Til ettertanke

[Mamsemoms]

I en travel hverdag møter et skilt meg i barnehagen hver morgen. Det er så fint og så treffende at jeg deler det her:

Hva ville barnet du en gang var, tenkt om den voksene du er i dag?


Det får meg alltid til å pakke mobilen langt vekk når jeg henter i barnehagen og være til stedet. Tiden flyr så fort <3

 

[Minimamma]

Jeg har aldri telefonen tilgjengelig når jeg henter/leverer. Har begynt å "glemme" den når jeg leker med barna hjemme også. Føles helt fantastisk å legge den vekk!
Hadde jeg vært barn og sett meg selv som voksen ville jeg nok ofte følt med mindre viktig enn telefon og PC.. Syns utviklingen verden har tatt er trist!

 

[Mrs. Lynch]

Det er en tankevekkende setning.

 

[Cosacita]

Den var veldig fin!

 

[Agnete]

Jeg har aldri telefonen tilgjengelig når jeg henter/leverer. Har begynt å "glemme" den når jeg leker med barna hjemme også. Føles helt fantastisk å legge den vekk!
Hadde jeg vært barn og sett meg selv som voksen ville jeg nok ofte følt med mindre viktig enn telefon og PC.. Syns utviklingen verden har tatt er trist!

Nå vet ikke jeg hvordan det egentlig er hos andre, men var det så mye andeledes før? Min mor hadde med bok på lekeplassen, min far avisen, hjemme så strikket mamma, lagde mat, gjorde rent, leste bok og det var mange bøker hun leste. Og var ikke samme meg hvert minutt gjennom dagen, satt ikke å så på meg lekte, var på gulvet med meg hele tiden, leste for meg hele tiden.
Eneste som jeg føler nå er at boka, strikkepinnene og avisen er byttet ut med en skjerm. I vårt hus er vi hverken mer eller mindre fraværende enn det våre foreldre var, men jeg mener det er viktig at barns også leker alene litt
Så jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg leser på mobilen i barnas våknetime, men mobilen blir lagt bort så fort de ønsker kontakt og jeg sitter jo ikke på den i alle dems våknetid
Det er veldig mye fokus på dette nå, jeg vet jo ikke hvordan det er hos andre. Mulig jeg ikke bruker like mye tid som andre, men dette er mine tanker da. Var foreldrene så flinkere før?

 

[Ikke i bruk]

Oj... Det var jammen noe å tenke på..

 

[Minimamma]

Nå vet ikke jeg hvordan det egentlig er hos andre, men var det så mye andeledes før? Min mor hadde med bok på lekeplassen, min far avisen, hjemme så strikket mamma, lagde mat, gjorde rent, leste bok og det var mange bøker hun leste. Og var ikke samme meg hvert minutt gjennom dagen, satt ikke å så på meg lekte, var på gulvet med meg hele tiden, leste for meg hele tiden.
Eneste som jeg føler nå er at boka, strikkepinnene og avisen er byttet ut med en skjerm. I vårt hus er vi hverken mer eller mindre fraværende enn det våre foreldre var, men jeg mener det er viktig at barns også leker alene litt
Så jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg leser på mobilen i barnas våknetime, men mobilen blir lagt bort så fort de ønsker kontakt og jeg sitter jo ikke på den i alle dems våknetid
Det er veldig mye fokus på dette nå, jeg vet jo ikke hvordan det er hos andre. Mulig jeg ikke bruker like mye tid som andre, men dette er mine tanker da. Var foreldrene så flinkere før?

Jeg har kanskje vært bortskjemt i min oppvekst med hjemmeværende mamma (jobbet som dagmamma). Jeg gikk aldri i barnehage, men hadde en engasjert mamma som var der jeg var. Det hørte til sjeldenhetene at hun leste bøker mens vi lekte. Hun lekte ikke med oss til en hver tid, men var tilgjengelig uten at vi måtte "mase" for å få oppmerksomheten.

 

[Beckymams]

Fornuftig spørsmål! D skal jeg forsøke å huske.

