Til dere med planlagt KS eller planlagt igangsetting

[Nøttespire]

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hvorfor - og hvordan - dere «får» det?
Selv ble jeg satt igang i uke 38 sist, fødselen gikk veldig raskt(1t 20m) - og jeg har så angst for å ikke nå frem til sykehuset, at jeg så fæl som jeg er, nesten «ønsker» at jeg skal få en truende svangerskapsforgiftning igjen slik at jeg blir satt igang… etter forrige fødsel, og oversikten på den, så sier alle på føden, gyn-avd og jordmor at hvis vannet går er det bare å «dra, og ringe føden etterpå» og «ringe ambulansen og møte den» og «har du tenkt på hjemmefødsel?».. dette her stresser meg veldig når jeg har helt angst (PÅ EKTE) for å føde på annet enn sykehus på grunn av litt bagasje jeg har.. jeg er virkelig livredd for å ikke ha fagfolk der, for å ikke ha apparater tilgjengelig hvis noe skulle skje, at ting ikke går som det skal osv… jeg skulle VIRKELIG ønske at jeg kunne få planlagt igangsetting, men jeg tror virkelig det er snakk om nåløyet som får det innvilget på grunn av denne teite begrunnelsen, så jeg har ikke snakket med jordmor om det enda.

 

[Mammi3]

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hvorfor - og hvordan - dere «får» det?
Selv ble jeg satt igang i uke 38 sist, fødselen gikk veldig raskt(1t 20m) - og jeg har så angst for å ikke nå frem til sykehuset, at jeg så fæl som jeg er, nesten «ønsker» at jeg skal få en truende svangerskapsforgiftning igjen slik at jeg blir satt igang… etter forrige fødsel, og oversikten på den, så sier alle på føden, gyn-avd og jordmor at hvis vannet går er det bare å «dra, og ringe føden etterpå» og «ringe ambulansen og møte den» og «har du tenkt på hjemmefødsel?».. dette her stresser meg veldig når jeg har helt angst (PÅ EKTE) for å føde på annet enn sykehus på grunn av litt bagasje jeg har.. jeg er virkelig livredd for å ikke ha fagfolk der, for å ikke ha apparater tilgjengelig hvis noe skulle skje, at ting ikke går som det skal osv… jeg skulle VIRKELIG ønske at jeg kunne få planlagt igangsetting, men jeg tror virkelig det er snakk om nåløyet som får det innvilget på grunn av denne teite begrunnelsen, så jeg har ikke snakket med jordmor om det enda.

Hadde jeg vært deg ville jeg hørt med jordmor om henvisning til sykehus for fødselssamtale. Jeg er ikke noe ekspert på området, men ut i fra det du skriver har du en god grunn til å ønske igangsettelse. Håper dere finner en god løsning som føles trygg for deg.

 

[Kka]

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hvorfor - og hvordan - dere «får» det?
Selv ble jeg satt igang i uke 38 sist, fødselen gikk veldig raskt(1t 20m) - og jeg har så angst for å ikke nå frem til sykehuset, at jeg så fæl som jeg er, nesten «ønsker» at jeg skal få en truende svangerskapsforgiftning igjen slik at jeg blir satt igang… etter forrige fødsel, og oversikten på den, så sier alle på føden, gyn-avd og jordmor at hvis vannet går er det bare å «dra, og ringe føden etterpå» og «ringe ambulansen og møte den» og «har du tenkt på hjemmefødsel?».. dette her stresser meg veldig når jeg har helt angst (PÅ EKTE) for å føde på annet enn sykehus på grunn av litt bagasje jeg har.. jeg er virkelig livredd for å ikke ha fagfolk der, for å ikke ha apparater tilgjengelig hvis noe skulle skje, at ting ikke går som det skal osv… jeg skulle VIRKELIG ønske at jeg kunne få planlagt igangsetting, men jeg tror virkelig det er snakk om nåløyet som får det innvilget på grunn av denne teite begrunnelsen, så jeg har ikke snakket med jordmor om det enda.

Jeg skal på samtale om planlagt igangsetting før termin på onsdag. Får se hvordan det går. Men grunnlaget for samtalen er to tidligere raske fødsler, 25 min til sykehus, litt store barn (3900 født i uke 39) og vanskelig skulderforløsning sist. Så for å unngå risiko for prehospital risikofødsel, håper jeg å bli satt i gang rundt uke 38.

