Jeg vil veldig gjerne fortelle dere en ting.
ikke gå å vær redd. ikke gå å tenk at, hva om? hva om jeg mister? hva om h*n er syk. hva om jeg ikke får beholde babyen min.
Det eneste dere oppnår med det, er å bryte dere selv ned. dere går glipp av mye glede og spenning.
vi får ofte høre at det er lurt å vente med å fortelle venner og familie, i tilfelle noe skulle skje.
ikke kjøpe inn utstyr i tilfelle noe skulle skje.
hvorfor?
fordi da er det så grusomt å skulle fortelle om tapet.
fordi da er det så grusomt å pakke vekk utstyret.
når man til slutt sitter der. med det største tapet man noen gang har hatt.... man er helt knust.
Da skal jeg love dere at dere ikke angrer på det dere har kjøpt eller de dere har fortalt. det er bageteller.
og du blir ikke mer lei deg bare fiordi du lot kropp og hode glede seg og forvente.
du blir ikke mindre lei deg fordi du gikk å ventet på at noe galt skulle skje.
du blir knust. uansett hvordan du har brukt ukene frem til den dagen.
og når du sitter der helt knust. da er det innmari godt å ha støtte fra familie og venner.
jeg vil nesten gå så langt som å si det er livsviktig. det er ikke sikkert du er av typen som snakker så dypt med famile. jeg er ikke det. så på den måten trengte jeg dem ikke. men det var godt at dem viste og vet. sånn at de ikke begynner å forvente ting fra meg. de skjønner jeg er sliten, de skjønner de ikke skal mase om småsøsken. jeg kan få lov å ta ting i mitt tempo.
og klærne jeg kjøpte.... gud som jeg elsker de klærne.
jeg gikk å var redd. venta på at noe skulle skje. så skjedde det. så istede for å ha det vondt fra den dagen det skjedde, hadde jeg det vondt fra jeg fikk positiv test.
ikke gå å ha det vondt i flere uker eller måneder for noe som KAN skje og som mest sansylig aldri skjer!
jeg vikk vite at jeg var 1 av 10 000. er det verdt å gå å være redd for noe som er så lite sansynlig?
KOS DERE!!! Det som skjer, det skjer. men ikke la noe som ikke har skjedd, styre livet deres
Så får jeg prøve å leve etter mine egne råd jeg også ;P
ikke gå å vær redd. ikke gå å tenk at, hva om? hva om jeg mister? hva om h*n er syk. hva om jeg ikke får beholde babyen min.
Det eneste dere oppnår med det, er å bryte dere selv ned. dere går glipp av mye glede og spenning.
vi får ofte høre at det er lurt å vente med å fortelle venner og familie, i tilfelle noe skulle skje.
ikke kjøpe inn utstyr i tilfelle noe skulle skje.
hvorfor?
fordi da er det så grusomt å skulle fortelle om tapet.
fordi da er det så grusomt å pakke vekk utstyret.
når man til slutt sitter der. med det største tapet man noen gang har hatt.... man er helt knust.
Da skal jeg love dere at dere ikke angrer på det dere har kjøpt eller de dere har fortalt. det er bageteller.
og du blir ikke mer lei deg bare fiordi du lot kropp og hode glede seg og forvente.
du blir ikke mindre lei deg fordi du gikk å ventet på at noe galt skulle skje.
du blir knust. uansett hvordan du har brukt ukene frem til den dagen.
og når du sitter der helt knust. da er det innmari godt å ha støtte fra familie og venner.
jeg vil nesten gå så langt som å si det er livsviktig. det er ikke sikkert du er av typen som snakker så dypt med famile. jeg er ikke det. så på den måten trengte jeg dem ikke. men det var godt at dem viste og vet. sånn at de ikke begynner å forvente ting fra meg. de skjønner jeg er sliten, de skjønner de ikke skal mase om småsøsken. jeg kan få lov å ta ting i mitt tempo.
og klærne jeg kjøpte.... gud som jeg elsker de klærne.
jeg gikk å var redd. venta på at noe skulle skje. så skjedde det. så istede for å ha det vondt fra den dagen det skjedde, hadde jeg det vondt fra jeg fikk positiv test.
ikke gå å ha det vondt i flere uker eller måneder for noe som KAN skje og som mest sansylig aldri skjer!
jeg vikk vite at jeg var 1 av 10 000. er det verdt å gå å være redd for noe som er så lite sansynlig?
KOS DERE!!! Det som skjer, det skjer. men ikke la noe som ikke har skjedd, styre livet deres
Så får jeg prøve å leve etter mine egne råd jeg også ;P
Men då gjekk eg med magesmerter frå positiv test og spotting før/el få dagar etter test så då hadde eg ein dårlig følelse. Denne gongen har eg ingen vondter, berre veldig trøtt og sliten. Noko eg ser som eit positivt tegn og no klarar eg å tenke positivt stort sett heile tida. I alle fall enn så lenge