har man vel lettere for å glemme hihi. Samboer fikk såklart gjennomgå rett som det var, når man ser tilbake på det så var det gigantiske ting der og da men bare små pusleting idag.
Tiden som gravid var noe av det mest unike og fine jeg har vært med på, ubeskrivelig takkmenlig for at vi slapp å slite med å få barn, nå som snuppa er til så river det i hjerterota for de som strever siden vi fikk det så lett til. Den fantastiske følelsen av å bære på et nytt liv som sambo og jeg skal oppdra sammen, vi er lenket sammen for livet av den store overveldende oppgaven vi har framfor oss.
Fødselen begynner å komme i bakgrunnen for det blir stadige nye inntrykk som skal fordøyes, er redd for å glemme den utrolige opplevelsen.. så i ettertid er det godt å vite at man har det på film. Men jeg likte ikke at sambo filmet der og da, alle kårnie kommentarene og trommehinnesprengende uvle-ul :) Det som man hører om "urkvinnen" syns jeg stemmer godt, man får krefter man ikke ANER man har og selv om man tror man skal stryke med av smerter så er det over i samme øyeblikk ungen er ute og oppe på brystet! Er veldig stolt over at jeg klarte den enorme oppgaven det er å føde og at det ble uten dop selv om det ikke var et mål i seg selv, men uansett stolt over at jeg fikk det til på egen hånd. Kvinnekroppen er merkelig.
Blir nostalgisk av å tenke tilbake på alt som har skjedd det siste året, livet blir aldri det samme hvor man før kunne ta det meste på sparket. Men jeg håper og tror det blir et bedre liv med større ting å glede seg over nå som det er fyllt med et lite vidunder. Gleder meg allerede til neste gang, savner magen litt allerede hehe. Håper hvertfall vi får sjansen en gang til! :)
Ble kanskje langt dette, men setter stor pris på dere mars-jentene og ville derfor dele litt hverdagstanker med dere! Skriv gjerne om deres egne tanker om tiden vi har lagt bak oss alle sammen her inne!
Tiden som gravid var noe av det mest unike og fine jeg har vært med på, ubeskrivelig takkmenlig for at vi slapp å slite med å få barn, nå som snuppa er til så river det i hjerterota for de som strever siden vi fikk det så lett til. Den fantastiske følelsen av å bære på et nytt liv som sambo og jeg skal oppdra sammen, vi er lenket sammen for livet av den store overveldende oppgaven vi har framfor oss.
Fødselen begynner å komme i bakgrunnen for det blir stadige nye inntrykk som skal fordøyes, er redd for å glemme den utrolige opplevelsen.. så i ettertid er det godt å vite at man har det på film. Men jeg likte ikke at sambo filmet der og da, alle kårnie kommentarene og trommehinnesprengende uvle-ul :) Det som man hører om "urkvinnen" syns jeg stemmer godt, man får krefter man ikke ANER man har og selv om man tror man skal stryke med av smerter så er det over i samme øyeblikk ungen er ute og oppe på brystet! Er veldig stolt over at jeg klarte den enorme oppgaven det er å føde og at det ble uten dop selv om det ikke var et mål i seg selv, men uansett stolt over at jeg fikk det til på egen hånd. Kvinnekroppen er merkelig.
Blir nostalgisk av å tenke tilbake på alt som har skjedd det siste året, livet blir aldri det samme hvor man før kunne ta det meste på sparket. Men jeg håper og tror det blir et bedre liv med større ting å glede seg over nå som det er fyllt med et lite vidunder. Gleder meg allerede til neste gang, savner magen litt allerede hehe. Håper hvertfall vi får sjansen en gang til! :)
Ble kanskje langt dette, men setter stor pris på dere mars-jentene og ville derfor dele litt hverdagstanker med dere! Skriv gjerne om deres egne tanker om tiden vi har lagt bak oss alle sammen her inne!
