Jeg slengte meg på et svangerskapsstudie på St. Olavs for noen uker siden, og i den anledning fikk jeg innkalling til blodprøvetaking og ultralyd i dag. Studiet går ut på å utvikle en måte å forutse svangerskapsforgiftning på, og dermed også kunne motarbeide den før den melder sin ankomst. Jeg har dermed fått to gode beskjeder i dag:
1. Det er liten sannsynlighet for at jeg vil utvikle svangerskapsforgiftning. Programmet deres er jo ikke 100 % sikkert, så jeg fikk streng beskjed om å kontakte lege om jeg likevel skulle få symptomer, men p.g.a. den lave risikoen hadde de ikke behov for meg mer i studien ;)
2. Den beste nyheten var jo at det stod bra til med magenurket. H*n lå ganske så rolig, så fikk tatt tydelig bilde, og vi så fem fingre og fem tær. Hjertet slo 161 slag i minuttet, og nurket ble målt til 59mm. Jeg er i dag 12+3, bare fire dager kortere på vei enn ifølge menstermin, og det hadde jeg vel strengt talt regna med.
SÅ godt å ha sett at det faktisk er liv der inne!
Også lå h*n og vinka til oss.
1. Det er liten sannsynlighet for at jeg vil utvikle svangerskapsforgiftning. Programmet deres er jo ikke 100 % sikkert, så jeg fikk streng beskjed om å kontakte lege om jeg likevel skulle få symptomer, men p.g.a. den lave risikoen hadde de ikke behov for meg mer i studien ;)
2. Den beste nyheten var jo at det stod bra til med magenurket. H*n lå ganske så rolig, så fikk tatt tydelig bilde, og vi så fem fingre og fem tær. Hjertet slo 161 slag i minuttet, og nurket ble målt til 59mm. Jeg er i dag 12+3, bare fire dager kortere på vei enn ifølge menstermin, og det hadde jeg vel strengt talt regna med.
SÅ godt å ha sett at det faktisk er liv der inne!
Også lå h*n og vinka til oss.
