Hei, jenter.
I dag har jeg hørt på sangen "Precious Child" av Karen Taylor Good over og over igjen.
Det får meg til å tenke. Jeg ser på barna mine og sukker i forelskelse. Det har alltid manglet noe med meg, og jeg fant den biten i mine barn.
Sangen jeg har hørt på får meg til å tenke på dere som har mistet barnet sitt.. Det river i hjertet å tenke på dere.
Jeg kan ikke forstå smerten dere må ha gått igjennom, men jeg kan forestille meg det, i og med at jeg tross alt er mamma.
Min beste venninne ble myrdet i 2010. Mammaen hennes kommer aldri til å klare å fylle det hullet som ble dannet.
Jeg vil bare si hvor medfølelse jeg har for dere. Det er slett ikke meningen å røske i gamle sår, men jeg vil bare bruke denne tråden til å hylle dere. Dere har gått igjennom det mest unaturlige som finnes, nemlig å miste et barn.
Dere er sterke og vakre. Barnet deres er med dere og ser over dere. De er i luften du puster, de er i tårene du gråter, de er i energien i smilet ditt, de er i refleksjonen i vannet og lyset fra solen. De bor for alltid i dere.
Jeg har lyst å gi dere alle en klem. Det er så urettferdig og sårt.
Dere mistet det mest dyrebare her i livet, men dere er sterke og fortsetter å følge deres drømmer. Dere har hevet hodet og tatt de tunge skrittene videre.
Dere er beundringsverdige, sterke og vakre. Jeg ønsker dere en lys fremtid der dere kan se tilbake på hendelsen uten å gråte av sorg, men å smile av glede fordi dere hadde det vakreste som finnes.
I dag har jeg hørt på sangen "Precious Child" av Karen Taylor Good over og over igjen.
Det får meg til å tenke. Jeg ser på barna mine og sukker i forelskelse. Det har alltid manglet noe med meg, og jeg fant den biten i mine barn.
Sangen jeg har hørt på får meg til å tenke på dere som har mistet barnet sitt.. Det river i hjertet å tenke på dere.
Jeg kan ikke forstå smerten dere må ha gått igjennom, men jeg kan forestille meg det, i og med at jeg tross alt er mamma.
Min beste venninne ble myrdet i 2010. Mammaen hennes kommer aldri til å klare å fylle det hullet som ble dannet.
Jeg vil bare si hvor medfølelse jeg har for dere. Det er slett ikke meningen å røske i gamle sår, men jeg vil bare bruke denne tråden til å hylle dere. Dere har gått igjennom det mest unaturlige som finnes, nemlig å miste et barn.
Dere er sterke og vakre. Barnet deres er med dere og ser over dere. De er i luften du puster, de er i tårene du gråter, de er i energien i smilet ditt, de er i refleksjonen i vannet og lyset fra solen. De bor for alltid i dere.
Jeg har lyst å gi dere alle en klem. Det er så urettferdig og sårt.
Dere mistet det mest dyrebare her i livet, men dere er sterke og fortsetter å følge deres drømmer. Dere har hevet hodet og tatt de tunge skrittene videre.
Dere er beundringsverdige, sterke og vakre. Jeg ønsker dere en lys fremtid der dere kan se tilbake på hendelsen uten å gråte av sorg, men å smile av glede fordi dere hadde det vakreste som finnes.
Det er uvirkelig og en evig sorg, og det er bare godt at noen snakker om det eller føler med oss når vi ellers føler at alle rundt oss glemmer etterkvart!
