til førstegangsfødende....

Surrine

Surrine

Flørter med forumet
Vet dere hva som venter dere etter fødsel?

Det viste ikke jeg og fikk meg et supersjokk!

Iallefall til dere som føder vaginalt da;

- kan vente dere blødninger/ ala mensen i 2-6 uker.varierer fra person til person...

- sammentrekninger av livmor, minner om kynnere

- om dere revner eller må sy, ha en flaske grønnsåpe hjemme som dere kan skylle med.
tørk underlivet med føner, veldig bra for de med sting.

- mulig du får hemorider pga av pressing, ha en salve hjemme samt isbiter!!! og ikke for å snakke om denne GRØNNSÅPEN.

-Tårer, masse tårer og fortvilelse, det er helt normalt.

- lite søvn.... mye lite søvn for du har sikkert lest om alt som kan gå galt den første tiden og er årvåken for å få med deg alt!

- nye lyder i huset.

m.m

Har du noe du lurer på så spør, mange her som var kokko med den første. ( iallefall jeg)
 

Eller som meg:

En unge som fort kom inn i spiserutiner.

Masse søvn, pga snill unge og hjelpsom mann....

Ellers bare fryd og gammen, helt nydelig og ligge hver kveld og se på denne skapningen....

Åååå, gu som jeg gleder meg!!!!!!!!!!

 
Så bra for deg:)

Jeg hadde det ikke sånn. Det hjalp ikke hvor flink mannen var/er og hjelpe til når han var på jobb:)
Var veldig mye som jeg ikke viste og derfor tenker jeg det er kjekt kanksje for andre om de lurer på noe slik at de som har opplevd begge deler kan gi noen tips
 
Gullklump, slik var det her også :) 


MEN, ja... 

Jeg blødde i 6 uker, hadde så pause på 2 uker og så fikk jeg mensen

Det kan komme svære klumper med blod ut, type på størrelse med tennisballer

Da de skal få ut morkaka presser de hardt og brutalt på magen og det kan være temmelig vondt

Første natten på sykehuset var underlig, hadde et lite barn i armene, hun ville ikke sove, jeg var helt ny på dette og vi hadde ikke blitt kjent enda, så den første natten tilbrakte vi på en stol i gangen på barsel :P Delte rom med ei til så ville ikke holde henne og hennes lille våken... 

Jeg fikk beskjed om at førstegangsfødende ikke har etterrier, dvs rier i magen etter at barnet er ute, men at det var det jeg hadde. Så jeg hadde ikke det, men jeg hadde det. Logikk ^^ 

Jeg vil anbefale at dere handler inn litt nan så det står i skapet i tilfelle, bleier i størrelse 1 og 2, at mest mulig er klart. Jeg hadde også kjøpt og vasket klær i størrelse 50-56-62, og det var jeg glad for iom at jeg slapp å gå i butikker med et lite nurk

Det er kaldt i oktober, det blir neppe mye trilleturer på dere med nyfødt bebis, og da dere først er ute må babyen være veldig godt kledd 
 
Syns det er flott at den "stygge" sannheten også kommer frem. For det er vell for de aller fleste at hverdagen med ny baby i hus er rosenrød. Jeg hadde også en baby som sov og var snill men var alikevell kronisk utslitt pga lav blodprosent etter fødsel.

En annen til jeg vil legge til er dette med ammingen. Det er slit i begynnelsen, og skal være litt jobb. Det er slettes ikke sikkert at babyen tar puppen med en gang, en blir sår, det gjør vondt MEN det blir bedre:D
 
Signerer Surrine! 

Det var IKKE en kjeft som fortalte meg at jeg ville føle meg som rompa til en apekatt etter å ha trøkket en 4 kilos unge ut og sist! Det første jeg sa etter fødsel var,visst jeg har missforstått(noe som jeg sikkert har) SÅ forstår jeg nå hva som menes med SPRENGT HØNE 

Ellers utenom det var alt bare flott.......................
 