Men jeg vil bare si en ting til deg som er redd for å føde en annen plass enn sykehus. Nå vet jeg ingenting om hvor du bor og hvordan beredskapen er der. Men jeg jobber selv i ambulansen å har vært med på en hel del fødsler utenfor sykehus. Og en ting som stortsett er tilfelle er at raske fødsler sjelden er kompliserte. Finnes såklart unntak, men en rask fødsel er i utgangspunktet en ukomplisert fødsel. I tillegg føder du ikke uten fagfolk til stedet. Ambulansepersonell har opplæring i fødselshjelp, veldig grunnleggende, men den er tilstede. Vi har også utstyr for førstehjelp, fram til man kommer til sykehus. Og vi rykker som hovedregel ikke ut aleine på fødsel. Jordmor vil bli varslet (her kan jo geografiske forskjeller være store, og jeg kan ikke garantere for hvordan det i praksis fungerer der du bor), her tar vi med oss jordmor fra sykehuset. Legevakt blir varsler og luftambulanse for å sikre kompetanse til å håndtere både normale fødsler og eventuelle komplikasjoner hos både mor og barn. Jeg har og ser hos mine kolleger stjerner i øynene når vi får delta på fødsler. Og mange av de som føder med oss til stedet ønska det ikke sånn, men så blir det sånn, så er de fornøyde med det og. Og vi svever på skyer noen dager

Når det er sakt synes jeg du skal ta det opp med jordmor. Mitt grunnlag er ikke langt fra ditt og mi jordmor var helt klar på at en time til samtale på sykehuset var en kjempeidé. Håper du finner utav det og blir hørt i din bekymring

 

[Advokato]

Av ren nysgjerrighet, så lurer jeg på hvorfor - og hvordan - dere «får» det?
Selv ble jeg satt igang i uke 38 sist, fødselen gikk veldig raskt(1t 20m) - og jeg har så angst for å ikke nå frem til sykehuset, at jeg så fæl som jeg er, nesten «ønsker» at jeg skal få en truende svangerskapsforgiftning igjen slik at jeg blir satt igang… etter forrige fødsel, og oversikten på den, så sier alle på føden, gyn-avd og jordmor at hvis vannet går er det bare å «dra, og ringe føden etterpå» og «ringe ambulansen og møte den» og «har du tenkt på hjemmefødsel?».. dette her stresser meg veldig når jeg har helt angst (PÅ EKTE) for å føde på annet enn sykehus på grunn av litt bagasje jeg har.. jeg er virkelig livredd for å ikke ha fagfolk der, for å ikke ha apparater tilgjengelig hvis noe skulle skje, at ting ikke går som det skal osv… jeg skulle VIRKELIG ønske at jeg kunne få planlagt igangsetting, men jeg tror virkelig det er snakk om nåløyet som får det innvilget på grunn av denne teite begrunnelsen, så jeg har ikke snakket med jordmor om det enda.

Jeg har ingen erfaring med planlagt noe, men regner sterkt med at du vil få en plan i hvertfall i samtale med fødselslege. Enten planlagt igangsetting, innlosjering på sykehushotell i tiden før etc! Bare ikke legg noe under en stol, vær fullstendig ærlig og ikke underdriv dine egne følelser. Aldri! Heller overdriv, er alltid litt råd!

 

[Advokato]

Jeg skal på samtale om planlagt igangsetting før termin på onsdag. Får se hvordan det går. Men grunnlaget for samtalen er to tidligere raske fødsler, 25 min til sykehus, litt store barn (3900 født i uke 39) og vanskelig skulderforløsning sist. Så for å unngå risiko for prehospital risikofødsel, håper jeg å bli satt i gang rundt uke 38.

Men jeg vil bare si en ting til deg som er redd for å føde en annen plass enn sykehus. Nå vet jeg ingenting om hvor du bor og hvordan beredskapen er der. Men jeg jobber selv i ambulansen å har vært med på en hel del fødsler utenfor sykehus. Og en ting som stortsett er tilfelle er at raske fødsler sjelden er kompliserte. Finnes såklart unntak, men en rask fødsel er i utgangspunktet en ukomplisert fødsel. I tillegg føder du ikke uten fagfolk til stedet. Ambulansepersonell har opplæring i fødselshjelp, veldig grunnleggende, men den er tilstede. Vi har også utstyr for førstehjelp, fram til man kommer til sykehus. Og vi rykker som hovedregel ikke ut aleine på fødsel. Jordmor vil bli varslet (her kan jo geografiske forskjeller være store, og jeg kan ikke garantere for hvordan det i praksis fungerer der du bor), her tar vi med oss jordmor fra sykehuset. Legevakt blir varsler og luftambulanse for å sikre kompetanse til å håndtere både normale fødsler og eventuelle komplikasjoner hos både mor og barn. Jeg har og ser hos mine kolleger stjerner i øynene når vi får delta på fødsler. Og mange av de som føder med oss til stedet ønska det ikke sånn, men så blir det sånn, så er de fornøyde med det og. Og vi svever på skyer noen dager

