De fleste mener nok godt med å gi råd, men det handler litt om hvordan det formidles. Samtidig bør folk forstå at kunnskap er i stadig utvikling, og hvilke råd de fikk da de var gravide/fikk barn ikke nødvendigvis er de samme som i dag.
Under hele graviditeten har jeg fått råd og både det ene og det andre, blant annet hvilke matvarer jeg kan og ikke kan spise. Råd som er basert på kunnskap fra 5-10 år tilbake i tid. De fleste mener nok godt, men jeg forholder meg til hva myndigheten sier i dag. Og når jeg følger det "slavisk" så er det selvfølgelig også noen som mener at jeg er fanatisk, for de hadde jo tross alt spist disse tingene da de var gravide og allikevel fått friske barn.
Deretter får man høre hvordan fødselen er. Helt jævlig, selvfølgelig. Er det rart flere og flere får angst for å føde??
Og deretter må jeg forberede meg på en tøff barselperiode, vanskeligheter med amming, samt søvnløse netter.
Deretter skal folk fortelle meg hva jeg kan og ikke kan spise når jeg ammer (hva barnet reagerer på og ikke reagerer på, uten at de vet noe om hva min baby reagerer på). Og så er det noen som insisterer på at jeg for all del ikke må bruke engangs våtservietter i rumpa på babyen, men bruke vaskekluter. Og jeg må ikke bruke badeolje i badevannet, for da vil ikke huden til babyen selv produsere fuktighet. Og jeg må absolutt være med på babysvømming, slik at motorikken til babyen blir bedre. Og jeg må lage barnematen selv, fordi det man får kjøpt i butikken er ikke bra nok. Og jeg må for all del ikke lese bøker om barneoppdragelse, for det er noe jeg må finne ut av selv (til tross for at det kan være en mulighet for å lære et triks eller to fra noen som har lang erfaring).
For meg er det forskjell på å gi "gode" råd og det å dele sin egen erfaring... Jeg vil veldig gjerne høre masse om andres erfaring, og plukke opp det jeg tenker kan være nyttig for meg og min baby. Men jeg vil gjerne slippe å høre hvordan andre mener jeg bør leve livet mitt, hvordan jeg bør stelle babyen min, hvordan jeg bør amme og hvor lenge.
liker å være forberedt...og heller bli positivt overrasket. Men jeg irriterte meg over de som slaktet mine tanker rundt hvordan jeg ville gjøre ting, med å si "det er ikke så enkelt, bare vent å se" bare fordi de selv ikke fikk det til og måtte gå tilbake på prinsippene sine.
