Tilbake :o)

[surrehodet]

Lillegutt og jeg kom hjem fra sykehuset på tirsdag og har kost oss veldig hjemme et par dager nå :o)

Etter et helt ukomplisert svangerskap og masse tegn på at han var klar til å komme snart i forrige uke, slimproppen gikk, tegningsblødning, rier om nettene osv ble lillegutt plutselig veldig rolig. Jordmor anbefalte meg på fredag om å kontakte føden for å sjekke ham, mest for å berolige meg, det ble jeg imidlertid IKKE. Lillegutt hadde ikke lagt på seg siden uke 37 og det var minimalt med fostervann, overlege ble sendt bud på, ho sveipa over ulbilde, snudde seg mot meg og sa at vi måtte settes igang imorra tidlig, ble livredd for lillegutt, men begge legene sa han ikke var i umidellbar fare.

Ble satt igang lørdagsmorgen, ble veldig kraftige,hyppige rier med engang jeg fikk geleen, etterhvert fikk jeg ingen pauser i riene selv om de var kraftige var de lite arbeidsomme, så jordmor tøyde,strakk for å få åpningen større. Etterhvert stupte pulsen til lillegutt ved hver rie, og leger og eklstra jordmor kom inn, ble fryktelig skremmende, men alle beroliget meg. Til slutt kom gullet mitt, med navlesnoren dobbelt rundt halsen, de sprang avgårde med ham, var de verste minuttene i hele mitt liv ;o( Bf beroliget meg hele tiden men han var egentlig i full panikk selv også, men skjulte det for meg, så hørte vi noen illsinte hyl og inn kommer lillegutt og blir lagt på brystet mitt :o)
Begynte å suge melk med engang, kom råmelk med engang heldigvis, de siste dagene har han hengt konstant i puppen, han tar vel igjen den tapte næringen de siste 4 ukene...

Til tross for at han ikke hadde vokst noe og nesten ikke hadde fostervann, og fikk hard medfart under riene,var han i fin form heldigvis :o)

Nå bare koser vi oss hjemme :o)

 

[PolarZebra]

Så godt å høre at alt gikk bra og at barnefaren klarte og holde seg såpass i ro så han fikk roet ned deg da[:D]

Gratulerer så veldig mye[:D][:D]

 

[Lykkeliten_84]

Så godt at alt gikk bra, skremmende hvor fort ting kan snu, men nå er han her og han har det godt i lag med deg, det er det viktigeste. Hvor stor var han da, mtp at han ikke hadde vokst på en stund? Eller fått næring var det kanskje?

Uansett, godt å se deg igjen! [:)]

 

[surrehodet]

Takk :o) Han veide 3230, så var jo tålig "stor" men det var det samme lege anslo i uke 37, men tror viktigste årsak til at vi ble satt igang var at legene kunne nesten ikke se noe vann, og lite blodgjennomstrøming fra morkaka.

Men fra tirsdag til onsdag la han på seg 110gram så han prøver iherdig å ta igjen det tapte tror jeg :o)