 

[Klatremus Lillemann]

Nå vet ikke jeg hvordan det egentlig er hos andre, men var det så mye andeledes før? Min mor hadde med bok på lekeplassen, min far avisen, hjemme så strikket mamma, lagde mat, gjorde rent, leste bok og det var mange bøker hun leste. Og var ikke samme meg hvert minutt gjennom dagen, satt ikke å så på meg lekte, var på gulvet med meg hele tiden, leste for meg hele tiden.
Eneste som jeg føler nå er at boka, strikkepinnene og avisen er byttet ut med en skjerm. I vårt hus er vi hverken mer eller mindre fraværende enn det våre foreldre var, men jeg mener det er viktig at barns også leker alene litt
Så jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg leser på mobilen i barnas våknetime, men mobilen blir lagt bort så fort de ønsker kontakt og jeg sitter jo ikke på den i alle dems våknetid
Det er veldig mye fokus på dette nå, jeg vet jo ikke hvordan det er hos andre. Mulig jeg ikke bruker like mye tid som andre, men dette er mine tanker da. Var foreldrene så flinkere før?

Jeg er litt enig med deg.

Jeg opplevde aldri at mine foreldre var tilgjengelig 24/7 og lekte med meg da jeg var liten.
Vi har snakket mye om det på jobb nå (bhg) og vi sier det samme alle sammen. Dagens barn blir fulgt opp hele tiden, det skal skje noe hele tiden osv.

Jeg opplever faktisk at ungene sliter mer med å leke selv nå, jeg merker det godt på min eldste. For han var vi på hele tiden nesten. Han klarer ikke leke alene.
Jeg fikk alltid beskjed om å finne på noe selv.

 

[Orly]

Jeg er litt enig med deg.

Jeg opplevde aldri at mine foreldre var tilgjengelig 24/7 og lekte med meg da jeg var liten.
Vi har snakket mye om det på jobb nå (bhg) og vi sier det samme alle sammen. Dagens barn blir fulgt opp hele tiden, det skal skje noe hele tiden osv.

Jeg opplever faktisk at ungene sliter mer med å leke selv nå, jeg merker det godt på min eldste. For han var vi på hele tiden nesten. Han klarer ikke leke alene.
Jeg fikk alltid beskjed om å finne på noe selv.

Signerer denne. Kan igrunnen ikke huske at hverken mamma eller pappa lekte med meg på gulvet en eneste gang!
Nå passer jeg på å være tilgjengelig da. Ungen står ikke å drar meg i skjørtekanten for å få oppmerksomhet, men jeg prøver å passe på at de lærer seg å leke selv.
Men er veldig viktig å pakke vekk telefonen da. Man blir fort oppslukt!

 

[Agnete]

Jeg har kanskje vært bortskjemt i min oppvekst med hjemmeværende mamma (jobbet som dagmamma). Jeg gikk aldri i barnehage, men hadde en engasjert mamma som var der jeg var. Det hørte til sjeldenhetene at hun leste bøker mens vi lekte. Hun lekte ikke med oss til en hver tid, men var tilgjengelig uten at vi måtte "mase" for å få oppmerksomheten.

Hvem har sagt at min mor ikke var engasjert? Det var hun men hadde ikke oppmerksomheten på meg hvert minutt, hver time aldri mast om oppmerksomheten hennes. Mine barn må heller ikke mase om oppmerksomheten min selv om jeg sitter på sofaen mens de leker på gulvet. Er det å lese ensbetydende med å ikke være en engasjert mor? Er det riktig for barna at mor sitter 24 timer å holde barna i hånda? Skal ikke barn utforske litt på egenhånd?

 

[Agnete]

Jeg er litt enig med deg.

Jeg opplevde aldri at mine foreldre var tilgjengelig 24/7 og lekte med meg da jeg var liten.
Vi har snakket mye om det på jobb nå (bhg) og vi sier det samme alle sammen. Dagens barn blir fulgt opp hele tiden, det skal skje noe hele tiden osv.

Jeg opplever faktisk at ungene sliter mer med å leke selv nå, jeg merker det godt på min eldste. For han var vi på hele tiden nesten. Han klarer ikke leke alene.
Jeg fikk alltid beskjed om å finne på noe selv.

Det jeg opplever også, barna skal aktiveres gjennom hele dagen. Jeg tror barn blir stresset av det, har mer tro på at barn blir roligere av å "kjede" seg litt

 

[Mamsemoms]

Det er mer fokus på relasjoner mellom barn og voksne nå enn da jeg var barn. Sjeldent mamma lekte MED meg på en måte, men hun var flink til å legge til rette for lek

 

[Lillesnille:)]

Morsomt spørsmål jeg aldri har tenkt på.. Hmmm. Jeg tror jeg hadde likt meg

 

[Minimamma]

Hvem har sagt at min mor ikke var engasjert? Det var hun men hadde ikke oppmerksomheten på meg hvert minutt, hver time aldri mast om oppmerksomheten hennes. Mine barn må heller ikke mase om oppmerksomheten min selv om jeg sitter på sofaen mens de leker på gulvet. Er det å lese ensbetydende med å ikke være en engasjert mor? Er det riktig for barna at mor sitter 24 timer å holde barna i hånda? Skal ikke barn utforske litt på egenhånd?