Hahahahahahaha, ler så jeg neste dauer :)

Det er supert at noen opplever at de har barn som sover natten lang og alt er flott og fint. Men for mange så oppleves det ikke sånn, og det er IKKE galt. For man er sliten etter en fødsel og kroppen trenger å komme seg.  Etter som jeg ser på dette forumet så er det en del som også sliter med bekkenplager, dette bedrer seg etterhvert men ikke men en gang en har plumpa ut babyen.
For de som er riktig så uheldige får depresjoner og det er også NORMALT.
Enten det er dama eller mannen faktisk..
Mange kan ha et glansbilde på det å skulle få en liten baby, det er viktigere å være realistisk i forhold til det som skal skje. Men det som er utrolig kjekt å vite er at å føde barn er noe damer alltid har gjort
 
*knis* Jeg husker at jeg ikke turte å gå på dodo på mange dager sist, fordi det føltes som om ALT av innvoller osv skulle falle ut hvis jeg presset litt *flire litt* 

Vi har mye å glede oss til 
 
Vil bare si at det er ikke alltid det et så fælt. He. Klarte ikke legge babyen min fra meg. Han var jo bare såååå nydelig! Å blø i noen uker var jo ikke så deilig. Men putt putt. Fikk antydninger til hemorider. Men det forsvant med engang jeg fikk kjøpt de greiene på apoteket. Å selvfølgelig blir du litt sår og ømm i dåsa. Men ikke alle som revner. Hos meg gikk amminga supert fra første dag. Var litt sår i starten for jeg "dro han av" i stede for å "koble han av". Å sove gutt har jeg heldigvis alltid hatt. Selfølgelig er det noe helt nytt og livet vil bli forandra;) men ville bare si at jeg har overlevd det og gjør det igjen:) for det har absolutt vært verd det. Ikke det at jeg ville si at alt er perfekt. Men følte det var litt mye "skremsel" her;p Men Selfølgelig kan enkelt slite med noen ting og andre med andre ting. Om du kjenner at du er sliten er det greit å spør om hjelp
 
Jeg hadde et barn som sover hele natta fra første stund,jeg hadde et barn som sov 4-5 timer på dagen og var blid og fornøyd resten av dagen... MEN! Bak enhver hyggelig fasade er det alltid noe og jeg/vi hadde alt... Dessverre... Jeg var fysisk syk i 8-12 mnd etter fødsel med ulike ting,Vår barn er født alvorlig kronisk syk og livet vårt var styrt av sykdom,sykehus,innleggelser lege osv... Samlivsbrudd var et faktum og det tok 2,5 år får jeg og min kjære halvdel fant tilbake til hverandre.. Tøft? Ja! Men jeg hadde ikke byttet livet mitt med noen... Bare gjort noen endringer underveis i forhold til helsevesenet osv. Idag.. Lykkeemoticon Vi venter et frisk barn og dette skal vi klare og jeg mener vi er sterkere enn noen gang!

Ikke et syteinnlegg,bare et lite hint om at det ordner seg til slutt..Som regel ;)

Vær glad for det dere har,nyt det dere har og gled dere over det dere har i vente og ta LIVET SOM DET FALLER SEG
 
Barn nr 2 sov også hele natten, så det var ikke det verste. Ha mange store bind liggende, alla slike man får på apoteket, til de første dagene etter fødsel... jeg blødde masse. De er dyre, så lønner seg å kjøpe litt og litt. Måtte bytte veldig ofte. Kjøp ammeinnlegg og brystsalve til brystene. Ha skjell liggende og en automatisk brystpumpe som tar det verste før ungen skal ta tak, gjør ammingen litt lettere... 

Stingene klødde! 
 

