Til hvem, og når, deler dere nyheten? ✨

EnDrøm25

2020 ♡ 2021
Novemberbarna 2021
Pumpkin Bumps 2025
Når deler du/dere nyheten om det kommende familiemedlemmet?

Når får nærmeste familie vite det? Eventuelle søsken til babyen? Venner? Sjefen/kolleger? Når deler du offentlig?

Del med hverandre deres tanker rundt dette :Heartred
 
Personlig venter vi med å dele det til våre to små som skal bli storesøsken, og nærmeste familie etter NIPT i uke 9. Øvrige familie og venner får vite i uke 12 etter OTUL!

Offentlig har jeg ikke tenkt så mye på enda :happy:
 
Last edited:
Vi har blitt gravide via IVF, så det er flere som er «med» i prosessen :Heartred Mine to nærmeste venninner fikk vite det i dag (de har fått være med på testing på meldinger siden vi begynte å ha prøvd en stund), og foreldrene til meg og samboer får vite det på onsdag (som er offisiell testedag og dagen vi informerer klinikken og får time til UL i uke 7) siden de vet når egget ble satt inn og «forventer» svar på onsdag! :hilarious: Kommende storebror får ikke vite noe før OTUL i uke 12 ish, med mindre jeg blir skikkelig dårlig. Det er rett og slett fordi han er så ekstremt følsom, og har ventet på dette i alle år så vi vil legge best mulig til rette :Heartred Offentlig kommer etter det en gang!
 
Mine foreldre har fått vite det og to venninner. Bestekompisen til samboer også og en annen venn / kollega.
Resten venter vi med, hverfall før privat UL i uke 7, men skal prøve å holde litt lenger enn det om mulig.
 
Vi har sagt det til business partneren min, måtte for å sette prosjektet vårt på vent. 4 venninner vet det og ene broren min. Ellers venter vi :Heartred
 
Vi har sagt det til mine foreldre, et vennepar, også gjettet søskenbarnet mitt det :wideyed: jeg klør etter å si det til alle, men tror vi iallfall venter til uke 8 da vi er over 7 ukers kneika fra sist. Vet ikke om jeg klarer å vente helt til uke 12 med å si det til søsknene våre:happy093:talk030
 
Har sagt det til svigers, mine foreldre og søsknene mine og hannes. Resten får vite etter uke 12
 
Siden jeg er alene og skal bli solomor, så har mamma og pappa vært med siden prosessen startet på sen sommeren :) Mamma har vært med på uttak, så det var helt naturlig at de fikk vite det :) I tillegg vet to venninner det, mest fordi hun ene også går gjennom IVF og følger hverandre veldig likt ☺️
 
Vil helst vente til etter uke 12. Men,tror ikke det er mulig da jeg alltid blir så kvalm og dårlig allerede i uke 6 når jeg er gravid :hungover: Så må nok informere arb.giver og kanskje noen fler før uke 12. Håper så inderlig på et et svangerskap uten ekstrem kvalme denne gangen :smiley-angelic001
 
Per nå vet 6 veninner det(har vært veldig åpen om probleme vi har møtt på med pcos og at vi må bruke letrozol). Så ble naturlig å dele det med dem i denne prosessen. Men også for å ha føere å lene meg på om det skulle gå noe galt. Resten har jeg ikke tenkt på. Satser på å vente litt med foreldre og besteforelddre, de synes ventetiden ble så lang forrige gang.
 
Har to venninner som vet det og samboer per nå. Hadde EXU i jula med påfølgende operasjon 2 januar og da endte vi opp med å fortelle hele familien hva som skjedde. Vanskelig å holde det skjult sånn mellom jul og nyttår med masse familiebesøk osv. Ble overraskende nok gravid veldig fort etter EXU, så tror ikke folk forventer det så raskt. Jeg mista i august 2024 og ble ikke gravid før i Desember og folk vet jo ikke at vi har prøvd helt siden MA i august. Men føler jo familien har vært med på hele reisen nå, med MA og EXU så jeg har litt lyst å fortelle det allerede. Men forteller det hvertfall når vi vet at alt ligger på rett plass rundt uke 7. Vi fortalte det i uke 9 med førstemann. Det er aldri noen garanti, sannsynligheten er mindre for at dere går galt for hver uke ja, men alle blir så glade av flere babyer i familien så hvorfor ikke bare dele gleden tenker jeg :Heartred
 
Fortalte det i klubb i går, de visste om prøvingen. Så når vi snakket om den andre gravide i klubben, så spurte de ganske direkte "hvordan går det med prøvingen deres?!", og jeg klarte jo ikke å holde meg :laughing002
Jeg prøvde meg på "vi får se" mens bestevenninna mi avslørte den bløffen på 1 sekund :dance008

Veldig koselig da! At noen vet, at jeg ikke er "alene". Men familie får ikke vite enda, vil være litt lengre på vei først :Heartred
 
Her må jobb informeres ila de nærmeste dagene iom at jeg jobber på en plass med mye utagering og mye holdesituasjoner. Så må jeg taes ut av min stilling ganske kjapt. Føles VELDIG rart å skulle si det så tidlig :hilarious: men venter nok en uke for å se at det ikke ender i kjemisk
 
Samboeren min har vært vekkreist forrrige uke da jeg fikk positiv test. Måtte ringe med resultatet, men glemte å minne han på at han ikke måtte fortelle det til noen. Idag når han kom hjem, så sa han at han nesten røpte seg til broren :smiley-ashamed004
Vi har halvveis blitt enige om å vente til omkring uke 12, men vanskelig å si om kanskje et par nære får vite det tidligere
 