Når det er sakt synes jeg du skal ta det opp med jordmor. Mitt grunnlag er ikke langt fra ditt og mi jordmor var helt klar på at en time til samtale på sykehuset var en kjempeidé. Håper du finner utav det og blir hørt i din bekymring

Dette er det koseligste jeg har lest på lenge Dere ambulansearbeidere er superhelter!!!

 

[Kka]

Dette er det koseligste jeg har lest på lenge Dere ambulansearbeidere er superhelter!!!

Dette er det koseligste JEG har lest på lenge! Takk

 

[68Fastback]

Min forrige fødsel ble satt igang på termin, fordi jeg ville ha «full» kontroll og være på sykehus hvis babyen var like stor som forrige. (Han var 5kg..) Det gikk helt fint altså, men da min yngste datter ble estimert til å være ca 4kg i uke 38 fikk jeg innvilget igangsetting på termin
Jeg tenker du har god grunn til å bli satt igang, om du ønsker det

 

[Snublesmurfen]

Jeg får planlagt KS 11 dager før terminz pga 2 KS tidligere. Akutt med etter komplisert inngsnssettning med førstemann, haste planlagt med nummer 2, da jeg ble veldig dårlig av astmaen min 2 uker før termim og litt pga d som skjedde første gang. Jeg rakk ikke komme ut av sykehuset engang med nummer 2, før de sier til meg : neste fødsel blir automatisk KS
Allerede på første kontroll i uke 8 i dette svangerskapet, fikk jeg beskjed om at jeg MÅ ha planlagt KS, da livmoren min ikke vil tåle påkjenningen d er å føde pga tidligere KS. Er litt gøy å kunne ha nedtelling til lillebror kommer, og vite nøyaktig når vi får se han

 

[Endelig!!!]

Jeg er enig med andre her om at det burde være mulg for deg å få en fødselsforberedene samtale. Du skal ikke gå rundt og være engstelig fra nå og helt frem til fødsel - det er ikke bra for deg eller babyen, og da kan du sikkert få litt mer informasjon rundt de utsagnene som skremmer deg så fælt og bli tryggere.

Når jeg har lest/hørt de samme tingene - at man må komme seg av gårde med én gang hvis vannet går - så har ikke det gjort med redd for å ikke nå frem til sykehus i tide. Jeg har null ønske om å føde hjemme, men det er min forståelse at selv ved styrtfødsler så går det sjelden fullt så fort at du risikerer å føde på gulvet hjemme. Og etter en samtale for bare to dager siden med en som opplevde nettopp at vannet gikk helt uventet (1 måned før termin) er jeg også enda mer beroliget da hun fortalte at dersom man har behov for taxi i en slik situasjon, så har de rutiner på å prioritere kvinner i fødsel og sende en bil umiddelbart, så kan man evt møte ambulanse på veien. Denne personen tok taxien helt til sykehuset og ble møtt av personale utenfor.

Om man har en sterk iboende frykt rundt dette, så hjelper det ikke nødvendigvis med slike anekdoter, men jeg tenkte det kunne være greit å høre at ting kan hå veldig ukomplisert for seg selv om det går fort og kommer uventet. For selv med dato for igangsetting så kan jo ting skje tidligere, selv om det ikke er så ofte. Og nettopp derfor er viktig at du ikke blir gående med dette alene

 

[_Konstanse_]

Endelig beslutning blir tatt i uke 36 hos meg, men ligger an til igangsetting i uke 38 pga høyt stoffskifte. Jeg støtter de andre her som sier: sørg for å få en samtale med sykehuset om det, og sørg for å få med all "baggasje". Tilrettelegging for at du kommer til ønsket sykehus pga komplikasjoner ved tidligere svangerskap/fødsler kan jo være et argument i seg selv.

 

[Hsn92]

Jeg får planlagt keisersnitt etter en tøff fødsel i 2010 som endte med tredjegrads ruptur hos meg.. så pga det og risiko for enda mer varige skader ved en vaginal fødsel får jeg planlagt keisersnitt.