Emlas skrev:
Vil bare si at det er ikke alltid det et så fælt. He. Klarte ikke legge babyen min fra meg. Han var jo bare såååå nydelig! Å blø i noen uker var jo ikke så deilig. Men putt putt. Fikk antydninger til hemorider. Men det forsvant med engang jeg fikk kjøpt de greiene på apoteket. Å selvfølgelig blir du litt sår og ømm i dåsa. Men ikke alle som revner. Hos meg gikk amminga supert fra første dag. Var litt sår i starten for jeg "dro han av" i stede for å "koble han av". Å sove gutt har jeg heldigvis alltid hatt. Selfølgelig er det noe helt nytt og livet vil bli forandra;) men ville bare si at jeg har overlevd det og gjør det igjen:) for det har absolutt vært verd det. Ikke det at jeg ville si at alt er perfekt. Men følte det var litt mye "skremsel" her;p

Det er vell strengt tatt ikke skremsel? Men sannheten for veldig veldig mange. Jeg fikk meg tidenes slag på tryne fordi alt en hører er de fine historiene. Jeg var en av de som fikk fødselsdepresjon og er på ny blitt syk med svangerskapsdepresjon.

Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at det ville bli slitsomt, at det kunne gjøre vondt nedentil i ukesvis etter fødselen, at man ble sliten av å miste blod og at man blir forbanna obstipert av jerntablettene som skal gjøre en mindre sliten.
 
Super tråd!!

Jeg hadde ikke peiling på at man blødde i 5-6 uker etter fødselen.. Når jeg tenker meg om så høres ho det ganske logisk ut. Har også hørt fra andre at man sover aldri like bra som en gjorde før en fikk barn. Underbevisstheten din tenker alltid på barnet, og ligger litt på vakt. Jeg kommer til å sjekke at babyen puster 100 ganger iløpet av de første nettene hjemme!
 
Syns det er bra mange engasjerer seg!
For jeg skulle ønske noen kunne ha fortalt meg litt på forhand om hva en kan forvente, og om de ikke oppfylles på godt og vondt så vet man litt....
Å få et barn er det mest fantastiske man kan oppleve, etterspillene når baby er komt er ulike. Men håper at de som skal føde første gang ikke er total blank som jeg var.... For mulig jeg var heeelt i egen boble men jeg ble litt sjokka over alt det fysiske/psykiske som var etterpå, mulig jeg ikke har omgåttes så mange småbarnsforeldre før jeg selv fikk. Uansett så opplevde jeg det som litt tabu og det er trist.

Ingenting må jo være bedre enn de som føler seg i superform og opplever at barnet faller til ro i hjem og ved amming/mating. Men det er ikke rart om det ikke føles sånn heller. Ser det er kommet mange flere gode råd om hva som er lurt å tenke på.
 

Frk.Careface skrev:

Emlas skrev:
Vil bare si at det er ikke alltid det et så fælt. He. Klarte ikke legge babyen min fra meg. Han var jo bare såååå nydelig! Å blø i noen uker var jo ikke så deilig. Men putt putt. Fikk antydninger til hemorider. Men det forsvant med engang jeg fikk kjøpt de greiene på apoteket. Å selvfølgelig blir du litt sår og ømm i dåsa. Men ikke alle som revner. Hos meg gikk amminga supert fra første dag. Var litt sår i starten for jeg "dro han av" i stede for å "koble han av". Å sove gutt har jeg heldigvis alltid hatt. Selfølgelig er det noe helt nytt og livet vil bli forandra;) men ville bare si at jeg har overlevd det og gjør det igjen:) for det har absolutt vært verd det. Ikke det at jeg ville si at alt er perfekt. Men følte det var litt mye "skremsel" her;p

Det er vell strengt tatt ikke skremsel? Men sannheten for veldig veldig mange. Jeg fikk meg tidenes slag på tryne fordi alt en hører er de fine historiene. Jeg var en av de som fikk fødselsdepresjon og er på ny blitt syk med svangerskapsdepresjon.

Jeg skulle ønske at noen fortalte meg at det ville bli slitsomt, at det kunne gjøre vondt nedentil i ukesvis etter fødselen, at man ble sliten av å miste blod og at man blir forbanna obstipert av jerntablettene som skal gjøre en mindre sliten.