Har ikke sagt at din mor ikke er/var engasjert Det kan jeg ikke uttale meg om. Men min mamma var det, og det betyr selvsagt ikke at hun satt oppå hodene våre til enhver tid. For vi lekte utrolig nok best alene Tror nok alle mødre er engasjert i barna sine, enten det er lek eller alvor

 

[Sylvanas]

Nå vet ikke jeg hvordan det egentlig er hos andre, men var det så mye andeledes før? Min mor hadde med bok på lekeplassen, min far avisen, hjemme så strikket mamma, lagde mat, gjorde rent, leste bok og det var mange bøker hun leste. Og var ikke samme meg hvert minutt gjennom dagen, satt ikke å så på meg lekte, var på gulvet med meg hele tiden, leste for meg hele tiden.
Eneste som jeg føler nå er at boka, strikkepinnene og avisen er byttet ut med en skjerm. I vårt hus er vi hverken mer eller mindre fraværende enn det våre foreldre var, men jeg mener det er viktig at barns også leker alene litt
Så jeg har ikke dårlig samvittighet fordi jeg leser på mobilen i barnas våknetime, men mobilen blir lagt bort så fort de ønsker kontakt og jeg sitter jo ikke på den i alle dems våknetid
Det er veldig mye fokus på dette nå, jeg vet jo ikke hvordan det er hos andre. Mulig jeg ikke bruker like mye tid som andre, men dette er mine tanker da. Var foreldrene så flinkere før?

Min mamma var som regel opptatt med noe samtidig som hun snakket med meg. Ofte kunne hun være litt i egne tanker, stå med ryggen til mens hun skrelte poteter, plutselig gå sin vei for å hente noe mens jeg var midt i en setning osv. Og om hun til nøds la ting fra seg så var det tydelig at hun ikke følte hun hadde tid til dette. Jeg er helt enig med deg om at barn ikke trenger å ha oppmerksomhet hele tiden, og vil legge til at jeg er veldig opptatt av viktigheten av full oppmerksomhet når man gir barna tid. Jeg tok skade av å hele tiden føle meg i veien. Det var ikke tid til meg, alle samtaler der min mor ikke var opptatt med noe var preget av utålmodighet. Halv oppmerksomhet kan være mer sårende enn å få høre at man må vente. Kvalitet over kvantitet. Å legge bort mobilen når man gir oppmerksomhet, og ha ro i kropp og sinn, gir barna så utrolig mye mer enn vi ofte tenker over.

 

[Lille hemmelighet:)]

Synes det er en vanskelig middelvei. Jeg er flink å leke med datteren min på 2. Men hun er også utrolig flink til å leke selv. Kan holde på lenge. Også en time eller to. Men får dårlig samvittighet når det blir for mye vasking, matlaging osv når hun ønsker kontakt
For mye må jo gjørs uansett da blir det ofte tv eller ipad en stund. Mine foreldre var flinke til å leke med oss men husker de så fotball kamp. Var ute på dat, syforeninga osv så vi hadde barnevakt. I dag skal barn følges opp litt for mye. Er helt enig med det som blir sagt over her.

 

[junibaby15]

I en travel hverdag møter et skilt meg i barnehagen hver morgen. Det er så fint og så treffende at jeg deler det her:

Hva ville barnet du en gang var, tenkt om den voksene du er i dag?


Det får meg alltid til å pakke mobilen langt vekk når jeg henter i barnehagen og være til stedet. Tiden flyr så fort <3

Trenger jo ikke bare å handle om din tilstedeværelse, eller manglende sådan. Jeg tenker på hvordan jeg reagerer sammenlignet med hvordan min mamma reagerte når jeg var liten. Kjefter jeg mer og oftere? Er jeg mere stressa?

 

[Mamsemoms]

Trenger jo ikke bare å handle om din tilstedeværelse, eller manglende sådan. Jeg tenker på hvordan jeg reagerer sammenlignet med hvordan min mamma reagerte når jeg var liten. Kjefter jeg mer og oftere? Er jeg mere stressa?

Det får deg til å tenke Tilstedeværelse er det første jeg tenker på, men det kan bety hva som helst annet også.