Har lyst å fortelle det til bestevenninna mi idag! Har hatt lyst å fortelle det lenge! Men vi har ikke hatt mulighet til å møtes, og jeg vil ikke ta det over telefon!
Nå ligger hun syk hjemme, og vil ikke ha besøk eller noe :yuck:
Men jeg klarer ikke å holde det hemmelig lengre!!
Hvordan kan jeg "ta vare på henne" men samtidig fortelle henne våre gode nyheter?
Hun er jo selvsagt også midt i en separasjon, da mannen hennes holder på å gå fra henne :sad015
 
Har lyst å fortelle det til bestevenninna mi idag! Har hatt lyst å fortelle det lenge! Men vi har ikke hatt mulighet til å møtes, og jeg vil ikke ta det over telefon!
Nå ligger hun syk hjemme, og vil ikke ha besøk eller noe :yuck:
Men jeg klarer ikke å holde det hemmelig lengre!!
Hvordan kan jeg "ta vare på henne" men samtidig fortelle henne våre gode nyheter?
Hun er jo selvsagt også midt i en separasjon, da mannen hennes holder på å gå fra henne :sad015
Skjønner den er vanskelig. Kanskje vente til hun er frisk? Så invitere henne med på kafe eller noe også fortelle henne da? :Heartred Du kjenner venninnen din best, så du vet nok hvordan hun tar det?
 
Skjønner den er vanskelig. Kanskje vente til hun er frisk? Så invitere henne med på kafe eller noe også fortelle henne da? :Heartred Du kjenner venninnen din best, så du vet nok hvordan hun tar det?
Har ventet i over 3 uker på å fortelle :sad015
Snakker med henne hver dag, så det er liksom så vanskelig å ikke si noe, for det passer ALDRI å møtes....
Tror bare jeg må dukke opp på døra eller noe.
Vi har nesten alltid hatt det sånn at når en av oss har hatt det litt dritt, så lever den andre i skyene, og når det da har gått til helvette med den som er i skyene har den som har hatt det dritt fått et nytt liv og har det mye bedre :laughing002

Tror bare jeg må møte opp jeg altså, med en bukett blomster eller noe kanskje? Og en sjokkis kanskje! :dance008
 
Sa det til min mor med en gang jeg fikk svakt positiv test, mest fordi jeg forventa at den skulle bli negativ som alle de andre testene, og fikk helt sjokk. Samboer var på crossfit (jeg var hjemme pga migrene) så måtte bare si det til noen. Og da var det greit å ringe mamma :hilarious: Så sendte henne også bilde av clearbluetesten så hun også kunne få vite det "sikkert" siden jeg var litt sånn "kan jo være skyggestrek da" når jeg sa i fra med den første testen. Har også sagt det til den kvinnlige parten av ett vennepar av oss, og en av mine tre søstre. Er veldig dårlig på å holde på hemmeligheter, så tok 'når skal vi egentlig si det til folk' praten i går, men hadde jo da i realiteten allerede sagt det til mange. :hilarious:

Ble enige om at samboer skulle si det til den mannlige parten av vårt vennepar (er forsåvidt en veldig nær og kjær barndomsvenn av oss begge), begge i venneparet vet også at vi skulle begynne å prøve, så er vel ikke så lenge til han ville ha spurt uansett. Han ville også si det til sin mor i person, så satser på at vi stikker innom henne relativt snart. Generelt sett så forteller vi det vel til alle nære relativt raskt(jeg greier virkelig ikke å holde på ting som skjer med meg), men andre for nok ikke vite det før en i hvertfall har vært på ultralyd eller det begynner å vises.
 
Sa det til min mor med en gang jeg fikk svakt positiv test, mest fordi jeg forventa at den skulle bli negativ som alle de andre testene, og fikk helt sjokk. Samboer var på crossfit (jeg var hjemme pga migrene) så måtte bare si det til noen. Og da var det greit å ringe mamma :hilarious: Så sendte henne også bilde av clearbluetesten så hun også kunne få vite det "sikkert" siden jeg var litt sånn "kan jo være skyggestrek da" når jeg sa i fra med den første testen. Har også sagt det til den kvinnlige parten av ett vennepar av oss, og en av mine tre søstre. Er veldig dårlig på å holde på hemmeligheter, så tok 'når skal vi egentlig si det til folk' praten i går, men hadde jo da i realiteten allerede sagt det til mange. :hilarious:

Ble enige om at samboer skulle si det til den mannlige parten av vårt vennepar (er forsåvidt en veldig nær og kjær barndomsvenn av oss begge), begge i venneparet vet også at vi skulle begynne å prøve, så er vel ikke så lenge til han ville ha spurt uansett. Han ville også si det til sin mor i person, så satser på at vi stikker innom henne relativt snart. Generelt sett så forteller vi det vel til alle nære relativt raskt(jeg greier virkelig ikke å holde på ting som skjer med meg), men andre for nok ikke vite det før en i hvertfall har vært på ultralyd eller det begynner å vises.
Jeg lurer litt på hvem du er, siden vi begge bor i samme by :hilarious: Men det trenger du ikke fortelle! Bare gøy at flere i området har termin i oktober :love017

Jeg klarer egentlig ikke la være å fortelle søsteren min og mamma ting, men nå har det vært så mye med broren min at jeg ikke orker prate mer en nødvendig med de alle 3. Yngste broren min skal bli pappa for første gang i mai og han fikk vite det, han lovte å ikke fortelle noen andre :D

Det er jo så spennende med denne reisen frem til termin. En blir både utålmodig, lei, glad og forventningsfull, så bare kjekt å dele med noen :Heartred
 
Back
Topp