Nai. Forstår fullt ut at ikke alle har det like lett. Å svangerskaps depresjon er ikke så sjeldent. (har selv vært deprimert, men ikke gjennom svangerskapet). Å det skjer mange ting en ikke vet om som førstegangsfødende. Å det en god tråd som en kan forberede førstegangsfødende. Men jeg ville bare si (til de førstegangsfødende) at det ikke trenger å Være alle som må slite med mye våkennetter og slikt. Det var ikke for å skrive mot de som ikke har hatt det så lett. Håper du forstod innlegget mitt bedre nå:)
 
Heldigvis var jeg fullt over alt dette, men her kommer et tips fra meg:

Jordmoren jeg hadde var helt fantastisk. Etter fødsel kom hun inn med et bind hun hadde hatt i frysern. Gud så deilig det var!!! Husker ikke helt hva det skulle være godt for, muig for å lindre smerte og hevelse, men var kjempe deilig!

 
Tenker tilbake på barseltårene som et mareritt, de var ikke jeg forberedt på... Blod, vondter, kolikk, lite søvn og depresjon var jeg "klar" for, men den grininga a gitt!!!
 
Skremsel? Jeg syntes det er kjempeartig å mimre! Lo bokstavlig talt når jeg kom på enkelte ting... 

Det er ikke tiden ETTER fødsel jeg gruer meg til, gleder meg til alt det det, greit nok det er ikke haha morsomt å blø, men det er ikke poenget heller. Det har ingenting å si alt i alt.

Selve fødselen er ingen behagelig opplevelse, så de gleder jeg meg ikke til, men det er vel mer fornuft enn skremsel? 
Man skal presse en hel baby ut av et hull på størrelse med en 20. kroning, det er ikke unormalt at mange ikke gleder seg til det... 

Anowho, det er selvforskyldt og kroppene våre er skapt for akkurat dette :) 
 
Gutten vår tok puppen med en gang, og sov bra. Hønemor som jeg er, så vekket jeg ham hver 3. time på natta for å gi ham mat.
Det som jeg syntes var litt slitsomt, var alt besøket på pasienthotellet, rakk aldri å hente meg inn, sove så mye som jeg ville fordi vi hadde besøk tidlig og sent. Så denne gangen tror jeg vi skal begrense det litt, så får de heller komme når vi har kommet hjem.
 
Hehe! Jeg trur nok det er bra og være forberedt. Så vet man at det er normalt, og kan heller glede seg over alt det koselige :)
Jeg blødde i nærmere 8 uker, det var så slitsomt.. Ikke var det bare litt heller!! Babyen var IKKE en sovebaby. Han sov maks 2 timer i strekk om natta, før han var våken et par timer. På dagtid var det maks 20 min, på armen! Jeg klarte heller ikke å slippe kontrollen helt, så det utenkelig å sove noe mens andre skulle passe babyen. Så lite søvn ble det! Litt styr med ammingen også, blant annet pga veldig mange rare råd fra fødestedet.
Menmen, disse tingene var jeg forberedt på - så det gikk egentlig helt greit :)
Det jeg derimot ikke var klar over - var den voldsomme melkelekkasjen!!! Jeg satt med store håndduker nedi skjorta som ble gjennmvåte i løpet av kort tid. Madrassen vår så ikke ut, til tross for håndduker også der. Det lukta, var klissete, forferdelig ubehagelig, og ikke minst flaut når vi hadde besøk! Så nå har jeg store planer om å finne på noe lurt til neste gang, tips tas i mot med takk! Har nesten vurdert å tape plastposer under.. ;)
En annen ting er at stingene mine ble satt å stramt at de ikke forsvant av seg selv, og de var skikkelig vonde. Jeg klarte knapt å stå oppreist de første 3 ukene. Fikk høre at det var normalt... Men etter 3 uker ble jeg tatt på alvor, og stingene ble fjernet. 3 dager senere var jeg nesten helt fin, jordmora sa at sånn skulle det ikke være!

Men, barseltida er akkurat hva man gjør den til selv tror jeg. Ved å bare fokusere på de positive tingene og prøve å ikke tenke over alt det andre, får man det så mye bedre :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp