Tilbake i jobb

Mamma til G

Betatt av forumet
VIP
Nå er det ikke lenge før permisjonen er over. Jeg kan ikke være den eneste som kjenner en dyp sorg over tanken på å være borte fra baby i så mange timer?
Jeg kjenner jeg gruer meg bare mer og mer. Men mange har jo klart det før meg. Lengste jeg har vært borte fra baby er 20 min. Nå skal jeg klare 8 timer! Hvordan motivere seg selv til denne overgangen?
 
Det er tøft ja. Denne gangen har jeg hjemmekontor p.g.a pandemien, men med første var det skikkelig kjipt å måtte være borte så lenge.
Prøvde å motivere meg med å glede meg til jeg kom hjem til det gode smilet hans og se gleden i øynene hans da jeg kom hjem. Pappaen var også flink å sende bilder så jeg så hvor fint de hadde det. Ellers prøvde jeg bare å fokusere og ha det fint på jobb, men lettere sagt enn gjort det da. Det er i starten det er verst da, før man blir vant med det:)
 
Jeg har unngått å tenke på det, men nå kjenner jeg at jeg gruer meg:bag: skal i tillegg starte med 9-timers vakt som varer til godt etter leggetid:nailbiting:
 
Jeg er kanskje alene om å mene det, men gud så deilig det var å begynne å jobbe igjen! Jeg hadde en litt tøff permisjonstid med første ungen. Gledet meg vilt nå til en permisjon hvor jeg var litt mer avslappet og visste litt mer hva jeg gikk til. Men etter jul har det å ha permisjon under en pandemi virkelig tatt knekken på livsgnisten min. Jeg trengte å bruke hodet til noe annet, snakke med andre og gjøre noe jeg følte meg god på. Har en mye bedre hverdag nå med full jobb og hvor jeg faktisk kan føle på gleden av å reise hjem til far og to barn!
 
Jeg er kanskje alene om å mene det, men gud så deilig det var å begynne å jobbe igjen! Jeg hadde en litt tøff permisjonstid med første ungen. Gledet meg vilt nå til en permisjon hvor jeg var litt mer avslappet og visste litt mer hva jeg gikk til. Men etter jul har det å ha permisjon under en pandemi virkelig tatt knekken på livsgnisten min. Jeg trengte å bruke hodet til noe annet, snakke med andre og gjøre noe jeg følte meg god på. Har en mye bedre hverdag nå med full jobb og hvor jeg faktisk kan føle på gleden av å reise hjem til far og to barn!
Jeg kjente også på at det var sykt godt å komme på jobb å se mennesker igjen
 
Følger. Sorry, ikke noe oppløftende ord , jeg Gruer meg noe så sykt. Vil ikke være borte fra henne så lenge. Kan ikke fatte at vi må det når de er såå små! Vi fullammer jo å bare jeg som legger henne osv. Kjenner dyp sorg for å skal begynne på jobb ja. Være borte 8-17:30. Er 30 min til jobb. Bare se henne noen timer. Jeg aner ikke hvordan man skal klare det, tenker nå jeg.
 
:Heartred
Følger. Sorry, ikke noe oppløftende ord , jeg Gruer meg noe så sykt. Vil ikke være borte fra henne så lenge. Kan ikke fatte at vi må det når de er såå små! Vi fullammer jo å bare jeg som legger henne osv. Kjenner dyp sorg for å skal begynne på jobb ja. Være borte 8-17:30. Er 30 min til jobb. Bare se henne noen timer. Jeg aner ikke hvordan man skal klare det, tenker nå jeg.



Takk for at jeg ikke er alene om å føle det :Heartbigred nå er det to uker til jeg har første vakt, og jeg trodde aldri at det kom til å bli så vanskelig før jeg ble mor!
 
Back
Topp